Grimstad Adressetidende dekker Grimstad kommune, og bare den. Det er Sørlandets tredje største by, stadig i vekst, med en universitetscampus med over 3.000 studenter og et allsidig næringsliv. Blant annet som følge av gründere fra universitetet og symbioser mellom næring og teknologifag på campus.
Adressa – eller GAT blant de yngre etter nettadressen – har preget byen siden 1856, og det gjør vi fortsatt. Vårt mål er fortsatt å være nummer 1 på hjemmebane, også digitalt.
Den digitale andelen øker, og det gjør også rekkevidden på nett. Vi så resultater av en enda mer målrettet innsats digitalt i 2023.
Offisielle lesertall Medietall.no) målte GAT til 8.135 digitale lesere i 3. kvartal 2023, mot 5.800 i 2/2022. Også rekkevidden totalt økte fra 11.100 (2/22) til 12.300 (3/23).
Grimstad Adressetidende
Samlet opplag:
Utgiversted: Grimstad
Daglige lesere totalt:
Daglige lesere på nett:
Daglige lesere på mobil:
Papirutgave: Tirsdager-torsdager-lørdager.
Redaksjonelle årsverk: 7,5
Antall sider produsert: 4100
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 90/10
Antall lederartikler: Ca. 70
Antall kommentarer: 10
Antall leserinnlegg på nett: Ca. 400
Antall refuserte leserinnlegg: Ca. 20*
Antall gjestekommentarer: Ca. 20
Antall kronikker: Ca. 5–10
*Vi prioriterer kun lokale innlegg, og blant dem refuserer vi innlegg som ikke tilfører debatten noe, som har en upassende form og/eller bryter med VVP. Innlegg fra riksaktører brukes kun hvis de har innhold som er lokalt relevant.
Mål og prioriteringer:
Avdekke kritikkverdige forhold, ta opp saker til enkeltmennesker, informere bredt om det som skjer og være kanalen der folk deler sine meninger om lokalsamfunnet. I sum ønsker vi å være en samlende arena og oppbyggelig kraft for byen.
Jo flere abonnenter vi har, jo sterkere står vi til å klare disse oppgavene.
Vi har systematisk jobbet med enkeltmenneskers historier, og da gjerne deres erfaringer med myndighetenes antatt kritikkverdige behandling.
Et eksempel er saken der to unge kvinner under kommunal omsorg ble utsatt for vold. En mannlig ansatt er politianmeldt og etterforsket. Vi hadde søkelys på kommunens systemer, rutiner og håndtering av saken. En av kvinnene har ikke språk, det andre i liten grad. Vi har derfor snakket med foreldre og verge, i tillegg til offisielle kilder, for å avdekke historien.
I 2023 har vi hatt økt oppmerksomhet på live-video. På valgkvelden sendte vi for første gang direkte fra de fleste valgvakene, altså ute på location. Med godt resultat.
Vi har prioritert å ta opp saker til enkeltmennesker som har en viktig historie å fortelle, og som belyser aktuelle temaer i samfunnsdebatten. Det vil vi fortsette å utvikle.
Avisens samfunnsrolle
Vi ønsker å undersøke ulike sider av store samfunnssaker og trender, og gjerne også med et annet perspektiv enn «hovedstrømmen».
Vi har hatt flere saker med enkeltpersoner som har kritisert kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Planer om en storstilt utbygging av Torskeholmen, som ligger midt i havnebassenget, var nok den mest omtalte lokale saken, også i 2023. Det har vært mange innlegg på nett og papir.
Det er åpenbart at utbyggingsplanene på en holme midt i havneområdet treffer en nerve hos mange grimstadfolk. Motstanderne viser et sterkt engasjement, mens flertallet i kommunestyret vil ha utbyggingen.
Avisen har sagt sin mening på lederplass: Vi ønsker utvikling, men ingen hemningsløs utbygging som ikke tar hensyn til byens historiske særpreg. Vi har også vært kritiske til selve prosessen.
Priser
Vi fikk ingen priser i 2022.
Journalistfaglig utvikling
Vi har hatt faglige møter med ressurspersoner fra konsernet.
Vi deltok på et dagsseminar i regi av Sol.no. Det har bidratt til at rundt 20 av våre saker er blitt profilert på en nasjonal plattform og gitt oss mye trafikk.
Vi har daglige morgenmøter der vi diskuterer produktet, og løfter opp aktuelle problemstillinger.
Etikk
Vi hadde ingen saker i Pressens Faglige Utvalg i 2023.
Kilder
Vi har som konkret føring i vårt daglige journalistiske arbeid å ha variasjon i kildeutvalg, for uten dette blir det mange menn og gjengangere. Produktet blir bedre med flere forskjellige stemmer: Det gjelder kjønn, alder og bakgrunn.
Mest leste saker
Dette er våre mest leste saker i 2023:
1. Petter N. Toldnæs er død: – Det er en stor sorg i kommunen
72.935 artikkelvisninger
2. Da Anita mistet mannen, visste hun hva hun ville jobbe med
65.842 artikkelvisninger.
3. Fant død person – var savnet mann
49.107 artikkelvisninger
4. Arnardo leverte sirkusmagi nok en gang
39.437 artikkelvisninger
5. Folk går rett forbi meg på gata
37.626 artikkelvisninger
Årets beste bilder
Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2022. Se galleriet lenger oppe i rapporten.
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2023 – ikke i prioritert rekkefølge:
Datteren vår var full av blåmerker: – Det føles som er mareritt
Dette var bare en av rundt 15 saker om saken der en mannlig pleier ble etterforsket for vold mot to hjelpetrengende unge kvinner under kommunal omsorg.
Leverte flere hundre underskrifter for å løfte sin sak
Dette er historien om Hege Sandnes som vi har fulgt gjennom flere år. Hun bodde i 17 år på sykehjem sammen med sin mor. Nå har hun i lang kjempet for å få BPA.
Utsatt for blikking. Siden har hun grudd seg til å gå på skolen
Uthengt på nett: – Jeg trodde ikke dette kunne skje meg
Disse to ovennevnte sakene handler om vår tids mobbing. Undersøkelser på skolene i Grimstad viser at det er flere hundre barn som føler seg mobbet. Saker om mobbing skaper et stort engasjement.
Se ellers saker som er nevnt under Avisens samfunnsrolle.
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
Jeg viser til redaktørplakaten.
Her er noe av det vesentligste som man må omsette til praksis i sin daglige gjerning som redaktør: Ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten.
Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk. Jeg vil også legge til at en redaktør skal stimulere til en åpen og saklig debatt, og gjerne slippe til stemmer som går på tvers av det de fleste offisielle synspunktene går på.
Redaktøren skal lede redaksjonen, uavhengig av forsøk på påvirkning fra offentlige myndigheter og kommersielle interesse, på en måte som stimulerer til kritisk journalistikk som belyse aktuelle samfunnsproblemer.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
Det er ikke fritt frem for å uttrykke sine meninger i sosiale medier om aktuelle og kontroversielle spørsmål. Det bør og skal våre journalister ikke gjøre. Journalister bør være varsomme med å fremme egne personlige standpunkt. Det vil ofte svekke deres integritet og troverdighet i dekning av saker og hos mulige intervjuobjekter. Like lite som journalister kan være medlem og engasjert i politiske partier, bør de engasjere seg i kontroversielle samfunnsspørsmål eller i interessegrupper utenfor pressen.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
KI kan lette deler av vårt arbeid i redaksjonen. Men inntil man har et bredt og dypt erfaringsgrunnlag, bør alt innhold som er KI-generert sjekkes av journalister mtp fakta og kildebruk. Bruk av KI til å skape innhold kan svekke den journalistiske kvaliteten og ikke minst troverdigheten hos leserne.