– Det var nok helst mannen min som merket det først, smiler Siri Anne Abrahamsen (69).
– For jeg spurte om de samme tingene, og gjentok ofte ting jeg hadde sagt, sier hun om den første tiden.
Nå har hun levd med demenssykdom i et par år.
Hun synes det var tøft å få diagnosen, særlig fordi hun selv har jobbet som sykepleier i mange år, og dermed visste en del om sykdommen.
– Som sykepleier har jeg sett en del med mennesker med demenssykdom. Så det er tungt å vite at jeg har dette. Jeg vet jo hvordan det går til slutt, sier hun.
Bruker lysløypa
Hun er opptatt av å holde seg aktiv. Og på Fevik, hvor hun bor sammen med mannen sin, prøver hun ofte å komme seg ut på tur.
– Jeg bruker lysløypa mye, sier hun.
I tillegg er hun fast elev på Voksenskolen, som er åpen hver tirsdag og torsdag. Der har hun gått fast det siste året.
– Her er det veldig ålreit å være, alle som er her er så positive. Jeg er så glad for å kunne være her, prate og le sammen med de andre, sier hun.
Hun ønsker å vise andre at det går fint an å leve greit med sykdommen.
– Man kan fungere likevel, og ha et godt liv, sier hun.
Fyller fem år
Tirsdag ble det markert at det er fem år siden Voksenskolen åpnet dørene første gang. Det ble feiret med kake og frukt, sammen med med elever, ansatte, Hallfrid Kronheim, leder i Grimstad Demensforening, som også spanderte kaka, og de to som startet opp skolen for fem år siden, Birgitte Nærdal og Berit Westbye.
Nærdal ga seg nylig som demenskoordinator i Grimstad kommune etter 14 år, og har dermed hatt sin siste arbeidsdag. Men tirsdag var hun med og feiret jubileet av skolen. Og hun forklarer hvorfor de valgte å starte opp skolen den gangen.
– Vi ville ha et tilbud til personer med demens i en tidlig fase. Vi hadde hørt om noe lignende tilbud i Stavanger, så vi dro dit for å se. Vi dro også til Ålborg. Og det konseptet vi så der ville vi også gå for, sier Nærdal.
De startet opp med tre elever, og siden den gang har 27 elever deltatt på Voksenskolen.
– Vi har gitt dette tilbudet til stadig flere, sier Nærdal.
– Og for de elevene som har gått her har det vært et viktig tilbud, sier Berit Westbye. Hun er prosjektansvarlig for oppstarten av Voksenskolen.
– Dette har gitt livskvalitet, og forhåpentlig vært med på å ivareta funksjonene de har, og bremse utviklingen, sier Nærdal.
Unikt tilbud
De viser til en av de første konsekvensene ved sykdommen, at personene blir passive, og dermed trekker seg bort fra sosiale sammenhenger.
– Da er det så fint med dette tilbudet, hvor de kan være sammen med mennesker i samme situasjon, dele med hverandre og bakke hverandre opp, sier Nærdal.
Skoledagene startet klokken ni om morgenen og varer til halv tre.
– Vi har startet vår egen modell som ikke fins noen andre steder, sier Nærdal.
I løpet av timene på skolen får elevene kognitiv trening, fysisk aktivitet, ADL-trening, som er dagliglivets aktiviteter, og sosialt samvær.
– Og det unike er at elevene kan gå her så lenge de har utbytte av det, så lenge de mestrer aktivitetene. Når de ikke lenger gjør det, så loser vi dem over til andre aktivitetstilbud i kommunen, sier Nærdal.
Flyttet inn i rektorboligen
Skolen holdt tidligere til i Østerhus, før den flyttet i gamlebygget på Dømmesmoen. Etter nyttår flyttet den inn i den gamle rektorboligen på Dømmesmoen.
Der trives de godt.
– Denne plassen er mer demensvennlig. Den har tilpassede rom, hvilerom, klasserom, kjøkken og spisebord. Den blir mer som et vanlig hjem, sier Westbye.
Torunn Sangvik er en de av dem som har vært elev siden skolen startet.
– Jeg har elsket det fra første dag, sier hun fornøyd.
– Det er en brukerskole, de hjelper hverandre, støtter, utveksle erfaringer. Det er godt for dem å være sammen. De har et godt fellesskap, forklarer Nærdal.
– Dette er en sykdom som du ikke ser at noen har
100 kommuner bruker oppskriften til Birgitte
– Jeg visste det før de ga meg diagnosen
Vil fjerne skam rundt sykdommen
– Jeg var ofte redd for henne og engstet meg veldig