Lesernes mening: Kommunes eller skolens nullvisjon for mobbing kan ha null effekt på resultatene. Når den som blir mobbet ikke blir trodd, svikter det grunnleggende. Mobbingen fortsetter, skaper utrygghet og går på helsa løs, mens mobberen kan fortsette i trygghet.

Jeg skulle ønske at de folkevalgte var mer opptatt av resultater enn visjoner i kampen mot mobbing. Grimstad kommunes administrative ledelse bekrefter arbeid med både planer og organisering, og innrømmer i pedagogiske og generelle vendinger at man ikke er flinke nok. Hvorfor bidrar ikke de folkevalgte i den offentlige debatt om hvor det svikter og hva som må til for å komme mobbingen til livs. Vi må nå både skoleledere, lærere, elever og mobbernes foreldre. De må få se at folkevalgte bryr seg. Det gjør man ikke ved å gjemme seg bak velskrevne dokumenter.

Skolevegring

Når mer enn to prosent av kommunens elever er helt eller delvis borte fra skolen, da er det bare toppen på isfjellet av stor skolevegring - eller for lite «skolenærvær». Men samtidig dokumenterer dette tegn på for lite elevnærvær. Dette illustrerer et skolemiljø som verken er inkluderende nok, eller tar nok på alvor at mobbing ødelegger unges liv.

Så er blant annet en enkeltsak med en 15-åring kommet på bordet. Her hører vi en troverdig historie med spredning av trakassering, løgner og grov uthenging i sosiale medier med mange aktører. Skolen må aldri gi opp å finne de ansvarlige! Dette er en forutsetning for at den mobbede skal oppleve å bli trodd og tatt på alvor, - og for muligheten til å hindre gjentagelse.

Når det foreslås at jenta skal filmes for å få bekreftet opplevelsene, er det ikke bare uetisk, trolig lovstridig, men også et tiltak som mobbeofferet naturlig nok oppleves som mistillit. Det skjer i en sårbar tid hvor det nettopp er tillit som er primærbehovet.

Må få konsekvenser

Dersom skoleledelsen og ansatte har investert i god nok kontakt og tillit til sine elever, skulle det være fullt mulig både å få tilgang til det som er satt ut på sosiale medier og hvem som har medvirket. Og så må det få konsekvenser. Det er læring i feiling. Men det forutsetter erkjennelse fra mobberen, og ikke minst forståelse av alvoret. Mobbing har tatt liv. Men det er alvorlig nok at det går på helse og utdanning løs, med fare for varige konsekvenser.

Uoppklarte, eller dårlig oppfulgte mobbesaker oppleves i virkeligheten som ny mobbing fra de som har overordnet ansvar. Det øker alvoret og svir ekstra, mer enn salt i et åpent sår. Media synes heldigvis våken i slike saker. Men media er satt til å belyse, ikke løse samfunnsproblemer.

Fravær av debatt i det offentlige rom fra de folkevalgte signaliserer tilfredshet utad. Og en nullvisjon skaper liten troverdighet når resultatet er motsatt, slik vi får bekreftet av kommunen. Resultatene avgjør troverdigheten. Og det vil gi en forsterket dårlig signaleffekt dersom de mediapåviste eksempler på svikt ikke blir fulgt opp med suksess.

Saka Maljicaj

nestleder i Partiet Sentrum Agder Øst