Lesernes mening: En lederartikkel i Grimstad Adressetidende 23. juli hadde denne ingressen: «Sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner kjører en massiv kampanje for at våre lokalpolitikere skal si ja til vindkraftutbygging i naturområder. Det bør de ikke svelge.»

Protesterer

Den høyst leseverdige lederen fikk Bård Standal, nestleder i NHOs landsforening med det noe spesiell navnet Fornybar Norge, til å protestere. Det gjorde han under denne tittelen: «Norge trenger mer strøm for å unngå kraftunderskudd». Standals løsning er denne: Mer vindkraft!

Standal bruker Statnett som sannhetsvitne. Statnett har lenge ropt «ulv» på vindkraftbransjens vegne. Høsten 2021 kom Statnett med advarsel om «kraftkrise» allerede i 2026.

Høsten 2022 utsatte Statnett krisen til 2027. Faren for at vi skal gå i svart med det første synes imidlertid ikke direkte overhengende. I 2022 nettoeksporterte vi 12,3 TWh (12 300 000 000 kWh.) I år har vi så langt nettoeksportert 9,9 TWh, noe som er mer enn samlet årsforbruk i Oslo. På årsnivå tilsvarer dette 17 TWh.

Leserinnlegg: Hogne Hongset. Foto: Privat

Økte priser

Men som kjent varierer nedbøren. Kanskje blir det netto import i 2027, som Statnett og «Fornybar Norge» skremmer med! So what? Med den overkapasiteten vi nå har bygd ut/inn av landet, med kablene til Tyskland og England, kan vi importere mange ganger det vi måtte trenge i det tørreste tørrår. Kapasiteten ut/inn er nå ca 75 TWh, mens vi aldri har hatt netto import på mer enn 10 TWh.

Prisen i Sør-Norge settes nå uansett i utlandet, nettopp på grunn av den samme overkapasiteten. Etter hvert som Statnett får bygd flere linjer nord-sør i Norge, får europaprisene også nye motorveier nordover i landet. Til glede for Haga og Standals vindbaroner i «Fornybar Norge». Og til tilsvarende ulempe i form av økte priser på strøm for alle nord for nåværende «prisgrense».

Kommunale pengemaskiner

Utgangspunktet for lederen i Grimstad Adressetidende var denne artikkelen av Åslaug Haga, leder i «Fornybar Norge»: «Nå blir det økt lokal styring over vindkraften». Der forteller Haga at kommunene nå skal få bestemme om det skal bygges nye vindkraftverk, - eller ikke! Og det uten at Staten, som tidligere, kan overkjøre et kommunalt nei. Haga hevder også at vindkraftverk « –er blitt kommunale pengemaskiner». Det skal åpenbart motivere lokalpolitikere til å bli mer positive til nye vindkraftverk.

Bård Standal følger opp sin sjef i sitt innlegg, med miljøargumenter. Han skriver bl.a. dette om nyvinningene på miljøsiden i de nye bestemmelsene: «For å forhindre at utbygging av vindkraft vil føre til store naturødeleggelser, har det blitt krav om bedre miljøkartlegginger.

Utbyggerne må nå blant annet gjennomføre en kartlegging av naturtyper både i planområdet og der veiene til turbinene skal gå, og gi en vurdering av hvordan utbyggingen kan komme til å påvirke naturen i området der anlegget skal bygges.»

Du verden! Det Standal her skriver, forteller først og fremst om hvordan vindkraftutbygging har foregått fram til nå!

Intens kampanje

Det som helt åpenbart er bakgrunnen for Haga og Standals pågående og intense kampanje i mediene for å få flere vindkraftkonsesjoner godkjent raskt, er at de nok ser at moderne kjernekraft seiler opp som en farlig utfordrer for vindbaronene i «Fornybar Norge».

Behovet for mer energi med lave utslipp av CO₂, kombinert med økende bevissthet om at vi må slutte å bygge ned natur unødvendig, gir ny kjernekraft en åpenbar fordel framfor vindkraft.

Det som var urørt natur

Et enkelt eksempel viser dette: De høyesterettsdømte vindkraftverkene Roan og Storheia produserer 1,9 TWh ustabil vindkraft.

De har 151 vindturbiner og 151 oppstillingsplasser på ½ fotballbane hver. I tillegg 12 mil brede veier. De to vindkraftverkene (for)bruker 66 km² areal av det som var urørt natur.

Utfordreren er kjernekraft

Ett kjernekraftverk, for eksempel av typen GE Hitachi BWRX-300, har en årsproduksjon på 2,5 TWh stabil strøm. Kjernekraftverket bruker et areal tilsvarende èn internasjonal fotballarena.

Slike kraftverk kan realiseres i Norge omtrent like raskt som nye vindkraftverk, hvis myndighetene ønsker det.

Lav negativ påvirkning

FN-organisasjonen UNECE (United Nations Economic Commission for Europe) sier, fra side 49 i denne rapporten, at moderne kjernekraft har lavest negativ påvirkningen på økosystemer (klima, natur & miljø), lavest ressursbruk (mineraler & metaller), lavest negativ påvirkning på menneskers helse (inkludert kreft)

Kjernekraftverk gir over levetiden, opptil 80-100 år, i snitt lavere pris på produsert strøm enn ny vindkraft på land.

Mens vindkraftverk knapt nok har noen lokalt ansatte i driftsfasen, gir GE Hitachis kjernekraftverk 75 faste lokale arbeidsplasser.

Disse genererer, som annen industri, 2-3 ganger så mange arbeidsplasser «utenfor porten». Ikke så rart da at 40 kommuner har meldt sin interesse for kjernekraft. Og heller ikke rart at Åslaug Haga snakker kjernekraft ned.

Folk flest i landet er også stadig mer opptatt av at vi bør vurdere kjernekraft, også i Norge. De senere meningsmålingene viser en klar tendens: Synkende støtte til vindkraft og flertall for kjernekraft.

Hogne Hongset, kjernekraftentusiast og naturverner