Lesernes mening: Det blåser fortsatt en vind i Grimstad om hvorvidt det skal etableres vindkraftanlegg. Etter valget er det store muligheter for at politikerne nok en gang må ta stilling til hvorvidt det skal etableres vindkraft i Grimstad eller ikke. Mest sannsynlig ønskes et slikt anlegg etablert i Øvre Landvik.

I tirsdagens artikkel i Grimstad Adressetidene presenteres det en spørreundersøkelse av InFact der hele 60,76 prosent sier klart nei til vindkraftanlegg i hei- og naturområder i Grimstad og bare 24,62 prosent er tilhengere.

Det skrives ikke noe om den geografiske tilknytningen til personene som er spurt i spørreundersøkelsen, kun at det er innbyggere i Grimstad. Min oppfatning er at ved en spørreundersøkelse i Øvre Landvik ville nei-flertallet vært mye større.

Leserinnlegg: En 70 meter lang vinge transporteres opp svingete veier til Guleslettene vindpark like ved Florø. Totalt skal det reises 47 vindmøller i dette området. Hvert tårn er 90 meter høyt. Foto: Tore Meek / NTB NTB bilder  Foto: Tore Meek/NTB

Store konsekvenser for naturen

For de som ikke har vært i Øvre Landvik er det her fantastiske natur- og skogbruksområder med tur- og rekreasjonsmuligheter minst like fine som Fevikmarka og Dømmesmoen.

Jeg tror ikke noen ville ønsket etablering av vindkraft i Fevikmarka eller på Dømmesmoen. Øvre Landvik består av mangfoldige mål med skoger, myrer og svaberg, med milevis av stier og skogsveier.

Jeg mener det er viktig å tenke på natur og klima som en helhet. Man kan ikke redde kloden uten å tenke på naturen. Det å bygge en vindkraftpark innebærer store naturinngrep, både i direkte nærhet til turbinene, men også med infrastruktur. Dette vil ha store konsekvenser for naturen.

Vindturbiner dreper også store mengder innsekter årlig, og det drepes et stort antall fugler. Dyrelivet generelt vil sannsynligvis også påvirkes stort av turbinene både på grunn av støy og skyggekast. Jeg synes det er underlig at enkelte politikere er villige til å ofre store naturområder for vindkraft.

Vindkraft: Toppen av Risdalsheia er et område som har kommet opp i diskusjon rundt utbygging av vindkraft. Foto: Johnny Foss

Skadelige turbinblader

Det vil være snakk om å måtte bygge veier med nærmest E18-standard helt fra Øygårdsdalen og opp til vindkraftanlegget for å kunne frakte turbinblader opp imot 100 meters lengde.

Turbinbladene har størrelse med lengden på en fotballbane! Veien må ha stor bredde og et fundament som tåler den enorme tyngden og lengden på transporten. Dette innebærer sprenging av store områder og transport av store mengder masse.

Turbinbladene vil ved bruk slites av vær og vind, noe som fører til avskalling og spredning av blant annet mikroplast i naturen. En vindturbin inneholder også store mengder hydraulikkolje.

Dette vil ved en ulykke/lekkasje spres ut i naturen. Øvre Landvik er nedslagsfelt til Rore, og utslipp av både hydraulikkolje og mikroplast vil med stor sannsynlighet spres til Grimstad og Arendal sin drikkevannskilde. Hydraulikkolje i drikkevann vil potensielt være svært helseskadelig.

Advarer: Ketil Solvang advarer mot konsekvensene av vindkraft i Øvre Landvik. Foto: Fredrik Bjørklund

Fare for iskast

For å bygge vindkraftanlegget må det sprenges store områder både til der fundamentene skal stå, og til infrastrukturen lokalt i anlegget. Dette vil få enorme konsekvenser for skog og dyreliv.

Det er klart det vil gjøre det lettere å gå tur i området med tanke på fremkommelighet, men veier vi kan gå tur på har vi vel allerede ganske mye av i Grimstad.

Store naturområder blir det bare mindre og mindre av i verden. Det virker kanskje forlokkende med muligheten for skiturer på vinteren med nærmest ferdig preparerte løyper som snor seg mellom turbinene. Dette vil på grunn av iskastfare fra turbinbladene være bort imot umulig å gjennomføre uten fare for liv og helse gjennom store deler av vinteren.

Vindturbiner i den størrelsesorden det vil være snakk om å sette opp her vil være synlige over enorme avstander. Store deler av Grimstads innbyggere vil kunne se lysblink og roterende turbinblader. De vil også bli svært synlige fra for eksempel Øynaheia.

Hvem står med ansvar?

Den dagen vindkraftanlegget skal legges ned, hvem vil da være ansvarlig for rivning av anlegget og tilbakeføring av naturen? Jeg antar det vil være eier av anlegget. Om eier av anlegget går konkurs, hvem vil da være ansvarlig? Vil det bli stående som et spøkelsesanlegg, eller vil grunneier sitte igjen med ansvaret?

I Grimstad har altså 2/3 sagt nei til utbygging av vindkraft i hei og naturområder i kommunen. kommunestyret har allerede sagt nei til to søknader.

Det er derfor viktig at ved årets valg at de som stemmer, stemmer klokt. Senterpartiet i Grimstad har programfestet at dersom det skal bygges vindturbiner, må dette skje med stor lokal oppslutning.

Det er helt klart ikke stor lokal oppslutning om vindkraft i Øvre Landvik eller i Grimstad.

Ketil R. Solvang

6. kandidat for Grimstad Senterparti