Svar på lederartikkel i Grimstad Adressetidende 27. juli 2023

Lesernes mening: Grimstad Adressetidende påstår på lederplass 27. juli at "vindkraft er ingen holdbar løsning på verken energikrise, naturkrise eller klimakrise, men kan snarere forverre dem alle." Noen begrunnelse kommer avisen ikke med, men forventer i stedet at leserne skal anta at dette er fakta.

Faktum er derimot at dersom Norge skal unngå å gå mot et kraftunderskudd om få år, så må vi få bygget ut mer produksjonskapasitet for strøm. Ifølge Statnett vil dagens kraftoverskudd brukes opp innen 2027, og Norge vil deretter ha et kraftunderskudd frem til vi har fått ferdigstilt mer vindkraftutbygging på land og til havs i første halvdel av 2030-tallet.

Kraftunderskuddet vil oppstå som en følge av at strømforbruket stadig øker, samtidig som det for tiden blir bygget ut svært lite ny produksjonskapasitet for strøm. Ny industri- og næringsutvikling og flere elbiler på veiene gjør at vi har behov for mer strøm, men dersom vi skal klare å nå klimamålene og redusere bruken av fossile energikilder, må denne strømmen være utslippsfri.

Et kraftunderskudd er sjeldent i norsk sammenheng, og det er alvorlig: Det vil bety fare for økte strømpriser, nedstenging av industri eller mer strømimport fra utlandet. Allerede i dag står vindkraft for omtrent 10 prosent av all strømmen som kommer ut av stikkontakten i norske hjem. Uten vindkraften hadde strømmen enten vært betydelig dyrere, eller så måtte innbyggere og industri vært koblet ut i perioder på grunn av kraftmangel.

Mye av striden rundt vindkraft har handlet om at flere vindkraftverk har blitt bygget i urørt natur, og at noen av dem har fått flere og høyere turbiner enn det som opprinnelig ble forespeilet. Plan- og bygningsloven ble nylig endret for å forhindre at dette skjer i fremtiden. Det er nå kommunestyret – ikke staten – som vil få det siste ordet om hvorvidt et vindkraftverk skal bli bygget i kommunen. Utbyggerne kan heller ikke sette opp flere eller høyere turbiner enn de har fått tillatelse til i konsesjonen, og de kan heller ikke vente for lenge med å sette opp turbinene når de først har fått et ja.

For å forhindre at utbygging av vindkraft vil føre til store naturødeleggelser, har det blitt krav om bedre miljøkartlegginger. Utbyggerne må nå blant annet gjennomføre en kartlegging av naturtyper både i planområdet og der veiene til turbinene skal gå, og gi en vurdering av hvordan utbyggingen kan komme til å påvirke naturen i området der anlegget skal bygges.

Fremover vil kommunene også bli sittende igjen med mye større inntekter fra vindkraftverkene. Nye skatteregler gjør at en kommune kan regne med rundt 900.000 kroner i inntekter per turbin, hvert år. Et anlegg med for eksempel 20 turbiner vil bidra med rundt 18 millioner kroner i året til kommunekassa. Det er mange penger, som kan brukes til svømmebasseng, idrettsanlegg, lærere, barnehageansatte og en bedre eldreomsorg.

Vi håper at vindkraft snart vil bli mindre konfliktfullt enn det vi har sett hittil. Det er viktig å sikre større lokal forankring og samfunnsaksept for utbygging av nye vindkraftanlegg, og vi håper og tror at de nye lovendringene vil bidra til dette.

Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.