Lesernes mening: Av alle politiske debatter i Norge, er det særlig to saker som virkelig setter følelser i sving hos folket. Ulv og vindmøller. Der vindmøller er et politisk minefelt i Norge, er holdningen i Danmark en helt annen. Der Danmark alltid har hatt en høy strømpris og et terreng hvor det er lett å bygge infrastruktur, er Norge den rake motsetning. I Norge er veier og annen infrastruktur dyrt, og strømprisen er tradisjonelt ekstremt lav. Så da trenger vi kanskje ikke vindmøller?
Organisasjonen mot vindmøller, Motvind, påstår i hvert fall at vi ikke gjør det. Hva vi trenger handler ikke om hva vi har behov for, for å kunne overleve, men hvordan vi ønsker å leve. Vi trenger ikke å kjøre bil eller fly, men det er et valg vi tar. Og når vi velger noe, velger vi også automatisk noe bort, og det vi velger, kommer som regel med en del ting med på kjøpet. Velger vi bil, velger vi automatisk også veier. Diskusjonen om vi trenger vindmøller handler ikke om vindmøller alene, men hva slags liv vi ønsker for oss selv og hvilken verden vi ønsker å gi videre til neste generasjon Grimstadborgere.
Kan raskt oppleve kraftunderskudd
NVE publiserte i 2019 en studie om Norges energiforsyning frem til 2040. I deres analyser viser de frem til at Sør-Norge allerede i 2025 kunne oppleve kraftunderskudd. I tillegg anslår de at Norge trolig vil ha behov for 26 TWh (Terra Watt Time) mer energi per 2040 enn det som ble brukt i 2019. Samtidig med dette er vi nødt til å redusere den mengden energi vi henter ut fra fossile energikilder. Så la oss se nærmere på tallene. [1]
NVE vurderer det dithen at det er mye å hente på å effektivisere og bygge ut nye vannkraftanlegg, men at dette ville stagnere da antallet og størrelsen på elver hvor vannkraft er mulig er begrenset. NVE anslår at mengden energi fra vannkraft kan økes med 6,3 TWh. Der installeringen av solcelleanlegg har eksplodert de siste årene, forventes det at dette samlet kunne økes til 7 TWh. Energieffektivisering alene anslås til 5TWh per 2040. Altså før vi har begynt å diskutere vindkraft og utskiftning av fossile energikilder, så vil vi gå med et energiunderskudd på 7,7TWh, eller 4,3% av det forventede energiforbruket i 2040.
Motvind argumenterer videre med at vindmøller ikke er lønnsomme, og vil ikke skape arbeidsplasser. Alle former for energiutvinning har sin pris, og vind er heller ikke gratis å utvinne. Nettopp argumentet om at vindkraft er dyrt er et argument som går igjen og igjen. Virkeligheten er en helt annen, vindkraft på land er faktisk den billigste formen for elektrisk energi. Der de landbaserte vindmøllene har en produksjonskostnad på 30 øre pr kWh, er vannkraft 5-9 øre dyrere per kWh. NVE konkluderte i 2021 med at vindkraft på land er den desidert billigste formen for elektrisk energi for Norge. [2]
Grunnet motstanden mot vindmøller på land har en rekke partier skiftet holdning og er kun villige til å gå inn for vindmøller til havs. Vindmøller til havs krever langt mindre inngrep i naturen og har derfor en stor miljømessig gevinst sammenlignet med vindmøller på land. Men prisen per kWh er nesten 4 ganger så høy sammenlignet med land. Da regjeringen i fjor utlyste områdene «Utsira Nord» og «Sørlige Nordsjø II» vurderte Olje- og Energidepartementet selv at prosjektet «Utsira Nord» ville bli veldig dyrt og trengte mye subsidier. «Sørlige Nordsjø II» er lengre unna og vil anslagsvis kreve 10-16 milliarder per strømkabel. Altså kun kabelen. [3]
Klimamessig har Norge alt rukket å ha sine månelandinger.. CO2-renseanlegget på Mongstad er det mest berømte av dem. Prosjektet ble til slutt lagt ned grunnet ekstreme kostnader. Vindmøller til havs vil lide samme skjebne. Uten at kostnaden på teknologien er redusert vil aldri vindmøller i storskala bli en suksess. Nettopp derfor er vi nødt til å starte med vindmøller på land.
To kontroversielle metoder
Det alternativet til vindkraft som oftest presenteres er kjernekraft. I Norden finnes totalt 12 kjernekraftanlegg som vil kunne levere 40 TWh i årlig energimengde i 2030. Det er altså behov for 2,3 kjernekraftanlegg i Norge for å kunne demme opp den forventede økte energietterspørselen. Kjernekraft er i Norge, på lik linje som vindkraft, svært kontroversielt. Skal dagens levestandard opprettholdes, må vi velge.
Norge har forpliktet seg til å redusere våre CO2 utslipp med 55% innen 2030, sammenlignet med det vi slapp ut i 1990. Ifølge SSB, har vi så langt kun lykkes med å redusere våre utslipp med 4,7%. Med andre ord; vi må redusere våre årlige CO2 utslipp med 50,3% på 6 år. Kun 6 år. Kjernekraft har potensialet til å være en fremtidig ikke-CO2 forurensende energikilde, men 6 år er en urealistisk kort tidshorisont. [4]
Alternativet er å ikke klare 4 graders målet - noe som vil ha såpass enorme konsekvenser for Grimstads fremtidige generasjoner at det burde bli ansett som komplett uaktuelt for oss alle. Med kun 6 år på å snu skuta er tiden knapp. Velger vi noe bort, har vi allerede gjort tilvalg om noe annet. Velger vi bort vindkraft på land, er vi tvunget til enten velge vindkraft til havs som er ekstremt dyrt, atomkraft med en urealistisk kort tidshorisont, eller å kraftig redusere vår levestandard. Hva velger vi?
Et nødvendig onde
Vindkraft på land er et nødvendig onde, som bidrar til en grønn omstilling og jobber kostnadene ned for vindmøller til havs. Ikke tro at de av oss som sier ja til landbasert vindkraft jubler over det. Landbaserte vindmøller har sine svakheter, herav nedbygging av natur. Men sammenlignet med alternativene, eller konsekvensene av å ikke gjøre noe, så er vindmøller på land et nødvendig onde.
I debattene om vindkraft får du ofte servert mange argumenter mot. Så la oss se nærmere på de argumentene:
Påstand: «Vindmøller er støymaskiner som folk blir syke av»
Statens forurensningstilsyn har satt begrensninger for industristøy. Deres krav for tillatt støy uavhengig av kilde for boligområde er et maksimalt støynivå på 40dBA (natt:22.00 til 06.00) til 50dBA (06:00 til 18:00). Der vindmøller er aktive også om natten, er tillatt støynivå fra dem 40dBa. Grunnet støy er det alt innført en minsteavstand fra vindkraftverk og bebyggelse på 800m. Til sammenligning anslår Statens Veivesen at 2 millioner nordmenn er bosatt i områder med trafikalt støynivå over 55dBa. Selv om trafikkstøy er markant størst på dagtid, og vindmøller kan holde det gående gjennom hele natten, er det stor forskjell på 15dBa. Statens miljødirektorat viser til at støy fra vindmøller på 700 meters avstand tilsvarer lyd som er noe høyere enn hvisking.[5]
Påstand: «Vindmøller slipper ut enorme mengder mikroplast»
I en artikkel på faktisk.no fra mai 2022 ble denne problemstillingen løftet frem. Artikkelen viste til en studie Sintef hadde utført hvor det hadde blitt konkludert med at et årlig utslipp av mikroplast i Norge lå på totalt 9000-33000 tonn. Til sammenligning vurderes mikroplast fra vindmøller alene å utgjøre 280kg, altså 0,003%. Lederen i Miljødirektoratets seksjon for avfall og grunnforurensing har i en uttalelse uttalt at «sammenlignet med slitasje fra bildekk og gummigranulat fra gressbaner, er det ikke utslippene fra vindturbinene vi trenger å være mest bekymret for». [6]
Påstand: «Vindkraft er en ustabil energikilde»
Fordelen til fossile energikilder er at mengden energi er konstant, uavhengig av når og hvor den brukes. Den fordelen har ikke elektriske energikilder - de er vanskelig å lagre uten tap over tid, og er påvirkelig av temperatur og fuktighet. Fornybare energikilder har alle sine styrker og svakheter. Der vindmøller har behov for vind for å kunne produsere strøm, har vannkraftverk behov for vann for å produsere. Ingen fornybare energikilder fungerer alle dager i året, men det er alltid en fornybar energikilde som er i drift.
Påstand: «Vindmøller dreper havørn»
En påstand som er helt sann. Bare Smøla vindpark har drept 106 havørner i perioden 2005 til 2019 (7,6 per år). For en utrydningstruet art er dette altfor mange. Under forskningsprosjektet INTACT, ble vindmøllevinger malt kontrast sorte de 10 ytterste meterne og med det sank dødeligheten for fugler med 48%. Da vindmøllene ble malt helt sorte falt dødeligheten blant fugler med 70%. Lignende studier viser til lignende resultater. Samtidig er det undersøkelser som viser at 24% av alle døde havørner som er funnet, er dødsårsaken til avmagring. At menneskets nedbygging av natur har konsekvenser for dyrelivet rundt oss har vi visst lenge. Overfiske, nedbygge natur, bygge nye veier har alle påvirkninger på matfatet til havørner. Å påstå at vindmøller dreper flere havørn enn resterende utbygging er tvilsomt. [7]
Påstand «Vindmøller på land forårsaker et for stort tap av natur og biomangfold»
Et googlebilde søk på vindmøller i Norge viser til at terrenget vindmøller settes opp i varierer Ødeleggelse av natur og biomangfold er absolutt noe man bør være varsom med. Men det er en stor variasjon på tap av natur og biomangfoldet om man ser på vindmøllepark montert i steinrøys som på Lindesnes eller i en skog som vindmølleparken i Ørje. Alle områder hvor vindmøller er installert er ikke like, noen ‘koster’ et større tap av bio- og naturmangfold enn andre.
En viktig ting å huske på er at myr inneholder mengder av CO2 og metan og er derfor en versting å fjerne. Myrer er typisk lokalisert i lavtliggende områder med knauser rundt. Vindmøller vil oppnå bedre effekt av å bli plassert høyt oppe i terrenget. Vindmøller og myrer vil derfor bli lokalisert på to forskjellige steder. Til sammenlikning er veier noe som til stadighet bygges rett gjennom myrer og annen våtmark. Hvor er debatten og motstanden mot fjerning av natur og biomangfold her? Den nye E18 traseen mellom Arendal og Tvedestrand har en bredde på 20-24m. Dette er et område hvor større vegetasjon er til hinder og vil bli fjernet. Når vindmøller er designet til 25-30 års levetid, vil behovet for veitraseen ikke være nødvendig mellom installasjon og levetiden er utløpt. [8] [9]
Øyvind Mikkelsen
5.kandidat
Grimstad Venstre
– Vindkraft er ekstremt dyrt og dårlig
– Vil aktivt jobbe mot etablering av forurensende vindkraft