Vår reporter Baard Larsens alter ego, «Mann 45», skriver her om konverteringen fra hurtiggående båt, til sjekte. Og turen hjem med nyervervelsen.
KOMMENTAR: – Nå har jeg blitt konvertitten-tei, fortalte jeg til styrelederen i min forrige jobb, som redaktør i Frolendingen.
– Og hva har du konvertitten-fra, lurte han på?
– Fra GH-en og til Polar 20!
– Et klokt valg, mente gamle-sjefen.
Humor er viktig, og ikke minst, det å ikke ta seg selv så høytidelig. Jeg har faktisk, tro det eller ei, fått mange positive tilbakemeldinger på mine skriblerier som «Mann 45».
Nå var det noen måneder siden siste bidrag, og etter en lengre båttur med kokke-kompisen, fikk jeg i starten av juni spørsmål om ikke den opplevelsen kunne ha gjort seg i en «Mann 45»-spalte. Tja. Hvorfor ikke?
Nok en gang begynte det hele, som min kokke-kompis Magne Larsen mener aldri går bra, med en lur idé fra min side. Til å være fra Lura, erkjenner kokken å ikke alltid være så smart, men han er glup nok til å raskt fastslå når mine lure ideer ikke er så bra.
Denne gangen fant jeg ut at min gamle GH 15 de luxe med 50 hk Tohatsu, burde byttes inn i noe annet. Noen får trefotssyken, jeg hadde fått femfotssyken. Og etter å ha sett på båter med pilot house, fulgte jeg rådet fra min far, og så på sjekte. En gammel klassiker ved navn Polar 20.
Kandidaten dukket opp på Finn, var av fiin, gammel årgang. Og hadde en 2015-modell motor fra Yanmar. Tresylindret med 20 hk, og drøyt 130 timer på telleren. Mindre på sju sesonger enn hva jeg har på en sesong.
– Et godt kjøp, om den ser like bra ut live som på bildene, fastslo «doktor båt», som kokken har døpt min far.
Så da satte kokke-Larsen og bladfyk-Larsen kursen mot Lyngdal, med høvdingen som pilot, for å se på Polar. Og det ble handel.
– Hvordan har du tenkt å få den hjem fra Lyngdal, lurte høvdingen på.
– Magne og jeg kan kjøre den sjøveien, lød det kjappe svaret.
Noe høvdingen var litt nølende til, mens kokken mente at dette kunne jo bare gå galt. Men, for sikkerhets skyld ble ny kartplotter med oppdatert kart handlet inn før turen. Og kart lagt inn på mobilen i tillegg. Så ble kursen staket ut, og vi kastet loss. Neste stopp, Grømbukta, en lørdag morgen i mai. Før sjarmøretappen skulle tas den påfølgende dagen.
Jo da. Vi kom oss grytidlig av gårde til Lyngdal, og møtte selgeren. I bukta lå havtåka lett over vannet, men den underlige gråsprengte båtkjøperen, slo av høreapparatene på kokkens antydninger om at vi burde få tak i transport for landeveien.
Heldigvis gjorde vi ikke dette. For det tok ikke lange tiden før tåka lettet, og vi fikk virkelig en smeigedag på sjøen. Spangereidkanalen i solskinn fra skyfri himmel, varme, blikkstille hav og nesten null vind, var en opplevelsen. Og de to Adamene var noen timer i Paradis.
Ikke langt unna Søgne, kom derimot veggen av havtåke. Sikten var dårligere enn når en mann er sveiseblind, men vi putret oss videre. Kikket på kartet, og la oss litt utaskjærs for å være sikker på at det ikke ble grunnberøring.
Da vi nærmet oss Oksøy fyr og Grønningen fyr, begynte det heldigvis å lette. Fjord Line passerte fyrene kort tid etter oss, og det gikk fint. Riktignok lurte vi på å stoppe dem for å spørre om taxfreekvote, men de hadde nok ikke stanset allikevel.
Fra rundt Justøya og til Grimstad, var det på nytt smeigevær. Gjennom sundene i skjærgården ved Homborsund, fastslo kokken at sjekte er topp. Det er utrolig mange detaljer og ting du ser i en sjekte, som du aldri legger merke til i en hurtiggående båt, når du suser forbi i 30 knop.
Etter ti timer i båt, og solbrent på nesa, ble det overnatting i egen seng før sjarmøretappen til Kokkeplassen på Hisøen utenfor Arendal dagen derpå. Riktignok i litt mer vind og bølger, men en flott tur. Å ta gjennom Nidelva den siste biten, droppet jeg. Med tanke på at den første sjekteturen der to uker senere, endte på en sandbanke i elva, var nok det greit.
For øvrig kom vi oss løs uten altfor store problemer, eller skader. Men den historien er en annen skål. Bonusen med grunnstøtingen var at vi fikk fastslått da båten ble løftet i krana ved gamle Dannevig Båtbyggeri, at det var for lett propell på skuta. Med feil dimensjon i antall tommer og vridning.
Så nå har vi vært hos propellprofessor Olle Terjesen på Winrace Propellers AS, og fått rett propell. Og i morgen, fredag 9. juni, skal jeg ut på ny Polarekspedisjon. Fra Dannevig og til Kokkeplassen.
Sjøveien, med ny propell samt kartplotter med ekkolodd. Vi er klare for makrellsesongen, og deretter så vel tinnhummer som havets kardinal.
Livet er best til sjøs. God sommer!