Vår reporter Baard Larsens alter ego, «Mann 45», skriver her om konverteringen fra hurtiggående båt, til sjekte. Og turen hjem med nyervervelsen.

KOMMENTAR: – Nå har jeg blitt konvertitten-tei, fortalte jeg til styrelederen i min forrige jobb, som redaktør i Frolendingen.

– Og hva har du konvertitten-fra, lurte han på?

– Fra GH-en og til Polar 20!

– Et klokt valg, mente gamle-sjefen.

Avgang: Fortøyningene kastes, og båten «Golf 00» samt mannskapet er klare for Polarekspedisjonen 2023. Foto: Jon Kristoffersen

Humor er viktig, og ikke minst, det å ikke ta seg selv så høytidelig. Jeg har faktisk, tro det eller ei, fått mange positive tilbakemeldinger på mine skriblerier som «Mann 45».

Nå var det noen måneder siden siste bidrag, og etter en lengre båttur med kokke-kompisen, fikk jeg i starten av juni spørsmål om ikke den opplevelsen kunne ha gjort seg i en «Mann 45»-spalte. Tja. Hvorfor ikke?

Solid: Nå kommer båten opp i rett over ti knop, etter at Yanmar-en fikk optimalisert propell. Foto: Baard Larsen

Nok en gang begynte det hele, som min kokke-kompis Magne Larsen mener aldri går bra, med en lur idé fra min side. Til å være fra Lura, erkjenner kokken å ikke alltid være så smart, men han er glup nok til å raskt fastslå når mine lure ideer ikke er så bra.

Førstefender: Kokken har inntatt baugen, og sluppet fortøyningene. Selger ønsker oss samtidig god tur. Og lykke til. Foto: Jon Kristoffersen

Denne gangen fant jeg ut at min gamle GH 15 de luxe med 50 hk Tohatsu, burde byttes inn i noe annet. Noen får trefotssyken, jeg hadde fått femfotssyken. Og etter å ha sett på båter med pilot house, fulgte jeg rådet fra min far, og så på sjekte. En gammel klassiker ved navn Polar 20.

Feil: Å ikke ha god nok solkrem, slo tilbake. Men i det vi nærmer oss Tregde, var ikke solbrent nese det kokken og jeg tenkte mest på. Med flytejakke ble det varmt i sola. Foto: Baard Larsen

Kandidaten dukket opp på Finn, var av fiin, gammel årgang. Og hadde en 2015-modell motor fra Yanmar. Tresylindret med 20 hk, og drøyt 130 timer på telleren. Mindre på sju sesonger enn hva jeg har på en sesong.

– Et godt kjøp, om den ser like bra ut live som på bildene, fastslo «doktor båt», som kokken har døpt min far.

Sørlandsidyll: Å passere gjennom Spangereidkanalen en lørdag tidlig formiddag, i slikt vær, er jo bare magisk. Foto: Baard Larsen

Så da satte kokke-Larsen og bladfyk-Larsen kursen mot Lyngdal, med høvdingen som pilot, for å se på Polar. Og det ble handel.

– Hvordan har du tenkt å få den hjem fra Lyngdal, lurte høvdingen på.

– Magne og jeg kan kjøre den sjøveien, lød det kjappe svaret.

Nytt: Ikke at det var så lett å se, siden havtåka lå tykk. Men her er vi på vei ut Lenesfjorden, der trafikktrøbbel på E39 er mer kjent. På sjøen var det ikke mye ferdsel å notere. Foto: Baard Larsen

Noe høvdingen var litt nølende til, mens kokken mente at dette kunne jo bare gå galt. Men, for sikkerhets skyld ble ny kartplotter med oppdatert kart handlet inn før turen. Og kart lagt inn på mobilen i tillegg. Så ble kursen staket ut, og vi kastet loss. Neste stopp, Grømbukta, en lørdag morgen i mai. Før sjarmøretappen skulle tas den påfølgende dagen.

Varsel: Et par timer siden vi passerte Spangereidkanalen, og tåka skimtes i det fjerne utaskjærs. Foto: Baard Larsen

Jo da. Vi kom oss grytidlig av gårde til Lyngdal, og møtte selgeren. I bukta lå havtåka lett over vannet, men den underlige gråsprengte båtkjøperen, slo av høreapparatene på kokkens antydninger om at vi burde få tak i transport for landeveien.

Behagelig: Med Vestre Lindholmene litt til styrbord for baugen, har vi allerede putret i et par timer på sjøen. Foto: Baard Larsen

Heldigvis gjorde vi ikke dette. For det tok ikke lange tiden før tåka lettet, og vi fikk virkelig en smeigedag på sjøen. Spangereidkanalen i solskinn fra skyfri himmel, varme, blikkstille hav og nesten null vind, var en opplevelsen. Og de to Adamene var noen timer i Paradis.

Framgang: Vi har funnet en marsjfart på skuta. Her er vi utenfor Kåløy, som ligger mellom Mandal og Søgne. Fortsatt skinner sola, men det snudde kort tid etterpå. Foto: Baard Larsen

Ikke langt unna Søgne, kom derimot veggen av havtåke. Sikten var dårligere enn når en mann er sveiseblind, men vi putret oss videre. Kikket på kartet, og la oss litt utaskjærs for å være sikker på at det ikke ble grunnberøring.

Avstand: Homborsund fyr passeres. Nå nærmer vi oss havna. Men også havdisen begynte å nærme seg igjen. Foto: Baard Larsen

Da vi nærmet oss Oksøy fyr og Grønningen fyr, begynte det heldigvis å lette. Fjord Line passerte fyrene kort tid etter oss, og det gikk fint. Riktignok lurte vi på å stoppe dem for å spørre om taxfreekvote, men de hadde nok ikke stanset allikevel.

Pause: Etter ti timer var det på tide å ta en stopp. Så båten fikk en overnatting i Grømbukt. Hjertelig takk til Rolf Anton Groos for lånet av båtplass. Foto: Baard Larsen

Fra rundt Justøya og til Grimstad, var det på nytt smeigevær. Gjennom sundene i skjærgården ved Homborsund, fastslo kokken at sjekte er topp. Det er utrolig mange detaljer og ting du ser i en sjekte, som du aldri legger merke til i en hurtiggående båt, når du suser forbi i 30 knop.

Flott: Store deler av turen var det upåklagelig vær. Men når havtåka kom, var det ikke mye stas. Foto: Baard Larsen

Etter ti timer i båt, og solbrent på nesa, ble det overnatting i egen seng før sjarmøretappen til Kokkeplassen på Hisøen utenfor Arendal dagen derpå. Riktignok i litt mer vind og bølger, men en flott tur. Å ta gjennom Nidelva den siste biten, droppet jeg. Med tanke på at den første sjekteturen der to uker senere, endte på en sandbanke i elva, var nok det greit.

Løft: En liten sjekk av kjøl når vi først hadde båten i krana, for å bytte propell. Svinger til ekkoloddet ble også da montert. Kjekt med gode bekjente som har slipp og kran. Foto: Baard Larsen

For øvrig kom vi oss løs uten altfor store problemer, eller skader. Men den historien er en annen skål. Bonusen med grunnstøtingen var at vi fikk fastslått da båten ble løftet i krana ved gamle Dannevig Båtbyggeri, at det var for lett propell på skuta. Med feil dimensjon i antall tommer og vridning.

Riktig: En av tingene som vi oppdaget, var at propellen ikke var optimalisert. Dermed ble det tur til Winrace Propellers, der Olle Terjesen sørget for ny. Foto: Baard Larsen

Så nå har vi vært hos propellprofessor Olle Terjesen på Winrace Propellers AS, og fått rett propell. Og i morgen, fredag 9. juni, skal jeg ut på ny Polarekspedisjon. Fra Dannevig og til Kokkeplassen.

Sommerfølelse: Det er her mange timer kommer til å bli tilbrakt på fritiden resten av året. I en linjelekker, middelaldrende dame av typen Polar 20. Foto: Baard Larsen

Sjøveien, med ny propell samt kartplotter med ekkolodd. Vi er klare for makrellsesongen, og deretter så vel tinnhummer som havets kardinal.

Livet er best til sjøs. God sommer!