Lesernes mening: Et godt samfunn trenger opplevelsen av felles historie. Bygninger i våre omgivelser bidrar til å fortelle disse historiene, og de gir oss og stedet vårt identitet. Når gamle hus rives mister vi viktige biter av denne felles historien – og det som gir lokalmiljøet særpreg.
Grimstad kommune er en kommune rik på historie, kulturminner og kulturmiljøer, men også en kommune som opplever vekst og med det sterkt press.
Beskyttelse
Nye tiltak både i og rett utenfor viktige kulturmiljø tester oftere og oftere grensene, noe saker som på Møllepynten, Indre Maløya, Reddal og en rekke tiltak i Grimstad by viser. Disse sakene har ført til at Fortidsminneforeningen har både måttet komme med innspill, bekymringsmeldinger og dessverre også klager.
Grimstad kommune har ennå ikke vedtatt en kulturminneplan som sier hvilke kulturminner og kulturmiljøer som ønskes særlig beskyttelse. Dette er problematisk, og gjør at en må forvente større krav fra kommunen til grundige vurderinger av kulturmiljøers kvaliteter og å lytte til faglige råd når kulturminner trues.
Lokal byggeskikk
Når en skal bygge nytt i og rundt kulturmiljøer mener vi det er viktig at en tar med seg tydelige elementer fra den lokale byggeskikken, slik som selvvokste volumer, takform, material- og fargevalg. Stiller en enkle krav som dette vil en betydelig begrense byggeprosjekter som fragmenterer og bidrar til å svekke kvalitetene i kulturmiljøene i områdene rundt.
Oppslutningen om en bevegelse som Arkitekturopprøret de siste årene viser at svært mange av oss bryr oss om våre omgivelser. Det betyr noe for oss hvordan det ser ut der vi bor og ferdes. Det betyr noe hvordan lokalsamfunn, tettsteder og byer formes og endres. Det betyr noe hva vi tar med oss videre, og hva vi kvitter oss med.
Snart er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi skal velge hvilke politikere som skal styre utviklingen der vi bor de neste fire årene. Beslutningene de tar varer imidlertid lengre. Gjennom plan- og byggesaker former kommunepolitikerne våre omgivelser for tiår og århundrer fremover.
Kulturmiljøvern er lokalpolitikk
Loven slår fast at det er et felles anliggende hvordan omgivelsene ser ut; når noen vil bygge eller rive angår det flere enn bare eier. De fleste beslutninger som påvirker stedene våre tas av lokalpolitikerne. Om vi ikke liker disse valgene hjelper det sjelden å rope på Riksantikvaren – det er folk lokalt som må sikre det som er viktig.
Samtidig vet vi at det først og fremst er gode og ansvarsbevisste eiere som sikrer bygningsarven. Lokalpolitikere kan gjøre mye for at det skal være enklere for private å ta vare på kulturminner. Kommunen kan vedta fritak for eiendomsskatt på vernede hus, den kan bidra til etablering av bygningsvernsentre, sikre at det er fagfolk med kulturminnekunnskap i administrasjonen og ikke minst: følge egne vedtatte planer!
Politikere kan avstå fra dispensasjoner når utbyggere og eiere presser på. De kan stille krav til utformingen av nybygg. De kan kreve tilpasning til eksisterende bygningsmiljøer. Og de kan sikre at den tradisjonelle bebyggelsen som finnes tas vare på og holdes i stand.
Bevaring er bærekraftig
Bevaring og fortsatt bruk av eldre bygg er bærekraftig. I de aller fleste tilfeller er videre bruk av et hus et langt bedre klima- og miljøtiltak enn å rive for å bygge nytt. Lokalpolitikerne har makt til å styre både mengden klimautslipp fra nybygg og mengden byggavfall. Gjenbruk av bygningsdeler er bra, men holder ikke alene. Vi må gjenbruke hele bygninger!
Hvis du er opptatt av å ta vare på lokal historie og identitet må du vite hva politikerne mener om bevaring. Utfordre politikerne på hva de mener om kulturminnevern og stedsutvikling. Her er forslag til spørsmål:
– Hvilke bygninger og bygningsmiljøer er viktig å bevare i vår kommune?
– Hvordan vil du bidra til at dette skjer?
– Hva vil du gjøre for at eiere av verneverdige hus skal kunne ta vare på disse best mulig?
– Hvordan vil du bidra til reduserte klimautslipp og redusert ressursbruk gjennom bevaring og gjenbruk av bygninger i kommunen?
Stem på de som har de beste svarene og som kan vise det i praksis. Og husk: God kulturmiljøpolitikk går på tvers av partiene. Derfor er det også lurt å kumulere kandidater som viser at de er opptatt av bygningsarven og omgivelsene rundt oss.
Torgrim Landsverk, styreleder i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen
– Hvorfor har de som støttet riving valgt å se bort fra så essensiell informasjon?