Lesernes mening: Klagerett, saksbehandlingstid og kulturminnet på Indre Maløya.
Fortidsminneforeningen registrerer at det i den siste tiden har pågått en lokalpolitisk diskusjon rundt behandlingstiden hos Statsforvalteren og våre klager til Statsforvalteren, blant annet i saken rundt rivingen av et viktig kulturminne på Indre Maløya. Artikkelen med kommentarer synes å forsøke å så tvil rundt foreningens arbeid og klageadgang.
Vi setter stor pris at nåværende og kommende folkevalgte i Grimstad kommune bruker mye tid og krefter på å gjøre kommunen til et god sted å leve og bo. Frivilligheten og positivitet er viktig, og som frivillige bidrar også Fortidsminneforeningens mange medlemmer med å heve forståelsen av hvorfor kulturminner, kulturmiljøer, tradisjonshåndverkere og bærekraftig stedsutvikling er viktig. Vårt formål er blant annet å følge med og si i fra når situasjonen krever det.
Slik har Fortidsminneforeningen utført sitt arbeid siden 1844, da stavkirkene ble revet i hundretalls. Siden den gang har foreningen bidratt til å redde mange hundretalls kulturminner og -miljøer, derav flere kulturmiljøer på verdensarvlisten. Tvilen som såes rundt vårt formål og arbeid, og ønsket om å begrense vår og andres mulighet til å delta i demokratisk prosesser beviser tydelig hvor viktig våre medlemmer i foreningen er.
Har klageinteresse
Foreningen har rettslig klageinteresse i plan- og byggesaker som berører kulturminner. Foreningen skal normalt også gis høringsvarsel i plansaker hvor registrerte/uregistrerte kulturminner- og miljøer kan påvirkes. I byggesaker inkludert rivingssaker skal fylkeskommunen normalt høres og vi kan som alle andre komme med innspill om vi blir kjent med sakene.
Noen kommuner velger likevel å varsle Fortidsminneforeningen i slike saker, da de anser våre innspill som viktige og for å unngå eventuelle interessekonflikter. Saken rundt rivingen av kulturminnet på Indre Maløya ble vi ikke varslet om, men ble først oppmerksom på gjennom en artikkel i Agderposten våren 2023.
Grunnlaget for klagen var blant annet kulturminnets verdier og at Grimstad kommune begikk en, etter vår vurdering, alvorlig saksbehandlingsfeil da de ikke gav faglige instanser hos Agder fylkeskommune muligheten til å komme med en uttalelse hva angår kulturminnets verdi og faglige råd rundt om en bør tillate riving eller ikke.
Bygd av bypatriot
Kulturminnet på Indre Maløya tilhørte i sin tid direktør Kristen Helmer (1860-1936). Helmer ble født og vokste opp i Grimstad og han ble etter hvert en stor ressurs nasjonalt og internasjonalt, blant annet som direktør ved O. Mustad & Søn i Frankrike. Der ble han en stor og viktig ressurs, men han glemte aldri Grimstad og kom hver sommer hjem og tilbragte mye av sin tid på Indre Maløya og villaen som i dag ønskes revet. Uten hans store hjerte for byen hadde almenheten gjennom Byselskapet trolig ikke hatt eierskap til de store områdene og eiendommene som de i dag har.
Som et minne etter et av Helmers private hjem og alt han har betydd som ressurs for lokal og internasjonal verdiskaping er bygget viktig å bevare. Vi mener derfor at dette kulturminnet/-miljøet må kunne vurderes til å ha stor verneverdi.
«Må ikke forveksles med tilstandsrapport»
I en tid hvor en må ta hensyn til bærekraftsmålene er reparasjon og gjenbruk viktig. Kulturminner og eldre bygg spiller der en utrolig viktig rolle. Tiltakshaver sier at omsøkt revet bygg er i en så dårlig stand og vurderes som kondemnabel, og de viser til rapport fra P.S. Windegaard AS datert 3. september 2021. Det tiltakshavers unngår å vektlegge er at takstrapporten blir brukt til et annet formål enn det den er utarbeidet for.
I takstrapporten står det under "Forutsetninger" blant annet: "Taksten er kun basert på en enkel visuell befaring uten inngrep i byggverket/ Det er ikke foretatt stikktakinger eller annen form for enkle målinger. Det er ikke flyttet på møbler, tepper, badekar/dusjkabinett, hvitevarer eller andre gjenstander. Rapporten er en ren verditakst og må ikke forveksles med en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand.».
Under takstrapportens punkt "Egne forutsetninger" sies det videre "Taksten skal benyttes i tilknytning til firmaets formuesvurderinger samt mulig overførsel av eiendommen fra bedriften J.J. Ugland AS til firmaets hovedaksjonær.»
– Leit å se
Hvorfor har de som støttet en riving valgt å se bort fra så essensiell informasjon? Vi som alle andre synes det er leit at Statsforvalteren opplever et så stort press at saksbehandlingstiden nå normalt er på over et år. Men å indirekte legge skylden på frivillig innsats som i mye større grad skulle ønsket å bruke fritiden på noe helt annet enn å klage, er svært urimelig, lite konstruktivt, og bidrar ikke til å styrke konfliktløsning eller frivilligheten.
I denne saken kunne mye vært avklart og trolig løst for lenge siden om de ansvarlige fulgte opp de rammer som lokaldemokratiet i Grimstad selv har vedtatt, slik at fagkompetansen i fylkeskommunen hadde blitt hørt.
Vi heier frem en tiltakshaver som istedenfor å jobbe videre mot rivning og sløsing, heller med positivitet og nysgjerrighet søker kompetanse som kan gamle bygg, gjenbruk og kloke miljøvalg, samtidig som at en bidrar til å ta vare på historien om en viktig nasjonal og internasjonal ressurs som gjorde veldig mye for Grimstad i sin tid.
Alt dette står ikke i veien for at en også kan fornye ting og få oppfylt mange av de andre behovene tiltakshaver har med villaen.
FMF Aust-Agder
v/Torgrim Landsverk
Styreleder