Lesernes mening: Kjære politikere og Grimstads befolkning.
Det er mye som kan sies om planutkastet for Strandfjorden- Møllepynten: Uriktige opplysninger, feil anvendelse av jus, strid med kommuneplan og en del andre kommunale regler og påstander som i beste fall er sanne med store modifikasjoner o.l.
Verdivalg
Men denne saken – og mange lignende i vårt langstrakte land – dreier seg om et verdivalg. Det er valget mellom å tilgodese noen ganske få på bekostning av de mange. Det er valget mellom å opprettholde natur og dyreliv fremfor asfalt og betong.
Det er valget mellom å ivareta strandsonens særegenhet i Strandfjorden med et kjært og viktig kulturmiljø fremfor masseproduserte urbane boliger. Og det er valget mellom å la alle beholde så mye som mulig av strandsonen med alt det innebærer av gleder fremfor å tilgodese noen ganske få.
Hvem tjener på planen?
Hvem er det som tjener på denne planen? Er det Grimstads befolkning? Nei! Er det natur og miljø? Nei! Er det Grimstads turister? Nei! Er det andre særlige grupper? Nei!
Det er kun 3 hytteeiere som vil tjene millioner på salg av boliger dersom planen går gjennom.
Teknisk utvalgs «ja» til planen er en gavepakke. Kommunestyret i Grimstad kan 2. mai endre på dette.
Alle de langt over 1.000 planlagte boligene på Stølehalvøya, mister verdifulle natur- og friområder. Grimstad kommune bestemte etter en demokratisk prosess å vedta en kommuneplan hvor dette området skulle være grønt.
Dette setter alle de hundrevis av besøkende som kommer sjøveien inn til Strandfjorden og Reddalskanalen, pris på.
18 brune boligkasser
Strandfjorden er også markert som en særskilt fin havn i Havneguiden. De besøkende vil – hvis planen gjennomføres – møte et vesentlig endret landskapsbilde (Statsforvalterens ord).
Slik planen er, vil bebyggelsen fra sjøen oppleves å ha en sammenhengende fasade mot sjøen, og det grønne beltet som nå preger åssiden vil totalt forsvinne. Det vil isteden bli preget av 18 brune og ordinære boligkasser med takterrasser, og med høye støttemurer for hus, vei samt parkeringsplasser.
Ifølge planen skal dette etableres på toppen og i øverste del av den svært bratte skråningen. Åssiden med dens knauser og vakre profil vil flatsprenges, all vegetasjon forsvinner, ny turvei må sprenges ut, en eikeskog forsvinner sammen med et gammelt steingjerde.
Snevrer inn muligheter
Kommunens administrasjon, det politiske flertallet i teknisk utvalg og ikke minst den private regulanten hever fanen høyt om allmennhetens atkomst til sjøen – veldig høyt. Men man trenger ikke 18 boliger for å gi allmennheten atkomst til sjøen.
18 boliger gjør jo det motsatte; det snevrer inn alles muligheter til å glede seg over natur, sjø, kulturlandskap og sørlandsidyll i skjønn forening. Og dette i fjorden inn til Reddalskanalen, et svært viktig kulturminne for Grimstad. En slik utbygging, hvis den tillates, vil isteden fremstå veldig privatiserende, slik også fylkeskommunen skriver i sin uttalelse til planen.
Turstier
I et særlig grelt lys kommer dette når man vet at Grimstad kommune i 1978 fikk tinglyst rett til å lage og opprettholde adkomst ned til Møllepynten. De eksisterende hytteeierne har nemlig anlagt turstier/veier ned dit for lenge siden.
På østsiden går det en krapp sti som også er avmerket på alle kart. Grimstad kommune har i tillegg en tinglyst rett til å anlegge brygge på Møllepynten – som kan være vanskelig å nå sjøveien – til glede for allmennheten.
Totalt sett er dette faktisk en større fordel for allmennheten enn hva som oppnås ved å bygge 18 boliger med hager, garasjer og stikkveier.
Vi nevner at tinglysingen var vilkåret for at de fire hytteeierne på 70-tallet skulle få lov til å sette opp sine hytter innenfor 100-metersbeltet. Nå «selger» 3 av de samme hytteeierne argumentet om adkomst til Møllepynten på ny til Grimstad kommune.
Ingen positive effekter
Vi vil hevde at Grimstad kommune, dens befolkning, alle besøkende og etterslekten, overhodet ikke tjener noe som helst på dette. Det er ingen positive aspekter ved denne reguleringsplanen, bare negative.
For 58 år siden forsto politikerne at strandsonen ville være et gode som ikke bare skulle forbeholdes de få, men de mange. De forsto at man måtte verne om verdier man allerede den gang så var i fare for å bli utslettet. Og at den kultur og det miljø som er særegent for strandsonen, best kunne vernes gjennom det byggeforbud som i 1965 ble vedtatt på Stortinget, gjeldende for hele Norge.
Så da er det opp til dere politikere: Vil du ivareta de sterke interesser som gjorde seg gjeldende den gangen man ved lov bestemte seg for å verne strandsonen? Vil du være den som kan slå deg på skulderen for å ha vært med på å bevare den vakre Strandfjorden med sitt grønne belte fra Reddalskanalen og helt ut i havet, sørlandsidyllen og det særegne kulturmiljøet her og i områdene rundt Lensmannsgården?
Valget er ditt kjære politiker og til syvende og sist også Grimstads velgere til høsten; hva vil dere ha?
Takk for at du tok deg tid til å lese dette.
Med vennlig hilsen,
Hanne-Eva Müller
Sidsel Hetland
Karl Hetland
Halfrid Waage
Jens Marcussen
Tonje Berggren
Lars Njaa Eriksen
Kristin Udjus Teitelbaum
Ingvild Udjus Hanssen
Tilbakeviser flatsprenging og fjerning av vegetasjon
– Gjelder ikke byggeforbudet i strandsonen lenger?