Lesernes mening: I 2016 var vi en gruppe flyktninger som nylig hadde kommet til Norge. Vi ble gitt navnet «oktoberbarna», og mange av oss bodde på asylmottak sammen.
Vi var håpefulle og ønsket å få en sterk tilhørighet i vårt nye hjemland. Vi gikk på noe som het konsentrert grunnskole og det første året fikk vi leie et klasserom på en norsk videregående skole i håp om å få noen norske venner og å bli inkludert i felleskapet.
Utfordrende
Inkludering i det norske samfunnet viste seg å være utfordrende.
Vi begynte å tvile på om vi noen gang ville bli inkludert i det store felleskapet. Det var en del følelser og behov vi hadde, som vi ikke var i stand til å utrykke på grunn av språkbarrierer og mangel på selvinnsikt. Behovet for tilhørighet, sosial støtte, og mentalt velvære er viktig for mennesker, i tillegg til en frykt for redusert livskvalitet, isolasjon og ensomhet. Nettopp på grunn av dette er inkludering viktig.
Sterkt inntrykk
Under en norsktime lyttet vi til en tale som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var Kong Haralds tale under hagefesten i Slottsparken i 2016. Der han snakket om inkludering og mangfold i det norske samfunnet.
«Norge er fremfor alt mennesker. Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser», sa Kong Harald.
Hans inkluderende holdning rørte oss dypt og gjorde oss stolte av å bo i et land hvor kongen uttrykte slike tanker. Personlig ble jeg virkelig inspirert og viljen min til å bli en del av samfunnet styrket. Utfordringene jeg møtte underveis fremhevet viktigheten av inkludering og tilhørighet for både individet og samfunnet som helhet.
Grimstad-student: Integreringens mange ansikter
En lang reise
Det å inkludere er ikke alltid like lett som å frykte det ukjente, ikke ville forstå andre kulturer eller å diskriminere. Dette bidrar til å gjøre prosessen enda mer utfordrende. Det har vært en lang reise for å forstå hvorfor det er vanskelig å bli inkludert. Derfor er det viktig å snakke om disse problemene, for å fremme et mer åpent og inkluderende samfunn, der vi alle kan trives og vokse sammen.
Inkludering er en viktig del av en vellykket integreringsprosess. Det er ikke bare viktig fra et sosialt og menneskelig perspektiv, men også fra samfunnsøkonomisk perspektiv.
Håndtere integrering
Gjennom Civita-akademiet hadde vi nylig anledning til å besøke Polen for å lære om deres politiske situasjon, både innenriks og utenriks, og deres rolle i den nåværende konflikten i Ukraina. Det jeg fant spesielt interessant, var hvordan de har håndtert flyktningkrisen. Over det siste året har Polen tatt imot over 1,5 millioner flyktninger fra Ukraina og har håndtert integreringen mer effektivt enn for eksempel vårt naboland Sverige.
Sverige har hatt utfordringer med å integrere flyktninger særlig i noen av sine store byer som Malmø, noe som har ført til det som omtales som «svenske tilstander».
Aktiv deltagelse
Selv om store kulturelle forskjeller som religion og språk utgjør noen av hovedforskjellene mellom disse to tilfellene, lærte jeg fra turen til Polen at sivilsamfunnet har spilt en større rolle i Polen enn de offentlige institusjoner. Dette viser at en aktiv deltakelse fra sivilsamfunnet og lokalbefolkningen er en nøkkel for å fremme inkludering.
Når samfunnet tar et aktivt ansvar for inkludering og integrering, kan det skape et sterkere sosialt nettverk og bidra til økt forståelse mellom nye borgere og dem som bor der fra før. Derfor mener jeg at det sivilsamfunnet og lokalbefolkningen skal spille større rolle enn offentlige institusjoner, og at offentlige institusjoner skal til rette legge de mulighetene for de lokalbefolkningen.
Styrke samarbeidet
Heldigvis opplever jeg at samfunnet i Norge generelt har vært mer positivt og imøtekommende overfor de ukrainske flyktningene enn det var overfor "oktoberbarna" tidligere. Dette viser at det er mulig å lære av tidligere erfaringer og forbedre inkluderingsprosessen med å styrke samarbeidet mellom sivilsamfunnet, lokalbefolkningen og offentlige institusjoner.
Når integreringen lykkes er innvandring et gode for fellesskapet.
Aziz Azizi
– Pappa har lært meg å takke ja til mulighetene jeg får
Nytt yrkesprosjekt: – Drømmen er fast jobb