Lesernes mening: Jeg kom til Norge fra Afghanistan som flyktning i juli 2015. Jeg kom alene, mens familien var igjen i hjemlandet. Etter 13 dager i mottak ble jeg flyttet til et nytt asylmottak på Lista flyplass.
Studerer i Grimstad
For å gjøre historien kort: Jeg kom til Grimstad høsten 2021. Nå bor jeg i studentbolig nær sentrum. Jeg studerer industriell økonomi og teknologiledelse med spesiell vekt på data.
Studiet foregår ved UiA og Campus Grimstad. Utenom studiene jobber jeg som personlig trener her I byen og er trainee ved teknologibedriften Signal Analysis Lab.
Tilpasse seg til nytt miljø
Etter å ha bodd litt over syv og et halvt år i Norge kan jeg trygt si at jeg har personlig erfaring med integreringsprosessen i Norge. Gjennom denne erfaringen har jeg lært mye om hva det innebærer og hvorfor det kan være en krevende prosess. Integrering handler om å tilpasse seg til det nye miljøet og gjelder ofte for innvandrere som meg selv.
Det innebærer å beherske språket godt både skriftlig og muntlig, ha en inntektskilde gjennom jobb og delta aktivt i det lokale samfunnet og demokratiet.
Gjensidig prosess
Det er viktig å forstå at suksessen med integrering er både individuell og avhengig av hvordan samfunnet tar imot en. Det er en gjensidig prosess mellom individet og samfunnet, der begge parter har ansvar for å gjøre prosessen så smidig som mulig.
Men jeg vil mene at det er en ekstremt krevende prosess, og det kan være vanskelig å bli integrert, som jeg har erfart selv.
Integrering krever mye innsats og vilje fra både individet og samfunnet. Jeg kan personlig vitne om hvor vanskelig det kan være, men jeg tror også at min erfaring kan lære oss noe om hva som kreves for en vellykket integrering.
Største utfordringer
Noen av de første utfordringene en møter som individ er kommunikasjon/språk, kulturforståelse, demokrati, sosial isolasjon og identitetskrise.
Å lære et nytt språk er tidkrevende og frustrerende. Det er enda vanskeligere for godt voksne personer som ikke kan lese og skrive fra før og aldri har vært på skole. Det er stort fokus på språkopplæring, men dessverre veldig lite vekt på kommunikasjon.
Med kommunikasjon mener jeg den effektive og meningsfulle utvekslingen av informasjon og ideer mellom mennesker med forskjellige språk og kulturelle bakgrunner.
Avgjørende med språk
Kommunikasjon inkluderer ikke bare språket som brukes, men også kroppsspråk, gestikulering, tonefall, og andre nonverbale elementer som kan påvirke hvordan budskapet blir oppfattet og tolket.
Kommunikasjon er avgjørende for å bygge relasjoner og integrere seg i det nye samfunnet. Misforståelser og feiltolkninger kan oppstå når det er ulikheter i kultur og kommunikasjonsstil. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kulturelle forskjeller og normer, og å være villig til å lære om den andre personens kultur og bakgrunn.
Dette er en av hovedårsakene til at mange bruker lang tid på å lære seg språket, men likevel ikke lykkes.
Det er utfordrende å forstå nyansene som ligger mellom ordene og setningene, noe som fører til at vi ikke får et helhetlig bilde av det som blir sagt og presentert, eller vi misforstår helt på grunn av kulturkollisjon.
Krevende kulturforståelse
Kulturforståelsen blir enda mer utfordrende når individet ikke har mestret språket fullt ut. Personlig synes jeg dette er både krevende og utfordrende.
Det handler ikke bare om å navigere i nye normer, verdier og tradisjoner, men samtidig erstatte det vi har lært som barn.
Det er vanskelig å utfordre seg selv til å lære en ny levemåte, spesielt når det meste vi har lært ikke er brukbart i det nye miljøet. Det er mange aspekter å nevne, men jeg vil fokusere på det jeg finner aller vanskeligst, nemlig livssyn, kvinnesyn, frihet og demokrati.
Trodde menn var mer verdt
Jeg vokste opp i en streng og religiøs familie der Gud var sentral i livet vårt, og det fantes bare en måte å gjøre ting på.
Da jeg kom til Norge, utfordret jeg meg selv til å lære om andre livssyn og andre måter å leve livet på. Dette var et sjokk som skapte store indre konflikter.
Det samme gjelder kvinnesynet mitt. Jeg vokste opp i et samfunn med stor kontrast mellom menn og kvinner, og trodde at menn var mer verdt.
Å komme til det norske samfunnet avdekket denne misforståelsen, men det var vanskelig å akseptere fordi jeg følte at jeg mistet noen av privilegiene jeg hadde som mann. Dette skapte stor forvirring og konflikter som jeg måtte bearbeide for å forstå at vi er likeverdige bortsett fra noen biologiske forskjeller, og at begge kjønn har like rettigheter og muligheter.
Frihet var et sjokk
Frihet og demokrati var også noe jeg slet med. Jeg vil påstå at mange andre som kommer fra autoritære samfunn har opplevd lignende utfordringer.
Jeg vokste opp med en begrenset form for frihet og hadde lite eller ingen kunnskap om den graden av frihet jeg har opplevd i Norge. For meg og mange andre jeg så rundt meg, var friheten begrenset av foreldre, familie, lokalsamfunn og politiske strukturer.
Jeg var lite kjent med ytringsfrihet, religionsfrihet og friheten til å leve som jeg ønsket uten å være en trussel mot andres frihet. Friheten i Norge var et sjokk som jeg, og kanskje mange andre, fortsatt arbeider med å tilpasse oss.
Ikke lett å leve i
Norge er et velutviklet demokratisk samfunn der en enkelt stemme kan bidra til betydelige endringer. Det er ikke lett å leve i et demokratisk land, fordi hver enkelt har et ansvar for å opprettholde og utvikle demokratiet.
Dette er vanskelig å forstå helt og holdent når man har vokst opp i et autoritært eller sterkt korrumpert demokratisk land. Det er utfordrende å endre synet på politiske partier og styreformer for en som har vokst opp i et miljø preget av korrupsjon.
Identitetskriser
Strevet for å tilpasse seg et nytt samfunn og kultur, og håndtere alle disse utfordringene fører til identitetskriser. Når vi forsøker å finne vår plass i det nye samfunnet, kan vi oppleve indre konflikter mellom vår opprinnelige kultur og verdier og de normer og verdier som råder i det norske samfunnet. Denne kampen fører til en dyp følelse av usikkerhet og forvirring om hvem vi er og hvor vi hører hjemme.
Det er lett føle seg splittet mellom to verdener, og har utfordringer med finne en balanse mellom å besvare våre kulturelle identitet og å tilpasse seg den nye kulturen. Det fører ofte til en følelse av å ikke høre helt til i noen av kulturene, noe som igjen påvirker våre selvtillit og sosiale relasjoner.
I noen tilfeller kan vi også oppleve kulturell identitetsforvirring, der vi føler at våre kulturelle identiteter svekkes eller forsvinner. Det er ofte utfordrende og vanskelig for meg og mange andre når vi prøver å holde det sterke båndet til vår familie og venner som lever i den tidligere kultur. Noen ganger når jeg sitter med noen som er i samme situasjon som meg så ser vi lett den følelsen av tap, sorg og isolasjon.
Aziz Azizi (22), student ved campus Grimstad