Lesernes mening: KrF ønsker mer frilek for de minste og mer ressurser til barnehager og skoler for å kunne gi barna en trygg hverdag, tilpasset opplæring og ekstra støtte og hjelp til de barna som trenger det.
Lokallagsleder for Utdanningsforbundet, Anne Kirsten Galteland, uttrykte i et leserinnlegg den 1.4. bekymring på vegne av barn, ansatte og ledere i Grimstads barnehager og skoler. Ansatte og ledere gjør en formidabel innsats, men budsjettene oppleves som altfor trange til å kunne oppfylle lovpålagte oppgaver og følge opp gode planer.
Et foreldrepar bekreftet bekymringen ved å fortelle at deres barn dette året ikke har fått den spesialundervisningen barnet har vedtak på, pga. ressursmangel.
Trygghet, tilpasning og forebygging KrF ønsker å prioritere barnehager og skoler. KrF er opptatt av at barnehagen og skolen skal være en trygg arena for læring og utvikling. Da trengs det nok voksne tilgjengelig for alle barna, som ser dem, møter deres følelser og behov og gir god utviklingsstøtte. PPT, barnehager og skoler må også ha stort nok økonomisk handlingsrom til at barn som trenger ekstra støtte og hjelp, faktisk kan tilbys dette.
Barn med lærevansker og/eller spesielle behov må få god tilrettelegging, tilpasset opplæring og spesialundervisning. Slik får de gode lærings- og mestringsopplevelser, som forebygger større vansker. Vi må også fortsette å tilby alternative opplæringsarenaer som Hommedal skolegård, der målet er økt livsmestring og redusert frafall fra skolen. Bærum og Stavanger har i tillegg en plan for oppfølging av elever med stort læringspotensial (stavanger.kommune.no).
Det bør også Grimstad ha. Vi risikerer nå at evnerike barn blir «underytere» og i verste fall dropper ut av skolen (mensa.no).
Mer fri lek
KrF mener dessuten det er viktig å anerkjenne barnas behov for lek. Den frie leken er viktig for hjernens utvikling og avgjørende for å utvikle indre motivasjon, oppleve mestring, lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler.
Lek lærer barna å regulere egne følelser, danne vennskap og oppleve glede i relasjoner med andre. En fri, barnestyrt lek legger dermed et godt grunnlag for kognitiv og sosial utvikling, videre læring og livsmestring.
Gjennom seksårsreformen har barna mistet mye frilek i en spesielt sårbar alder preget av stor fysisk og psykisk utvikling. Vi ser nå at lærelysten og skoleresultatene daler, og evnen til å takle motgang og frykt reduseres. Derfor må både foreldre, barnehager og skoler legge til rette for mer fri lek.
Førskole for de minste
KrF ønsker en skole på barnas premisser. Vi vil ta hensyn til barnas modningsnivå og behov, slik at vi styrker deres utvikling kognitivt og sosialt.
Derfor ønsker vi en førskole for seksåringene basert på barnehagepedagogikk, med mye lek og utforskning utendørs og uten lekser, og 1. klasse først for sjuåringene.
Her i Grimstad går Landvik skole foran, med rektor Kjetil Glimsdal i spissen, og det første skoleåret kalles i flere sammenhenger «førskoleklasse» i stedet for «førsteklasse». Lokalt kan hver enkelt skole og lærer bane vei ved å velge en mer lekbasert skolehverdag for de minste skolebarna.
Ta negative funn på alvor En studie viser at norske skolebarn har fått 1359 flere skoletimer de siste årene. Det betyr to år lengre skolegang og mindre variert timeplan, og det er de minste barna på 1.–4. trinn som har fått nesten alle de ekstra timene (nrk.no).
Samtidig ser vi at skolevegring øker, både i Grimstad og nasjonalt, og at skolehverdagen oppleves for krevende for mange barn. Spesielt barn og unge med nevrodivergens, som ADHD, Tourettes syndrom og autisme, strever i økende grad med ufrivillig skolefravær (statped.no).
Disse barna trenger god tilrettelegging. En studie fra Folkehelseinstituttet viser dessuten at barn født på slutten av året, spesielt fra oktober til desember, oftere får ADHD-diagnose eller ADHD-legemidler enn barn født tidlig på året. Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte gjennom barndommen og inn i ungdomsårene (fhi.no).
Dette er funn vi må ta på alvor. Vi må se på hva vi forventer av barna våre, spesielt i småskolen. Barn er i ulik grad klar for så mye stillesitting og faglig trykk som nå kreves av dem. Pausene er korte, og skoletimene lange. I noen Oslo-skoler er det lagt inn en midttime med fri utelek underveis i skoledagen. Det er et enkelt grep som kan gjøre en stor forskjell.
Kanskje Grimstads skoler vil følge etter Oslo her? Å lage en skole der en tar mer hensyn til barnas utvikling og behov behøver ikke alltid å koste mer penger. Det handler også om kreativitet, åpenhet og vilje til å finne gode løsninger ut fra kunnskapen vi har om hva barn trenger på ulike alderstrinn.
Kvalitet for barna våre gir økt livsmestring for flere. Tidlig innsats og forebygging er viktig både for den enkelte og for samfunnet.
Grace S. Torsøe Johansen Listekandidat på 4. plass for Grimstad KrF
– Et år der mye viktig læring er mistet