Lesernes mening: Er det nå vi skal rette søkelyset mot kulturminnekompetansen i Grimstad?
Det har i det siste vært flere innlegg i Grimstad Adressetidende der sentrale politikere kommer med til dels krass kritikk av Fortidsminneforeningen. Tydeligst er Høyres Øystein Møretrø, nestleder i Teknisk utvalg. Han sår tvil om foreningens legitimitet og agenda og mener at byens kulturminner er godt nok sikret gjennom gjeldende regelverk.
Det er grunn til å stille noen spørsmål og gi noen kommentarer i denne anledning, spesielt fordi det er valg om få uker.
Ikke-fornybar ressurs
I juni 2015 la enhetsleder for kultur et forslag til kulturminneplan fram for kommunestyret. Planprogrammets innledning lød: «Kulturminner gir oss kunnskap om vår historie. De gir oss en opplevelse og dimensjon i hverdagen og en kilde til identitet.
Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Derfor er de viktige elementer i den helhetlige samfunnsutviklingen».
Planprogrammet ble enstemmig vedtatt. På dette tidspunktet forelå det statlige og regionale krav om en slik plan og fylket hadde etterlyst et planarbeid både 5 og 10 år tidligere.
På etterskudd
Grimstad var på etterskudd, men med KS-vedtaket fikk enhetsleder Karin Glomsaker fart på en stor gruppe frivillige, lag og etablerte foreninger.
Når Adressas journalist spør henne om hvorfor det er så viktig med en kulturminneplan, svarer hun: «Vi har sett gjennom flere år at vi virkelig har bruk for det. Grimstad er en vekstkommune, med mye utbygging, og det er jo selvsagt en trussel for en del kulturminner. Da kan de forsvinne bevisst eller ubevisst., og det ønsker vi jo ikke at skal skje. Derfor ønsker vi å få til denne planen, samtidig som intensjonen i tillegg til å få bedre oversikt selv er å formidle kultur og lokalkunnskap til resten av befolkningen, og besøkende som er innom Grimstad».
Det ble aldri noen kulturminneplan.
Planen påbegynt
I dag, 8 år senere, forteller enhetslederen at planen ble påbegynt, men at den ikke er gjort ferdig pga. manglende arbeidskapasitet og penger. Hvorfor har ikke politikerne fulgt opp vedtaket fra 2015?
Det er ingen tvil om at Grimstad trenger en plan, et fokus og tydelige stemmer for å sikre at byens identitet og kulturmiljøer blir ivaretatt. Det handler ikke om å stoppe en utvikling, slik noen hevder, men å utvikle Grimstad for nye tider med respekt for de kvaliteter som ligger i gamle spor.
1.000 registrerte kulturminner
I Grimstad er det omtrent 1000 registrerte kulturminner, de aller fleste automatisk fredede krigsminner og fornminner. Vi har kun 25 kulturminner i kategorien bebyggelse og infrastruktur. Et av disse er NB!-området som dekker Biodden, Østerbukt og sentrale deler av sentrum. Et område av nasjonal betydning.
At fortidsminneforeningen retter oppmerksomheten mot dette, og samtidig er tydelig på at byens velgere kan være med å påvirke, er flott. Det er å håpe at også våre politikere merker seg at Grimstad ligger langt etter våre nabobyer når det gjelder å opparbeide oversikt og kompetanse i forbindelse med kulturminner.
Det er på høy tid at også dette settes på den politiske agenda. Godt valg.
Dag Wirak