Adressa har tidligere fortalt at elever ved Fevik skole har tatt kontakt med professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Marie-Lisbet Amundsen, om hvordan de opplever skolehverdagen.
Nå viser det seg at en av elevene har tatt direkte kontakt med Statsforvalteren.
Sendte brev
En av elevene sendte et brev til professoren etter å ha vært i kontakt med Statsforvalteren i Agder. Der uttrykker eleven frustrasjon over måten vedkommende ble møtt på.
Amundsen har fått aksept fra eleven og foreldrene til å videreformidle innholdet i brevet til Adressa. I brevet står det om hvordan eleven opplever skolehverdagen. Blant annet om hva som konkret oppfattes som «mobbing» av eleven.
– Jeg vet ikke om de (skole og Statsforvalteren. red. anm.) skjønner at jeg ikke har det greit på skolen, lyder budskapet fra eleven til professoren.
Rop om hjelp
– Når barn tar kontakt med en professor de ikke kjenner, må dette oppfattes som et rop om hjelp. Det sier seg selv at det er ressurssterke elever som tar kontakt, og at det derfor er langt flere enn disse som opplever skolesituasjonen som like vond og vanskelig, sier professor Marie-Lisbet Amundsen i en kommentar til brevet fra eleven.
Vi har bedt konstituert avdelingsdirektør Ingunn Lund ved utdannings- og barnevernsavdelingen, om en kommentar. Både til professorens brev og til elevens brev.
Samarbeid
– Statsforvalteren mottok dette brevet samtidig med kommunen og er kjent med innholdet i dette, svarer Lund på Adressas spørsmål om de er kjent med innholdet i brevet fra Amundsen.
– Vi forstår at elever eller foresatte kan vurdere at de trenger bistand eller råd som kommer i tillegg til eller ut over vår myndighet og rolle. I saker som også er kjent for oss, er det ikke uvanlig å kontakte fagmiljøer som kan bidra til dette arbeidet. Det gjelder både for kommuner og privatpersoner. Statsforvalteren har også samarbeid med ulike fagmiljøer for våre oppdrag, sier hun videre.
– For å følge opp henvendelser som ikke er klage på enkeltvedtak, har vi ulike virkemidler som brukes for å styrke, utvikle og sikre kommunenes arbeid. Veiledning, dialog, utvikling av arenaer for læring og tilsyn er noen av disse virkemidlene vi kan vurdere å bruke. I Grimstad kommune var vår vurdering i år å følge opp kommunen gjennom å tilby Læringsmiljøprosjektet, forklarer Lund.
– Innholdet i brevet (fra Amundsen, red. anm.) omhandler bl.a. ansettelse og kompetanse for personalet på Fevik skole. Personalansvaret ligger hos kommunen og faller utenfor Statsforvalterens myndighet å regulere, avslutter konstituert direktør Ingunn Lund ved Statsforvalteren i Agders utdannings- og barnevernsavdelingen.
Bekymret for knappe ressurser
– Vi i Utdanningsforbundet er ikke kjent med innholdet i brevet, og leste saken først i Adressa, forteller lokallagsleder og vara hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Grimstad, Anne Kirsten Lindgren Galteland i en kommentar til Adressa.
– Utdanningsforbundet har over lang tid uttrykt vår bekymring for knappe ressurser i oppvekstsektoren i Grimstad. Ledere, ansatte og tillitsvalgte har tydelig sagt ifra om at dette går utover kvaliteten og tilbudet til elevene. Skolene har måtte nedbemanne både når det gjelder lærere, miljøarbeidere og assistenter. Forebyggende tiltak som ikke er en del av det ordinære grunnleggende tilbudet skolen gir er dessverre noe av det første som har blitt kuttet, sier hun videre.
– Vi vil understreke at det gjøres en formidabel innsats av ledere og ansatte ute på skolene, men at tidlig innsats for å forebygge for eksempel mobbing krever nok ressurser, bemanning og kompetanse. Det er trist at elever må ta kontakt med andre instanser. Kommunene på sin side er tydelige på at de får tilført for lite midler til å kunne drifte et godt nok tilbud, legger Galteland til.
Strekker seg langt
Amundsen tilbakeviser at hun sår tvil om lærernes kompetanse.
– Det er ikke lærernes kompetanse jeg stiller spørsmål ved i mitt brev; snarere tvert imot. Mitt inntrykk er at både lærere og rektor strekker seg så langt de kan for å komme barna i møte. Men dette er en umulig oppgave når det ikke er ansatt spesialpedagoger med masterutdanning som kan bidra inn i en travel skolehverdag. Det jeg derfor påpeker i mitt brev er at pengesekken må flyttes nærmere barna og skolen, slik at de som trenger det kan få det spesialpedagogiske tilbudet de har rett på i henhold til gjeldende lovverk, legger hun til.
Alvorlige konsekvenser
– Det kan få alvorlige konsekvenser for de det gjelder både på kortere og lengre sikt om dette ikke gjøres. Selv vår tidligere statsminister Erna Solberg påpeker at hun ikke hadde vært der hun er i dag om hun ikke hadde fått det spesialpedagogiske tilbudet hun trengte da hun gikk på skolen, understreker Amundsen.
– Fordelingen av offentlige ressurser til det spesialpedagogiske fagfeltet må revurderes, slik at pengesekken i større grad kommer nærmere skolen og barna det gjelder. Dette er en forutsetning for at barnas rettigheter skal ivaretas, og samtidig vil det lette arbeidssituasjonen for lærere og skoleledere bedre, sier hun videre.
– Å bruke store summer på å sende lærere på kurs hjelper barna lite siden det ikke er her skoen trykker. Jeg håper derfor politikerne og Statsforvalteren bringer dette budskapet videre til Udir. og Kunnskapsdepartementet så raskt som mulig, avslutter professor Amundsen.
Adressa har bedt Grimstad kommune om et svar, og vist til brevet fra eleven på Fevik. De har ikke svart på vår henvendelse. Selv om henvendelsene til Amundsen (og Statsforvalteren) i hovedsak kommer fra Fevik skole, skal i alle fall en henvendelse ha kommet fra Grimstad ungdomsskole.