Innsendt bidrag: Vi kan like gjerne lære oss navnet med en gang, for dette var noe helt utenom det vanlige. Og hun var akkurat like rett fram i sin måte å snakke til publikum på, som hun var til å spille. Blottet for alle nykker og fakter fortalte hun bare om det hun skulle spille, og så spilte hun det. Med en friskhet, en innlevelse og en tydelighet hvor hver tone var like viktig, samtidig som hun trakk opp de lange linjene og fikk instrumentet til å bruse.

Kontakten med publikum ble opprettet med en gang, da hun fortalte om hvor glad hun var for å være tilbake i Norge. Og ikke minst Edvard Griegs verden etter fem års studier i Wien. Derfor hadde hun stor glede av å komme til Grimstad og det gode flygelet på rådhuset.

Deretter gjennomførte hun et imponerende program. Alt spilt uten noter, som om musikken bare sto i kø for å komme ut. På tross av et lite vårlig utevær den dagen, åpnet konserten med «Til våren» av nettopp Grieg. Da ble det i hvert fall full vår inne i kommunestyresalen. Deretter fulgte mer Grieg, den såkalte Holbergsuiten, i fem satser. Den er kanskje mest kjent for strykeorkester, men som Grieg samtidig skrev for piano. Allerede fra første satsen, preludium, viste hun en sikkerhet og samtidig en ungdommelig pågåenhet, utført på en tilsynelatende helt ubesværet måte.

I Chopins såkalte hav-etyde kunne vi se for oss bølgene. Enda mer musikalsk enn bølger flest, og med et antall toner pr. sekund som ville ha sprengt alle rekorder, dersom det hadde vært et poeng. Den kjente Frühlingsrauschen av Christian Sinding betrodde hun oss at hun framførte for første gang, noe som hørtes ut til å tilføre framførelsen en ekstra begeistring.

Kontakt med publikum: Ellisiv Tandberg fikk god kontakt med publikum under konserten, og her forteller hun om stykket «Bilder fra en utstilling». Foto: Dag G. Aasland

Etter pausen fikk vi høre ett sammenhengende verk som varte i nesten 40 minutter: Modest Mussorgskijs «Bilder fra en utstilling», hvor komponisten – og pianisten – beskriver 11 malerier. Den har en promenade både innledningsvis og som bindeledd mellom de enkelte bildene. Etter å ha fortalt om hva de enkelte bildene forestilte, visualiserte Tandberg dem med sitt pianospill og med en energi og innlevelse som er sjelden å oppleve. Den monumentale avslutningen som beskriver den store porten i Kyiv, brakte oss tilbake til alvoret i dagens verden.

En spontan, stående applaus fra det tallrike publikummet ble kvittert med nok et overskuddsfenomen, Impromptu av Sibelius, som tilsynelatende bare rant ut av fingrene hennes.

Dette ble en opplevelse de frammøtte kanskje aldri vil glemme. Stor takk til Musikkens Venner som inviterte henne til Grimstad, og til Ellisiv Tandberg som takket ja.

Dag G. Aasland