Morten Abrahamsen / NTB
For snart tre år siden kom Volkswagen med den første bilen i den elektriske ID-serien, ID.3. I konsernet historie er dette en svært viktig bil. Den markerer overgangen til elbiler, og i Norge har den langt på vei erstattet intet mindre enn Golf.
I perioden ID.3 har vært i salg i Norge, er bilen den femte mest leverte med snart 16.000 biler, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken.
Nå er tiden inne for en liten oppgradering av modellen. Det er ganske tidlig i livssyklusen, det vanlige ville vært i løpet av neste år.
Nivået et knepp opp
Oppgraderingene er dog ikke dramatiske. Utvendig er «prikkene» som satt over luftinntaket foran borte, mens luftinntaket er litt forandret. Den svarte forhøyningen som lå i overgangen mellom panser og frontvindu, er også fjernet. Innvendig er det noe mindre hardplast, i tillegg har skjermen i midten blitt større.
De innvendige oppjusteringene er de man merker mest til som bilfører. Interiøret var dessuten et av ankepunktene mot bilen da den kom, atmosfæren var rett og slett litt stusslig – preget av minimalisme utført i billige materialer.
I den nye utgaven er nivået et knepp opp, med større skjerm og mykere materialer på en del av flatene. Samtidig er det ikke til å komme fra at interiøret fortsatt føles i overkant simpelt. Det kunne vært akseptabelt hvis bilen faktisk var rasende billig, men det er den ikke.
Lett å bruke
Skjermen er lett å bruke, med en logikk som raskt lar seg lære. I tillegg har ID.3 hurtigknapper under skjermen for rask tilgang til en del funksjonene. Funksjonene på skjermen er jevnt over raske nok, men det kan ta litt tid i starten før den er oppe og går.
Hvis man finner seg til rette i det ganske enkle interiøret, er det helt klart verdt å ta med ID.3 ut på en tur. Volkswagen har skrudd sammen et fint understell som gjør bilen til en god turbil. Styringen er passe tung og presis, og den gunstige vektfordelingen – med batteriene i gulvet mellom akslingene og et hjul i hvert hjørne – gir en svært stabil og udramatisk kjøreopplevelse.
Passe sprek
Effekten på 204 hestekrefter er ikke all verden sammenlignet med andre elbiler. Samtidig skal man huske på at dette ikke er langt unna Golf GTI, så det er strengt tatt nok. På den annen side så er elbiler tyngre. Null til hundre på 7,3 sekunder er uansett ikke så halvgalt.
Bilen er utstyrt med muligheter for å justere kjøremodus, men det er ikke så stor forskjell mellom dem. Så det er grunn til å tro at de aller fleste vil holde seg til comfort, som funker helt fint. På veien er det forholdsvis stille i kupeen, men det siger inn en del dekkstøy når underlaget er ujevnt. I høyere motorveihastigheter er bilen vár for vind og turbulens fra tungtransport – det føles ikke skummelt, men man kjenner det.
Hard konkurranse
Batteriet er på 58 kWt, og oppgitt rekkevidde er 42 mil. I mildt sommervær er denne rekkevidden oppnåelig. Vi opplevde et snittforbruk på 1,4 kWt per mil over 25 varierte mil, det er av det bedre på markedet – og faktisk lavere enn det Volkswagen opplyser om i brosjyren.
I utgangspunktet havner ID.3 midt på treet prismessig. Den ligger noe under en typisk konkurrent som Renault Megane E-Tech, men over både MG og Nissan Leaf med samme batteristørrelse. Testbilen har ekstrautstyr for 67.000 kroner, det inkluderer blant annet justerbart understell, LED-Matrix lykter og ryggekamera, dermed blir totalprisen forholdsvis høy.
Noen vil aldri kjøpe elbil