Det har lenge vært vanlig at bilprodusentene lager ekstra kvikke versjoner av i utgangspunktet vanlige familiebiler. Her har ingeniørene skvist ut mer effekt av motorene og oppgradert understell og bremser for at bilen skal takle mer futt.
Mange produsenter har egne avdelinger til slikt. BMW har for eksempel M-avdeligen, mens Mercedes har AMG - kjent for biler med masse krefter og heftige lydkakafonier fra eksosanlegget.
Superkvikke versjoner
Skikken med å lage superkvikke versjoner har blitt med over i den elektriske tidsalderen, men det er noen vesensforskjeller: Elbilene har ikke behov for sportseksos, og de er heller ikke like dyre som slike biler tidligere var - selv om de er minst like sterke.
- Det er en teknisk forklaring på hvorfor det er lettere å gjøre en stor effektøkning på en elbil. I en fossilmotor har man en termisk virkningsgrad på 35 prosent, i en elmotor er den 95 prosent. sier Fred Magne Skillebæk, redaksjonssjef i Elbil24.
Det betyr at 100 hestekrefter i en fossilmotor gir 35 hestekrefter på hjula, resten av energien blir borte på veien.
Lett å hente ut ekstra effekt
- Så hvis produsenten ønsker å øke effekten fra 300 til 600 hestekrefter i en fossilmotor, er det en stor prosess. Med en elbil er det superenkelt. Du trenger ingen flere deler, og det er lett å øke effekten i motoren man allerede har.
Dette bekreftes av Audun Hermansen, kommunikasjonsdirektør hos den norske Mercedes-importøren.
- Teknologiskiftet fra fossile til elektriske motorer gjør også at man kan hente ut mer effekt uten å måtte skalere motorblokker, bevegelige deler og lignende til å tåle de voldsomme kreftene disse blir utsatt for i en høyytelses forbrenningsmotor, sier Hermansen.
Liker å skryte
Så kan man spørre om hva som er vitsen med å øke effekten på en elbil, som i mange tilfeller har mer enn nok hestekrefter fra før av.
- Det er fordi vi liker å skryte av at vi har masse hestekrefter, og fordi det er en slags konkurranse både blant produsentene og bileierne. Selv den gangen vi kjørte late bensin- og dieselbiler, drev vi og trimmet bilene. Folk betalte mye penger for chiptrimming for å få noen titalls hestekrefter mer, sier Skillebæk.
PR-jippo
Det er også en form for PR-jippo, mener Skillebæk. "Drømmebilene" skal gjøre de andre i modellserien litt kulere, og de kan påvirke kunder til å kjøpe ekstrautstyr som spoilere, skjermbreddere og bremsekalippere - utstyr som får de vanlige bilene til å likne på de aller sterkeste versjonene.
Da det var snakk om fossilbiler, kunne prisforskjellen være stor fra en ordinær utgave av en bil til høyytelsesversjonen. Ser man på Mercedes E63 AMG S, ville den i dag hatt en startpris på 2,1 millioner kroner i Norge (den forhandles ikke lenger her til lands). Modellen har 612 hestekrefter fra en håndlaget bensinmotor, og prisen er i hvert fall det doble av hva en standardversjon ville kostet. Den tilsvarende elektriske EQE AMG 53 har 625 hestekrefter og starter på 1.175.000 kroner, mens standardversjonen av elbilen koster for øvrig 728.000 kroner.
Selv om man tar vekk avgiftene på begge AMG-utgavene, er fossilbilen et par hundre tusen dyrere enn elbilen.
Over 1000 hestekrefter
- Selv bremsene trenger ikke samme oppgradering lenger. En kraftig elmotor kan regenerere mye, slik at bremsene avlastes, sier Skillebæk.
Også plassmessig fungerer topputgavene av elbilene bedre enn topputgavene av fossilbilene. En sterkere elmotor tar ikke mer plass enn en standardmotor, mens en kraftig bensinmotor tar mye mer plass.
- Se på Tesla Model S Plaid. Den har langt over 1000 hestekrefter, men har et stort bagasjerom foran og et digert bak. Det er umulig i en tilsvarende bensinbil, sier Skillebæk.
Testet på bane
Skillebæk forteller at elbilene med ekstra krefter også har fått nødvendige oppgraderinger i understellet, slik at de blit mest mulig sporty og kan håndtere masse hestekrefter.
- Dette har vi testet på bane. Elbilene klarer seg veldig bra. Den raskeste elbilen vi har prøvd på bane, Model S Plaid, blir bare slått av superbilene fra Lamborghini og Ferrari og liknende. Og Model S er en familiebil.
Man skal være klar over at slike supersterke elbiler er litt stivere enn standardbilene, noe som går utover komforten.
- En elbil er i utgangspunktet sprek, så du må være villig til å ofre noe komfort for å få ekstra mye krefter. Personlig er jeg ikke så sikker på om jeg ville gjort det. Samtidig viser slike ekstra spreke og sporty elbiler at markedet for elektriske biler modnes, med kjøretøy for nær sagt alle behov.
Morten Abrahamsen / NTB