– Vi ser at de typiske bulkeskadene, som rygging og påkjørsler bakfra, har økt med 15 prosent siden 2018. Vi vet at uoppmerksomhet er en stor risikofaktor i trafikken. Derfor har vi gått i samarbeid med Trygg Trafikk og Sintef for å undersøke hvor mye av oppmerksomheten vår skjermene faktisk tar fra oss som bilførere, sier Therese Hofstad-Nielsen, skadeforebygger i Fremtind.
Ifølge Hofstad-Nielsen gjorde Fremtid nylig en undersøkelse der 42 prosent av de spurte sa at skjermen er en distraherende faktor.
– Samtidig som bilparken vår blir smartere og smartere, bulker vi stadig mer. Det er et stort paradoks. Forskningen på skjermer i bil vil gi oss innsikt i hvor mye skjermen stjeler av oppmerksomheten til bilfører, dersom den brukes under kjøring, sier Hofstad-Nielsen.
Øyebevegelser
Bård Morten Johansen, fagsjef for trafikksikkerhet i Trygg Trafikk, sier at målet med prosjektet ikke er å dømme noen, men å kartlegge problemet.
– Det er kun dødsulykker som etterforskes, og selv om rundt 100 dødsfall i året er altfor mange, så er det statistisk sett for få til å gi noe fornuftig svar på om skjermene spiller en rolle, sier han.
I prosjektet ser forskerne på øyebevegelsen: hvordan blikket flytter seg, hvor fort det gjøres, og i hvilken rekkefølge. Testene gjøres blant annet med øvelser der sjåføren skifter radiokanal eller justerer viften.
– I løpet av 2023 vet vi mer, sier Johansen.
Hastighet viktig
Den aller første berøringsskjermen i bil kom i 1986, med Buick Riviera, men det er særlig etter 2000 at utbredelsen har skutt fart.
Til å begynne med var skjermene gjerne ganske små, og bilen hadde ofte en blanding av skjerm med berøringsfunksjoner og fysiske knapper. Da Tesla Model S kom til Norge i 2013, var det med en svær skjerm i midten, og et minimum av knapper. Siden den gang har bilprodusent etter produsent kommet med lignende løsninger. I de finere Mercedes-elbilene er i dag hele dashbordet en sammenhengende skjerm.
– Det er fint og flott med stor skjerm, men logikken i skjermen, hvordan menyene og funksjonene er bygd opp, varierer stort. Ofte må man treffe veldig nøyaktig med fingeren. Knapper vet man hvor er, og de er lette å bruke, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i Naf.
Han understreker at hastigheten i funksjonene på skjermen er viktig. Hvis sjåføren opplever sein respons fra berøringen, medfører det mye uoppmerksomhet gjennom dobbeltsjekking av om det faktisk skjedde noe.
Ingen regler og krav
– I tillegg er det sentralt at skjermen er plassert høyt, slik at sjåføren flytter blikket minst mulig fra veien. Mange biler har snarveiknapper på rattet og stemmestyring, det er viktig at man lærer seg disse funksjonene. Hvis du må gjøre noe underveis som krever mye konsentrasjon, som å bruke navigasjonen, skal du stoppe.
Sødal oppfordrer bilister til å sette seg skikkelig inn i hvordan skjermen – med menyer og funksjoner og alt av snarveifunksjoner – fungerer. Han påpeker at utviklingen av skjermene har skjedd uten noen form for reglement eller krav.
– Jeg er på ingen måte imot den teknologiske utviklingen, men det er en grunn til at mobilbruk i bil er lovregulert. Dette er det vanskelig å gjøre med skjermen i bilen, som har mange viktige funksjoner som trengs når man kjører, sier han.
Sødal forteller at Naf er tilhengere av at enkelte funksjoner fortsatt betjenes med hendler eller knapp.
– Det gjelder spesielt blinklys og vindusviskere på rattstammen.
Vil finne en norm
Johansen i Trygg Trafikk sier at målet med forskningen de har igangsatt på skjermbruk, er å finne en norm.
– Vi ønsker å komme med råd både til produsentene og forbrukerne. De fleste produsentene tar problemstillingen på alvor og har for eksempel systemer som overvåker sjåførens oppmerksomhet. Samtidig er det slik at skjermer, og ofte også hjelpesystemene, kan forstyrre bilføreren. Det ideelle hadde vært å få skjermenes funksjonalitet inn i sikkerhetsvurderingen til Euro NCAP.
Hofstad-Nielsen i Fremtind sier de har anledning til å redusere kundens erstatning hvis de kan sannsynliggjøre en sammenheng mellom skjermbruk og at et uhell inntreffer.
– Per i dag har vi ingen saker der erstatningen har blitt redusert på grunn av dette. Årsaken er nok ikke at det ikke skjer, men at det skal mye til for at en fører innrømmer skjermbruk som årsak til uhellet.
Morten Abrahamsen / NTB