Innsendt bidrag: Over en av ti nordmenn eier nå et gassapparat og med de høye strømprisene kan tallet fortsette å øke. Det ble antydet allerede før årsskiftet 2021/2022 da strømprisene vokste seg unormalt høye, at man kunne forvente en økning av gassdrevne ovner i norske hjem.
Som brannforebyggere i kommunen får vi tilgang til veldig mange hjem og kommer i kontakt med mange mennesker. Vi kan se en markant økning av flyttbare gassovner/apparater i løpet av det siste året. Strømmen fortsetter å være dyr inn i det neste også, derfor er det nærliggende å tenkte at bruken av disse apparatene vil fortsette. Informasjon om bruken, funksjonen og farer tilknyttet slike apparater virker dog å være lavere enn ønskelig. Dette er et av grunnlagene for at avdelingen ønsker å dele dette innlegget.
Stjeler oksygen
Spørsmålet kan stilles: Kan man rette en «pekefinger» i noen retning? For eksempel i retning utsalgsstedene av disse apparatene? Det er naturligvis eiers ansvar å skaffe seg kunnskapen som skal til, men kunne denne informasjonen også vært enda tydeligere, gjerne ved anskaffelse? Etter vår mening kunne og burde den det. Alle involverte bør vise et visst samfunnsansvar.
Nedenfor følger litt harde fakta, samt litt enkel og nyttig informasjon vi håper de som bruker/tenker på å bruke nevnte apparater vil lese med interesse:
Før du tar i bruk et gassapparat er det en del ting du skal være klar over. At de stjeler oksygen fra rommet du oppholder deg i er blant faremomentene ved dem. Det oppfordres til å følge reglene knyttet til bruk og gå til anskaffelse av en gassalarm/varsler som er beregnet for det enkelte apparatet. En vanlig røykvarsler holder ikke.
Dødelig utfall
Står en gassdrevet ovn i et lukket rom uten tilstrekkelig ventilasjon, vil oksygenet gradvis brukes opp og stadig mer CO2 vil komme til. Når oksygenet etter hvert brukes opp, vil det skje en ufullstendig forbrenning som danner kullos – også kalt karbonmonoksid. Feil eller manglende vedlikehold på gassapparater kan også danne større mengder kullos.
Å puste inn dette kan føre til forgiftning.
I verste fall kan en kullosforgiftning gi alvorlige og dødelige symptomer som krever akutt og intensiv behandling på sykehus.
Kullosalarm
I hvilken grad luften er skadelig for deg avhenger av konsentrasjonen av karbonmonoksid, mengde oksygen i luften og eksponeringstid. Alder, generell allmenntilstand og tidligere sykdommer er også av betydning, ifølge Giftinformasjonen.
Installer, bruk og vedlikehold apparatene slik de er tiltenkt, og sørg for god ventilasjon under bruk. I tillegg er det lurt å ha en kullosalarm.
Merk at en kullosalarm ikke er det samme som en gassalarm. Førstnevnte måler nivået av kullos, som er en farge- og luktfri gass. En gassalarmmåler nivået av propan og butan. Disse er tilsatt lukt for at du skal kunne oppdage lekkasjer.
Eksplosjonsfarlig
Gass som propan og butan kan lett antennes, og feil bruk eller oppbevaring er derfor svært farlig, at det foreligger flere risikomomenter ved bruk av gass.
Hovedprinsippet i forskjellen mellom elektriske og gassdrevne apparater ligger i at det ved bruk av gass stilles større krav til forbrukeren. Når samfunnet i sum benytter mer gass innendørs, øker også risikoen for at vi får uønskede hendelser i hjemmet.
For brannvesenet er det viktig å vite om de går inn i en brennende bygning hvor det befinner seg gass under trykk.
Derfor er det viktig at publikum deler slik informasjon i kommunikasjon med 110-sentralen, om mulig. Ofte er det ikke beboer selv som ringer inn en brannmelding, og da blir slik informasjon naturligvis ikke oppgitt. Vi oppfordrer til å feste et skilt eller klistremerke på døren i de tilfeller hvor det er gass under trykk i boligen. Dette kan i beste fall redde liv den dagen brannmannskaper går inn døren uten å vite hvilke farer som skjuler seg på den andre siden.
Til slutt ønsker man også å stille spørsmål ang. praksisen av at slike type apparater blir plassert i boenheter hvor det ikke finnes sekundær oppvarmingskilde.
Backup
Det kan virke som at det har blitt og kanskje har vært det over lengre tid -en tydelig praksis fra utbyggere (absolutt ikke alle) fra tid og annen å tilrettelegge for bruk av flyttbare gassovner i boenheter, hvor det ikke er noen sekundær oppvarmingskilde, foruten strøm. Dette virker til å forkomme i utleieenheter også. Med informasjonen over i minnet, er dette det beste man kan få til? Vi tenker på helse, miljø og sikkerhet. Man kan tenke seg alle leiligheter og borettslag hvor dette kan praktiseres. Disse boenhetene faller også ofte imellom for hva slags bygg som automatisk mottar kontroll/tilsyn fra det lokale tilsynsorganet med brannfarlig kompetanse (Brannforebyggeren/forebyggende avd.).
Når det er sagt, det finnes selvfølgelig unntak. Kan det være nyttig som en absolutt back-up i nøden? – vel, ja, naturligvis, men igjen om man følger sine forholdsregler og kjenner til riktig bruk. Et problem som kan oppstå selv for dem som kun tenker å bruke i nødstilfelle (for eksempel ved et lengre strømbrudd), er hvordan vedlikeholdes apparatet og dens komponenter? Apparatene som står lagret fram til det kanskje skal brukes trenger også vedlikehold. Pakninger og slange er gjerne komponenter som kan miste sin funksjon over tid, selv om de ikke er i bruk. Hva når disse plutselig tas i bruk? For ikke å snakke om dem som av ulike årsaker ikke klarer å hente/håndtere slike apparater, men dette er den eneste alternativet når strømmen går, hva med dem?
Grimstad brann og redning ønsker alle en trygg og sikker vintersesong. Vi vil gjerne vise til nettsiden sikkerhverdag.no hvor det er gode råd og anbefalinger rundt forebygging av brann, kontroll og vedlikehold av gassutstyr, samt regler rundt oppbevaring av gass.
Vidar Andre Dahl Tallaksen
Brannforebygger, Grimstad brann og redning