– De fleste av oss i denne delen av verden har ikke opplevd krig. Det er noe som er fjernt og uvirkelig for oss, og noe vi gjerne avviser og ikke vil høre om, sa den danske forfatteren, Carsten Jensen.

Han og forfatter Åsne Seierstad diskuterte utfordringene med å formidle fra og om krig og konflikter under Ibsen og Hamsundagene på Apotekergaarden.

– Fred er noe skrøpelig

Begge to har dekket kriger, blant annet i Afghanistan, og skrevet sakprosabøker om mennesker i konfliktområder.

– Det å være til stede i et land som er gjennomsyret av elendighet, gjør noe med ens eget syn på samfunnet. Fred, som vi her tar for gitt, blir noe skrøpelig som fort kan briste. Det ser vi også når det plutselig er mennesker som Anders Behring Breivik i Norge.

Publikum. Mange møtte opp for å høre på Carsten Jensen og Åsne Seierstad.

Mener media sviktet

Åsne Seierstad intervjuet Jensen på scenen for en fullsatt Apotekergaard.

– Noe jeg synes er sørgelig, er at Danmark og Norge har gitt et løgnaktig bilde av egen deltakelse i konflikten i Afghanistan. Informasjon om formålet med å gripe inn og hvordan vi har bidratt har, gjennom politikere og media, sviktet, mener jeg, sa Jensen.

Vanskelig å leve seg inn

I løpet av årene i Afghanistan har han snakket med mennesker i så fortvilte situasjoner at han selv innrømmer at det er vanskelig å leve seg inn.

– Når jeg snakker med en enke som hver dag forsøker å overleve med ti barn, og som blir sjikanert bare hun går på gaten, kan jeg ikke si, uten å lyve, at jeg kan sette meg i hennes situasjon. Det er så grusomt og hinsides min innlevelsesevne. Det er det også når jeg møter en tolv år gammel gutt som ikke kan annet enn å drepe. Han ble av sine nærmeste omtalt som en stor kriger, og hadde nervøse ticks som gjorde at hele ansiktet hans trakk seg sammen, fortalte Jensen.

Hva om det var meg?

Forfatteren understreker at historiene skal være faktabasert, men også gi leserne mulighet til å tenke: Hva om dette var meg?

– For å få folk til å lese, må man gjøre historiene så personlige som mulig. Vi er så vant til å se og lese om død og ulykker på tv hver dag at vi nesten er blitt immune. Statistikker om antall drepte i en krig blir så fjernt og absurd. I alle fall lukker vi oss for det. Derfor gjelder det å finne andre måter å beskrive situasjoner på. Kameraer og bilder er nok vår tids sterkeste formidlere. Men man må tro på at ordene kan vise oss noe ikke bildene kan, og fortelle om hva som skjer inni mennesker, sa Jensen.

Skriver hele tiden

Åsne Seierstad spurte til slutt om Jensen hadde noen skrivetips til de mange deltakerne på Ibsen- og Hamsundagene.

– Da må jeg først si at Forfatterskolen i Danmark hadde 25 årsjubileum for et par år siden. Og jeg har aldri blitt invitert til å fortelle om mine skrivetips. Det sier kanskje sitt om at jeg ikke er den rette personen å spørre, sa han spøkefullt.

– Men mitt råd er å skrive mye, hele tiden. Jeg skriver hundrevis av sider som aldri blir publisert. Jeg har en stor saks. Et annet råd er å lytte til kritikk.

Han kom til Grimstad på torsdag, og skryter av Ibsen- og Hamsundagene.

– Det er et fantastisk initiativ, og imponerende at en liten by klarer å sette sammen en så gjennomført og stor, skandinavisk litteraturfestival, sa han.