Onsdag hadde studentene ved Dahlske videregående skole, som går studiespesialisering med vekt på fysikk og kjemi, fagdag på Campus Grimstad. Her fikk de omvisning og et innblikk i batteriforskningen ved UiA.

En av forskerne som veiledet og deltok i omvisningen, var Marlene Andersen Nham. Grimstadkvinnen fikk i fjor sommer drømmejobben i hjembyen etter fem års studier ved Universitetet i Oslo.

Praksis: Forsker Marlene Andersen Nham (t. h.) veiledet Mats André Andreassen og Malin Sti Clausen i batteriproduksjon, under Dahlskes besøk til batterilab-en på UiA. Foto: Baard Larsen

Eneste lokale

Av de seks som jobber i batterigruppa ved Campus Grimstad, der førsteamanuensis Johannes Martin Landesfeind leder Batteri Agder-prosjektet (batteriforskningen til UiA), er 25-åringen så langt den eneste lokale.

– Jeg begynte i august i fjor som forsker på UiA, etter å ha tatt fem års utdannelse ved Universitetet i Oslo. Å få drømmejobben i Grimstad er helt topp. Dermed kunne jeg flytte hjem igjen etter studiene, sier Andersen Nham.

I Oslo tok hun en bachelor i materialvitenskap for energi- og nanoteknologi, før hun fullførte en master i kjemi.

– Mastergradseksamen forsvarte jeg 19. august, og tre dager senere, på mandagen, begynte jeg i jobben på UiA.

Leder: Johannes Martin Landesfeind, førsteamanuensis for Batteri Agder-prosjektet, som er batteriforskningen til UiA. Foto: Baard Larsen

Tidlig ute

Mastergradseksamen til grimstadkvinnen ble presentert ved kjemisk institutt på Universitetet i Oslo, hvor 25-åringen forsvarte oppgaven for mastergraden, foran en kommisjon som besto av en professor og en universitetslektor.

– Jobben ved UiA fikk jeg faktisk før jeg hadde forsvart mastergradseksamenen min. Etter studier ønsket jeg jo å komme hjem igjen til Grimstad. Jobb, familie og kjæreste trakk veldig. Å få en jobb som passet meg så fint som forsker ved batteriprosjektet til UiA, er topp. Det klaffet veldig greit, forteller Marlene Andersen Nham.

– Når vi ser på utviklingen, så er mulighetene i batterinæringen store, for de som ønsker å studere ved UiA. Her tilrettelegges mye, med et utdanningsløp som kan gi deg jobb ved for eksempel Morrow Batteries senere, legger hun til.

Fagdag: Forsker Marlene Andersen Nham (t. h.) fikk besøk av Malin Sti Clausen, og flere andre Dahlske-studenter, på batterilab-en til UiA. Foto: Baard Larsen

Eget batteri

En av Dahlske-studentene som fikk hjelp til å lage batteri, var Malin Sti Clausen. Under veiledning av Andersen Nham og doktorgradsstipendiat Mahla Bakhshi, ble det til slutt et minne fra turen å ta med seg hjem for Clausen.

– Det er jo spennende å få bygge sitt eget batteri, men om det er denne studieretningen jeg skal velge videre, er jeg i tvil om. Det blir nok mer realfag for min del, og studier ved NTNU i Trondheim, innenfor klima. Blant annet fordi at da kommer jeg meg litt ut av distriktet, og får opplevd andre steder, sier Sti Clausen.

– Men det er jo interessant å se hva de satser på innenfor batterier her ved UiA, legger hun til, mens Mats Andre Andreassen kan tilføye at en karriere innenfor batterier kanskje kan være noe for han å tenke på.

Debut: Her er Malin Sti Clausen i gang med å lage sitt første klokkebatteri. Foto: Baard Larsen

Omfattende

Førsteamanuensis Johannes Martin Landesfeind sier at UiA selvsagt håper Dahlskes besøk på Campus Grimstad under skolens fagdag skal føre til at mange vil søke på utdanning opp mot batterinæringen.

– Mulighetene innenfor batterifeltet er jo mange, og store. Vårt samarbeid med Morrow, som vil kunne trenge flere tusen ansatte i årene fremover, er en bit av dette. Lagring av strøm på batterier er jo noe av det som vi kan satse mer på i framtiden, sier Landesfeind.

– Verdens strømforbruk er på rundt 17 TW årlig. Fra solen får vi like mye energi på en time, som verdens årsforbruk. Ved å lagre strøm fra solenergi på batterier kan man bruke strømmen når den trengs. Og det er jo ofte når ikke solen skinner. Å løse verdens strømbehov klarer vi ikke med batterilagring, men det kan hjelpe litt, legger førsteamanuensen til.

Ferdig: Dahlske-studentene fikk mulighet til å lage sitt eget knappebatteri, under Andersen Nhams veiledning. Foto: Baard Larsen