Det var malerikonservator Nina Kjølsen Jernæs og Hanne Ekstrøm Jordahl, arkeolog med spesialkompetanse i osteoarkeologi, som gjennomgikk rapportene som ble utarbeidet etter at skadeomfanget var kartlagt.

De to ekspertene kunne fortelle om verdien som gjenstander og mumier har, ikke minst kulturhistorisk. Og understreket at skadene som er påført, har gjort at de har mistet mye av sin historiske verdi. Fjære kirke er fredet grunnet sin alder.

Vitnet: Kirkeverge Alexander Paul har også fortalt om Grimstad kirkelige fellesråds oppfattelse av hendelsene i Fjære kirke. Her avbildet med døpefonten, som omtales som den viktigste gjenstanden i kirken. Paul vitnet i retten tirsdag. Foto: Baard Larsen

Tilfeldigheter

– Døpefonten er en av de gjenstandene som ble påført store skader, og en gjenstand som jeg vil trekke fram med stor kulturhistorisk verdi, innleder Nina Kjølsen Jernæs, malerikonservator ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), i sin vitneforklaring.

– Det er nok tilfeldigheter at døpefonten ikke fikk større skader enn den gjorde, ettersom den var montert på et tregulv. Når døpefonten måtte restaureres, så taper den litt av sin verdi. Klebersteinsdøpefonter er det få av igjen i Norge, og denne er fra 1200-tallet, laget for å stå i Fjære kirke, legger hun til.

Fonten ble laget av de samme håndverkerne som laget døpefonten til Stavanger domkirke. Jernæs sier døpefonten i Fjære er noe av det mest spesielle av norske klebersteinsdøpefonter som finnes. Både på detaljer og utforming, som gjør den unik. Den er ifølge konservatoren spesielt vakker. Prekestolen og orgelet er andre gjenstander som er påført skader.

Fagvurdering: Hanne Ekstrøm Jordahl og Nina Kjølsen Jernæs har skrever rapporter om skadene i Fjære kirke. De vitnet onsdag i retten. I bakgrunnen ses fellesrådets driftsleder Håvard Backe og administrasjonsleder Nina Morterud. Foto: Baard Larsen

– Unik

– En ting som var spesiell med døpefonten i Fjære, er at den i utgangspunktet var hel og uten skader. Opprinnelig hadde den liten endringer fra middelalderen, og fram til i dag. Derfor var denne unik. Når den nå er påført skader, forringes den kulturhistoriske verdien, understreker Nina Kjølsen Jernæs, på statsadvokat Jan Tallaksens spørsmål om verdireduksjonen grunnet døpefontens skader.

Hun gikk også gjennom skader som er gjort på annet inventar, som utskjæringer, benker og altertavlen. Konservatoren kunne fortelle at det er gjort utbedringer også på disse skader, og at gjenstandene er fra 1600-tallet. Også døpefatet er påført skader, som er restaurert. Jernæs understreker at det er umulig å si noe om verdien på gjenstandene, og verditapet på grunn av skadene.

– Det skadebildet som møtte meg, sier at det er påført stor kraft som å gi de skadene som gjenstandene har fått. Både altertavlen og døpefonten. Spor tyder på at det er gjort forsøk på å ødelegge konstruksjonen til blant annet altertavlen. Heldigvis holdt konstruksjonen, så skadene ikke ble større. Men også for altertavlen, som alle andre gjenstander, gjør skadene at det er blitt endringer, som reduserer verdien, understreker malerikonservatoren.

Funn: Under arbeidene med å få oversikt over skadene i kirken, ble det funnet glassbiter som kan være opp mot 800–900 år gamle. Foto: Nina Kjølsen Jernæs

Mumifiserte lik

Hanne Ekstrøm Jordahl er arkeolog med spesialkompetanse i osteoarkeologi (skjelettanalyse). Hun gikk i retten gjennom de skader som er påført noen av de mumifiserte likene som ligger i gravkrypten under Fjære kirke.

– Ettersom jeg er arkeolog med spesialitet på graver, ble jeg bedt om å kartlegge skadeomfanget. Det første jeg gjorde da jeg kom til Fjære kirke, var å undersøke om det var gjort noe i den ene gravkrypten. Det hadde ikke vært noen der, men i den andre gravkrypten hvor flere graver er å finne, opplyser Jordahl.

Arkeologen gikk gjennom skadene som er påført flere av likene, samt gravene og lokkene. Jordahl gikk også gjennom hva som har gjort i gravkrypten, og de sikringstiltak som senere ble utført der nede. Detaljene omkring dette har kirkevergen tidligere ytret ønske om det ikke blir skrevet noe omkring. Dette på grunn av gravfreden. Men alt av innhold i de forskjellige kistene, er per i dag ikke redegjort for. Utbedring av skadene er så langt ikke gjennomført.

Kaotisk: Slik så det ut inne i Fjære kirke etter at 47-åringen hadde brutt seg inn, ødelagt inventar og tatt seg ned i gravene under kirken. Foto: Baard Larsen

Varige skader

– Kan du si noe om skadene i krypten, lurte statsadvokat Jan Tallaksen på.

– Krypten i Fjære kirke er unik. Det går på kombinasjonen av høy alder, og veldig god bevaring av likene. I tillegg er veldig mange tekstiler og bekledning godt bevart. Gravene er veldig godt bevart, fordi det er naturlig mumifisert grunnet kulde og tørke. Ingen av likene er balsamert, svarer Jordahl.

– Det er skader på alle kister og lik i gravkrypten. Så fort det flyttes eller gjøres endringer på elementer, mister de mye av sin historiske verdi. Selv om du tilbakefører graven, vil du aldri klare å gjennomføre dette helt. Krypter finnes det noen få av i Norge. Men det er bevaringsgraden i Fjære som er unik, påpeker arkeologen.

– Av de 159/160 steinkirkene fra middelalderen, er Fjære regnet for å være en av de viktigste. Dette fordi endringene i kirken er gjort innenfor middelalderen, etter at den ble påbegynt på 1100-tallet, og endret rundt 1250-tallet. Så Fjære kirke er, i motsetning til andre middelalderkirker, autentisk fra topp til bunn. Kirken er også et landemerke, og kan ikke sammenlignes med andre kirker, oppsummerer Jarnæs og Jordahl.