Den kalles også jonasplanten, og er et av de seigeste,og høyeste ugress vi har.

I andre land har den blitt meget plagsom, og den er i ferd med å bli det her i landet også. Den kom fra Japan til Europa i 1825, og antakelig til Norge noen tiår etter, som prydplante. Nå omtales den som en av Norges mest brysomme hageflyktninger, og en av de 100 mest invaderende plantene i verden.

Den trives overalt, men best ved vann, og i bekker og grøfter. Den etablerer seg så lett og tett og kraftig at all annen vegetasjon bukker under.

Kjemisk resept

Avdelingsleder og forsker Erling Stubhaug på Bioforsk Øst Landvik driver et forsøksopplegg for å finne en kjemisk resept og en metodikk for bekjempelse av plantene.

– I Grimstad og i Aust-Agder er parkslirekne beskrevet som et stort problem, blant annet av landbrukspersonell som reiser rundt en del, og som følger med. Utbredelsen er ganske ute av kontroll.

Røttene kan vokse inn i dreneringsrør, som dermed kan bli tette.

Stubhaug sier den stadig dukker opp flere steder langs veier og bekker.

Et trøkk

Han viser til at bygartner Ove Bach og landbruks- og miljørådgiver Tore Haugum også er engasjert i problemet. Det ble sendt en søknad fra Bioforsk til Fylkesmannen om å finansiere et forsøksopplegg både på parkslirekne og rynkerose (ville nyper). Den siste kan gjøre kystområder og øyer ufremkommelige med sine tornete skudd.

– Men sammen med rådgiver Rune Sævre ved Fylkesmannens miljøvernavdeling ble det enighet om at det var parkslirekne vi måtte sette inn et trøkk mot, sier han.

Så Bioforsk har fått tilsagn om 100.000 kroner i prosjektmidler derfra. Forsøksplanen har sju ledd, som kombinerer flere kjemiske midler, behandlingstider og metoder.

Les hele saken i tirsdags-Adressa.