– Jeg har hørt et lite barn løper rett over en seng og «gjennom veggen», om lamper som skruer seg av og på, spotter i taket som dimmer seg selv, og om hunder som står og flekker tenner mot noe som ingen kan se, forteller historiker Geir Åsen.

Han skriver på sin fjerde bok om overnaturlige hendelser, og får stadig inn tips til steder hvor det skjer ting. Landvik er et av områdene som går igjen.

Paranormalt

– Landvik er den store spotten i Grimstad, hvis man trekker en sirkel fra det gamle aldershjemmet, opp mot skytebanen på Imås, Landvikbakken og ned mot Landvik kirke. Disse plassene har alltid vært knyttet til noe paranormalt. Her er det observert både lysfenomener og gjenferd, forklarer Åsen.

Stor spott: I følge Geir Åsen og sønnen Dag Håkon Åsen er det mye som skjer på Landvik. – Landvik er den store spotten i Grimstad, sier de. Foto: Janicke Yttervik

Og det er ikke tilfeldig, tror han.

– På steder som Landvik er det mange gamle gårder, og i gamle dager ble likene ofte lagt i kjelleren før begravelsen. Det er nå kommet mange nye bygg på Landvik, men jeg hører historier om at det fortsetter i de nye byggene. Det er også en del brutal historie knyttet til dette området, som flere uventede dødsfall langt tilbake i tid. Gjerne tilbake til den tiden da hekser ble brent på bålet. Det er kjent at tre av heksen kom fra Agder, og den ene var fra Landvik, fra Åsen-gården, forteller han.

Den sorte dame er blitt observert flere ganger i bakken på vei ned mot kirken, forklarer han.

– Hun er ganske kjent og er blitt sett av flere. Hun går i sørgeklær, sort fra topp til tå, og ser ut som et vanlig menneske på avstand. Men når man kommer nærmere så ser man at hun ikke berører bakken, men nærmest svever rett over den, sier Åsen.

Sort dame: Det er fra toppen av denne bakken, og nedover mot kirken, at flere skal ha sett en sortkledd dame, forteller Geir Åsen. Foto: Janicke Yttervik

Skriver bok med sønnen

Boka han skriver på nå, gjør han ikke alene, men har fått med seg sønnen Dag Håkon Åsen (28). Han deler farens interesse for det overnaturlige.

– Interessen har kommet mye på grunn av både pappa og mamma, men jeg syns også at uforklarlige ting er veldig spennende. Jeg tenker at det er en naturlig forklaring, men at det er et fenomen vi ikke er så kjent med enda, eller kan nok om til å bekrefte gjennom fysikk. Jeg skulle ønske at det gikk an å se på dette på en mer forskningsbasert måte, så kunne det blitt tatt mer seriøst, sier Dag Håkon.

– Jeg tror det kan ligge mange naturlige forklaringer i det som man kan oppleve. Men mange kan være litt for arrogante og hovmodige og si at det vi ikke kan forklare, ikke finnes, sier Geir.

– Utviklingen vil stagnere hvis vi ikke er åpne for å anerkjenne at det er ting vi ikke forstår. Det er det mange eksempler på i verdenshistorien, som at folk ble straffeforfulgt ved å påstå at jorda er rund, sier sønnen.

Paranormalt: Geir Åsen, her med sønnen Dag Håkon Åsen, som skriver på sin fjerde bok om overnaturlige hendelser. Han har fått flere henvendelser fra folk som skal ha sett en skygge ved det gamle steinbruddet i Fjæreheia. Foto: Janicke Yttervik

Viktig for å forstå

– Fenomener eller hendelser får ofte en mye større troverdighet ved at mange har sett det samme. For når mange observerer ting, så er det mer et reelt fenomen. Da er det bra at noen stiller spørsmål, og bedre enn at det feies under teppet. Tidligere var det slik at de som kom med nye og litt dristige prosjekter, ble stemplet som naive og dumme. Men de som var dumme i starten, viste seg å ikke være det likevel, sier Dag Håkon.

– Dette er viktig for å forstå oss selv, fortiden vår, hvor vi kom fra, og hvor vi går, sier Geir.

– Og når vi prøver å finne svar på dette, så kan det også gi svar på vår eksistens. Når vi prøver å finne svar, så handler om utvikling og progresjon, sier Dag Håkon.

– Vitenskapen kan bevege seg videre ved å stille disse spørsmålene. Folk som tør å bli sett litt rart på, ofte er de tøffeste, mener Geir.

Passer med historien: Geir Åsen setter sammen opplevelsen til folk med historien på stedet. Fjæreheia kommer muligens med i den nye boka. Foto: Janicke Yttervik

Ikke redde

Boka som nå er under arbeid er nummer fire i rekken. Det viser at interessen for dette teamet er så stor.

– Tidligere har jeg holdt meg lokalt i Grimstad, men det var forlaget selv som foreslo å utvide området. Det er for å møte interessen til folk, sier Geir, som synes det er er fascinerende selv å holde på med.

– Det er moro å kunne fortelle. Og jeg opplever at aksepten er større nå enn for noen år siden. Folk har opplevd mye selv, og det som treffer folk best er gjenkjennelsesfaktoren. Flere er heller ikke redde for å dele sine opplevelser lenger, sier han.

Han tror også at når elendigheten i verden blir for stor, så snur folk seg ofte mot andre ting.

– Det overnaturlige kan være skremmende, men likevel er det trygt. Vi dynkes full av elendighet, med krig og dyr mat, og da vil folk ha tankene over på noe annet, sier Geir.

Enorm interesse

Første boka hans kom i 1996, «Mystiske steder i lokalmiljøet».

– Det ble en enorm interesse for den, for den var en ny ide. Boka ble solgt ut med en gang, og de store avisene skrev om den. Men var vanskeligere å få folk til å åpne seg på den tiden. Det var litt nytt på den tiden, sier han.

Ulykke: Geir Åsen og Dag Håkon Åsen ved den gamle krana i Fjæreheia, som de fikk høre noen fortelle om på spøkelseskvelden de arrangerte i starten av november. Der var interessen så stor at folk måtte avvises i døra. Foto: Janicke Yttervik

Den andre boka kom 2009, «Lokale utenomjordiske mysterier». I 2022 kom boka «Det spøker i Grimstad». Noe av innholdet til den fjerde boka fikk han fra lokale folk tidligere i høst. Da inviterte han til «spøkelseskveld» på bygdehuset i Landvik, sammen med historielaget og forlaget.

– Det var så populært av vi måtte avvise folk i døra. Det ble smekkfullt. Så det er trist med de som ikke fikk komme, men det sier jo mye om interessen, sier han.

Steinbruddet

Noen av innspillene som dukket opp den kvelden, som muligens blir å finne i boka, er steinbruddet i Fjæreheia.

– Jeg har flere uavhengige kilder på det stedet. Flere skal ha sett en skygge som beveger seg ved den gamle krana og innover i skogen. Jeg setter det sammen med historikken til plassen, med tyskerne som brøt ut stein der til seiersmomentet i Berlin på 1940-tallet. Til det arbeidet er det antatt at det ble brukt russiske krigsfanger, og de hadde det ikke så greit. En ulykke ved steinbruddet førte til at en arbeider døde.

Han er interessert i flere innspill, både om Fjæreheia og andre steder.

– Det er nok mye som fortsatt ikke er kommet frem. Det er en stor uoppdaget verden blant de fenomenene, og det er nok mange som har opplevd noe de kanskje ikke har turt å fortelle om, tror han.