Alle de ni listetoppene fra partiene som i dag sitter i kommunestyret, pluss de tre utfordrerne fra Industri- og næringspartiet, Sentrum og Konservativt, var alle på plass da ordstyrer Steinar Nielsen, journalist og tidligere redaktør i NRK Sørlandet, inviterte til debatt.
Han var innom både hva som er det viktigste for hvert av partiene, men kom også inn på miljøsaken og klimakrisen, vindmøller og utbyggingen på Torskeholmen.
Han hadde lagt det opp slik at først ut var de fire ordførerkandidatene fra partiene fra dagens posisjon, H, Frp, KrF og Sp, pluss V, på podiet. De fikk blant annet spørsmål om hvorfor velgerne skal stemme på dem.
Arnt Gunnar Tønnessen (V) gjorde det klart at klima- og miljøsaken er en av de aller viktigste sakene for ham og dem ved årets valg. I tillegg er han også veldig opptatt av forholdene for barn og unge og deres oppvekstvilkår i Grimstad.
Her kan du se opptak av debatten som ble filmet av Knut Dyvik.
– Ta hele kommunen i bruk
Jørgen Dalaker (Sp) sa at det viktigste for dem er å desentralisere tjenestene.
– Vi vil ta hele kommunen i bruk. Vi vil bevare nærskolen, også Frivoll. Vi vil få Fjære skole på plass, og vi vil tilbakeføre Landviktun 16 til omsorgsboliger slik det opprinnelig var tenkt, sa han.
Han vil heller ikke ha boliger på Torskeholmen, men heller publikumsrettede tjenester der.
Når det gjelder hvem som skal betale for gildet, sa Dalaker at det må bli et spleiselag mellom kommunen og de som har avtaler der nede.
Vil ha tilbake klubba
Kjetil Glimsdal (KrF) gjorde det klart at han gjerne vil ha tilbake ordførerklubba etter valget, og at dette er en viktig grunn til å stemme på ham. Han sa også at det viktigste for dem for å lykkes med dette er at de har så mange dyktige navn på lista.
Han sa også at barn og unge står høyt på prioriteringslista deres.
Han var også opptatt av at selv om det bygges mange nye skoler i Grimstad fremover, er noe av det viktigste å fylle alle de nye skolene med innhold og med gode ressurser.
Han fredet også Frivoll skole inntil videre, men sa at det kan komme til å se annerledes ut om to-tre år.
Glimsdal var også veldig fornøyd med at de fikk til et godt samarbeid med Venstre i saken om Torskeholmen, og at nettopp slike samarbeid er viktige i politikken fremover.
Utfordret om skolefinansiering
Etter en stund ble det også åpnet opp for spørsmål fra salen, og da sa Anne Kirsten Lindgren Galteland, leder av Utdanningsforbundet i Grimstad, at de har tatt opp mange spørsmål om barn og unges oppvekstvilkår med politikere, kommunens administrasjon, foreldre og andre, men at de er bekymret for at de økonomiske rammene i oppvekstsektoren ikke strekker til.
Arnt Gunnar Tønnessen mente at barnehagene har altfor dårlig finansiering i Grimstad slik det er i dag.
– Vi lover at det skal bevilges mer penger til skolen, kunne han garantere.
Spurte om eldreomsorgen
Fredrik Vesterås, en annen av dem som var publikum i salen, lurte på om politikerne ville satse på flere hender i eldreomsorgen fremover.
Dagens ordfører, Beate Skretting, sa at det er ingen tvil om at kommunen både må øke de økonomiske ressursene og øke eldreomsorgen.
– Der vil behovet være størst fremover, og det er allerede mangler på helsepersonell, men det er noe av det vi må jobbe med fremover, sa hun.
Lene Langemyr (Frp) mente at for å få til dette må kommunen spille ball med og få private aktører på banen fremover. Dette fordi kommunen ikke vil klare å ta seg av alle disse oppgavene selv.
Rosa kompetanse og pride
Dag Eriksen viste også til at partiet Konservativt har sagt klart ifra at de ikke vil støtte rosa kompetanse og Pride, og lurte på hva Kjetil Glimsdal og KrF sier om at det ikke skal gis penger til disse to.
– Da vil jeg si Look to Landvik, startet han.
– Jeg er rektor der, og der har vi drøftet disse problemstillingene nøye med foreldreutvalget. Dette for at de skal få ha grunnleggende innvirkning på barnas utdanning. Da er dette som klassifiseres som rosa kompetanse en kompetanse omkring seksualitet og mangfold noe som ligger i læreplanen. Det betyr at alle barn må få kjennskap og kunnskap om dette, men på Landvik skole har vi valgt å ikke slippe inn noen eksterne organisasjoner i skolen vår for å undervise om dette. Hos oss har vi valgt å la helsesykepleierne og lærerne ta seg av denne undervisningen. Vi har også sagt at vi som skole verken deltar på 8. mars, 1. mai eller pridetog, men førstkommende fredag skal vi ha regnbuefredag på Landvik. Der legger vi til grunn mangfoldsplanen fra Agder fylkeskommune. Det håper vi kan samle bredt og ikke skape unødig polarisering blant foreldre og elever, men at alle skal kunne kjenne seg godt ivaretatt, sa han.
Arnt Gunnar Tønnesen fulgte opp med å si at Grimstad er stor nok for alle, og at den skal være for alle enten man er streit eller skeiv.
– Når det gjelder å gjøre rosa kompetanse eller pride til et stort problem, det er en avsporing av hva som er viktig å formidle til barna våre. De skal få høre at de er gode nok uansett hvordan de er og at de skal være stolte av det, sa han.
Mikal Olsen utfordret også Kjetil Glimsdal om forholdene i skolen og dette med det psykososiale forholdene i skolen, og sa at det er mange som har store problemer med dette. Glimsdal sa at de aller fleste stortrives på skolene sine, og det nok er en del som ikke kjenner seg igjen i det bildet som ble presentert.
Marit Grefstad gikk friskt ut
Etter at de fire/ fem partiene fra dagens posisjon hadde blitt intervjuet, var det tid for den politiske opposisjonen. Og her gikk Marit Grefstad (Ap) friskt ut. Hun sa blant annet at velgerne burde stemme på dem fordi de ville gjennomføre endringer med tanke på den politikken som blir ført i dag.
– Vi vil gjøre noe med grunnbemanningen i både barnehagene, skolene, i hjemmesykepleien og på sykehjemmene. Vi vil opprettholde skolene i nærmiljøet, og ingen skoler skal legges ned. Fjære ungdomsskole skal også komme tilbake igjen i en eller annen form. Vi vil jobbe med eldreomsorgen, som skal skinne i Grimstad. Vi er også litt lei av elendighetsbeskrivelsen av økonomien. Grimstad kommune vokser, og mer enn de fleste andre kommuner. Derfor kan vi satse og bygge. I fjor fikk vi 500 nye innbyggere, og det gir oss muskler til å investere, sa hun blant annet offensivt.
– Men de løftene der kommer jo til å koste. Er det noe du vil prioritere ned for å finansiere dette? lurte ordstyrer Nielsen på.
– Nei. Vi har levert budsjettforslag på dette mange ganger, og blitt nedstemt gang på gang av den sittende posisjonen. Men det er faktisk mulig. Sist gang flyttet posisjonen på 30–35 millioner kroner, og vi snakker om et stort budsjett. Vi flytta på det samme. Begge deler hadde vært helt mulig å gjøre, sa hun.
Hun sa også at miljø- og klimasaken var en av de fem viktigste sakene for dem i år.
Barn og unge hjertesak
Dan Børge Klungerbo (SV) sa at barn og unges oppvekstvilkår er en av hans hjertesaker. I tillegg vil han og partiet bekjempe barnefattigdom og utenforskap.
– Vi vil også øke lærertettheten, og at skolene skal ha flere miljøarbeidere enn i dag. Vi vil også at alle skolene skal ha sin egen skolepsykolog. Og vi vil øke antall sykehjemsplasser, sa han.
Han sa også at partiet hans vil verne om strandsonen i tråd med nasjonale føringer, og at de vil gjøre det vanskeligere å gi dispensasjoner i 100-meters beltet.
Marlene Imre fra MDG viste til at de og Venstre, som har samarbeidet mye i inneværende periode, nå har gått litt ulike veier.
– Mens vi vil bevare Frivoll skole, vil Venstre legge den ned. Og mens Venstre vil bygge ut Torskeholmen vil ikke vi det, men heller bevare fiskerne og bygget deres på salgslaget der, sa hun.
Vil fjerne forskjellene
Tyra Felberg Valle (Rødt) gjorde det klart at en stemme til Rødt, er en stemme for å fjerne forskjellene mellom folk, både sosialt og økonomisk. Hun vil heller ikke ha noen stor utbygging for de rike på Torskeholmen, men heller bevare stedet som et sted for alle der det kan bli liv og røre og bryggedans.
Mangel på næringstomter
Etter at alle de ni største partiene fikk presentert seg, var det tid for en runde med de tre mindre partiene Industri- og næringspartiet (INP), Sentrum og Konservativt.
Audun Lerøy Engesbak fra INP sa blant annet at innbyggerne har krav på en god helse og velferd, men for å kunne dekke inn utgiftene til dette, trenger kommunen et næringsliv med arbeidsplasser. Han var også kritisk til at Grimstad kommune per i dag ikke har en eneste tilgjengelig næringstomt å tilby de bedriftene som vil etablere seg her.
Partiet vil heller ikke ha vindkraft, men vil verne den naturen som allerede finnes her.
Vil folkets ve og vel
Bjørn Arne Engen fra Konservativt sa at de først og fremst vil folkets ve og vel, og at en av de viktigste sakene for dem er nei til vindkraft. Engen ville heller ikke høre snakk om det grønne skiftet som han mente hadde funnet sted for 100 år siden med overgangen fra kull til vannkraft.
– Det største problemet i verden i dag er forsøpling av naturen, sa han.
Han mente at det også foregår en kollektiv hjernevask i samfunnet ettersom det ikke er mulig å komme med andre synspunkter i miljødebatten enn de etablerte sannhetene.
– Vi er også det eneste partiet som har flagget klart og tydelig at det kun finnes to kjønn, og at vi vil ha pride og rosa kompetanse ut av barnehagen og skolen. Men vi er ikke homofobe, det er bare tull og tøys, sa han.
– Alle er like mye verdt
Saka Maljicaj fra Sentrum sa at deres politikk verken tilhører høyre eller venstresiden, og at deres politikk bygger på menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål.
– Det mest radikale i forhold til virkeligheten, er at alle mennesker er like mye verdt. Det mest grunnleggende, menneskerettighetene, krenkes også i Grimstad, sa hun.
Ordførerduell
Helt til slutt var det også tid for en liten ordførerduell mellom Grefstad og Skretting, og her ble Grefstad igjen konfrontert på at Ap vil så mye, men uten at det skal kuttes noe.
– Jeg leser og hører at dere har gått til valg på fem prioriterte områder, og slik jeg oppfatter dem er det områder som omfatter hele kommunen. Dere vil øke grunnbemanningen, ingen skoler skal legges ned og eldreomsorgen skal skinne. Dere vil heller ikke øke eiendomsskatten, men dere vil ikke prioritere ned noen ting. Men hvordan skal dette finansieres? For ett eller annet sted må det vel kuttes litt? spurte Skretting om.
– Nei, det skal ikke kuttes. For som jeg sa tidligere her i kveld, så var det de samme grepene vi prioriterte i det siste budsjettforslaget vårt, og som vi prioriterte i budsjettet før det, og før det igjen. Hvis vi flytter på 30–35 millioner kroner får vi gjort ganske mye på ett år. Og når denne kommunen går med store overskudd et år, og har gjort det i årevis, kan vi bruke mer penger. Men hva er det som skjer? Jo, i stedet går overskuddene som kommer fra drift over i disposisjonsfondet, og så vokser det, sa hun.