Mette Estep/NTB

Det er trangere tider, og mange av oss er blitt svært prisbevisste. Vi er nødt til å prioritere hva og hvor mye vi kjøper. Likevel kan selv de mest fornuftige komme hjem med tre-for-to-tilbud på noe vi ikke engang trenger én av.

– Det er viktig å huske at du ikke sparer penger ved å handle på salg, med mindre du faktisk trenger det du kjøper, sier seniorrådgiver og forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Han minner om at det ikke nødvendigvis er slik at kampanje- og sesongvarer er rimeligere, selv om butikkene gjerne gir inntrykk av det.

– Sunn skepsis i møte med sesongtilbud og reklame generelt er noe som kan spare deg for penger i det lange løp.

Personlige tilbud

Algoritmer og cookies gjør det mulig å fange opp hva vi kan tenkes å falle for, bombardere oss med annonser og toppe det med tilbud som «bare til deg, akkurat nå: Kjøp to, få én gratis».

– Både tilbud, markedsføring og handlekurven din har en tendens til å følge etter deg fra nettbutikken til nettavisen til innboksen din. Det samlede markedsføringstrykket gjør det vanskelig å stå imot, sier Iversen.

Netthandel: dersom et tilbud er begrenset enten i mengde eller tidsrom, så lures menneskehjernen til å kjøpe mer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Tidspress

Norgessjef Christoffer Reina i Prisjakt kan fortelle om en markant økning i år i antallet som bruker produkt- og sammenligningstjenesten. Dette mener han er positivt, fordi det tyder på at forbrukerne bruker mer tid på kjøpsprosessen når de skal netthandle.

– De bruker lengre tid på å undersøke produkter før de handler, de er mer opptatt av miljø- og bærekraftige produkter, og de velger ofte rimeligere varianter av et produkt sammenlignet med hva de har gjort tidligere år, sier han.

Har du dårlig tid, blir kjøpet gjerne dyrere.

– Moderne forskning viser dessuten at dersom et tilbud er begrenset enten i mengde eller tidsrom, så lures menneskehjernen til å kjøpe mer, sier Reina.

Tilbud er ikke alltid tilbud

Reina påpeker at stadig flere er klar over at «knalltilbud» ikke nødvendigvis betyr reelt nedsatt pris.

– Jojo-priser eller juksepriser har vært et gjennomgående tema og problem i mange år. Butikker hever priser på varene i ukene før et salg, for så å rabattere under Black Week eller andre salgsperioder, sier han.

En annen populær salgsteknikk er å få kunden til å føle at noen har løst et problem for dem.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB forklarer hvorfor vi takknemlig kjøper ting vi ikke trenger.

– Før kjøpte vi det vi hadde behov for. Nå kjøper vi det vi begjærer. Og vi begjærer det fordi vi har fått malt et bilde om at vi ikke har det bra. Gjennom reklamene bryter de deg først ned, så bygger de deg opp igjen ved å tilby varer som løser det fiktive problemet. Vi blir lurt hver dag, sier hun.