Nå håper mødrene til de to beboerne at politiet finner de skyldige, og at andre foreldre snart våkner opp.

De to guttene på 19 og 21 år bor bynært i en bemannet omsorgsbolig og er psykisk utviklingshemmet.

Mandag 5. februar var guttene og en pleier på vei hjem fra området ved McDonalds. Der møtte de en ungdomsgjeng som kom med skremmende tilrop og skjøt fyrverkeri i deres retning.

– Det som får meg til å reagere kraftigst er at syndromet som sønnen min har, gir han et veldig karakteristisk trekk. Det er ikke vanskelig for andre å se at han er psykisk utviklingshemmet, forteller Johnsen.

Reagerer: Moren til den ene gutten, Anne Cecilie Johnsen, mener ungdomsgjengen var helt klar over at de herset med to svakere gutter. Foto: Fredrik Bjørklund

Ble oppringt av sønnen

Sønnen, som i tillegg har alvorlig hjertefeil og cerebral parese, er avhengig av turer og mosjon for å holde kroppen i gang. Johnsen frykter sønnen nå skal engste seg for å gå ut i fremtiden.

– Etter hendelsen ble jeg oppringt av en gutt som var helt fistel og pratet usammenhengende. Jeg gjorde mitt beste for å berolige han, og kontaktet pleieren som hadde vært med guttene på tur, forteller Johnsen.

– Det var en tydelig preget ansatt som tok telefonen. Hun var usikker på om hun hadde gjort alt riktig, og var sterkt bekymret over guttenes opplevelse av situasjonen, tilføyer hun.

Bekymret: Mødrene er bekymret for at opplevelsen er noe som skal følge sønnene i lang tid. Foto: Fredrik Bjørklund

Trodde smell var våpen

I samtalen kom det fram at både pleieren og den ene sønnen trodde de ble skutt etter med våpen.

Avdelingsleder ved omsorgsboligen som guttene bor ved, Sondre Nygard, bekrefter at hendelsen er politianmeldt.

«Når vår ansatt og beboerne skulle returnere hjem til (bostedsadresse), møtte de på en gruppering på fem gutter i alderen 15–20 år. De kom med en rekke tilrop direkte rettet mot våre beboere, som klart var ment for å skremme. Vår ansatt forsøkte å gå hurtig vekk fra grupperingen sammen med våre beboere. En av guttene i gjengen begynte da å løpe etter, samtidig som det ble ropt. Vår ansatt følte situasjonen som truende og ubehagelig.

Hun forsøkte å få beboerne til å løpe. Når de prøvde å løpe vekk fra gjengen av til dels voksne gutter hørte de et smell bak seg. Den ansatte beskriver smellet så høyt og nært at hun trodde de ble skutt etter med våpen. Til tross for at beboerne er i dårlig fysisk forfatning, følte den ansatte at hun var nødt til å presse beboerne til å løpe, til tross for at de gir uttrykk for at de «ikke orker mer». Det lyktes å komme vekk fra grupperingen med gutter, og de kommer seg tilbake til bolig.», står det skrevet i politianmeldelsen.

Bekymret: Anne Cecilie Johnsen forteller at sønn i ettertid har blitt mer kontaktsøkende. Gutten gråter ikke, men forteller moren at han har tårer i øynene. Foto: Fredrik Bjørklund

Har blitt mer urolig

Nå er hun bekymret for at frykten etter hendelsen ikke skal slippe tak i sønnen.

– Han er livredd for ukontrollerbare lyder. Å skyte fyrverkeri etter han er antakelig det mest skremmende han kan oppleve. Så er han ikke særlig flink til å reflektere over ting, og gir deg gjerne det svaret han tror du ønsker å høre. Spør man om han har det greit er svaret alltid ja, sukker Johnsen, som i ettertid har merket at sønnen har blitt mer urolig.

– Han har fått et større behov for trygge mennesker rundt seg. Han ringer oftere og søker bekreftelse. Han gråter ikke, men forteller meg at «nå har jeg tårer i øynene mine, mamma», opplyser hun.

Galt: Mødrene mener man skal kunne bevege seg fritt i Grimstads gater uten å være redd for at slike hendelser skal skje. Foto: Fredrik Bjørklund

Går etter de svakeste

Moren til den andre gutten, Lene Kristine Gåsemyr, forteller at hun ble sint og lei seg da hun fikk høre om hendelsen.

– Det er to veldig sårbare gutter som ungdommene tydelig ser at er annerledes, men som de likevel velger å følge etter. Det er trakassering og de går etter de svakeste for å skremme, forteller hun.

Sønnen til Gåsemyr har tidligere øvd seg på å gå selvstendig i byen. Da går han fra hjemmet sitt til Oddensenteret der moren venter på han. Nå er hun usikker på om hun tør å la sønnen gå alene.

– Det er forkastelig at man ikke kan bevege seg fritt i Grimstad uten å risikere å bli herset med av en slik gjeng. Uansett alder burde det vært en trygg opplevelse å ferdes i byen. Nå er jeg engstelig for at en lignende hendelse kan skje igjen, forteller hun.

Åsted: Gåsemyr og Johnsen i området hvor hendelsen fant sted mandag 5. februar. Foto: Fredrik Bjørklund

Trolig mange historier

Mødrene tviler på at guttene er de første som har opplevd noe skremmende i området rundt Øygårdsdalen.

– Jeg håper politiet klarer å identifisere de skyldige, sier Gåsemyr.

– Vi ønsket egentlig ikke å stå fram og utlevere sønnene våre, men vi kan ikke ignorere det som har skjedd. Det er viktig å belyse at slike ting skjer i byen, og jeg håper de som står bak denne hendelsen leser dette og forstår konsekvensene det har hatt for guttene, sier Johnsen.

Foreldrene må våkne

Avslutningsvis håper Johnsen foreldre kan ta en prat med barna sine og følge nøyere med på hva ungdommen gjør når de er ute på fritiden.

– Jeg har tidligere kontaktet foreldre og blitt møtt med «mitt barn gjør ikke sånn» og «slik er ikke min sønn». Foreldrene må forstå at ungdomskulturen har forandret seg. Man skal være barsk, man skal være tøff, man skal ikke «snitche», og man skal ikke gripe inn i urettferdighet, forteller Johnsen.

– Så viser de gjerne en helt annen versjon av seg selv i hjemmet. Hvor de faktisk kan være seg selv. Greie og ordentlige, som de fleste ungdommer faktisk er. Foreldre må våkne opp, slutte å være naive. Følg med, still spørsmål, la barna være hjemme med kamerater istedenfor i byen. Bli kjent med vennene som barnet ditt har og tilbringer fritiden med. Bry deg, avslutter hun.