– Det var den svarteste dagen i livet mitt. Da raknet alt. Vi hadde slitt i en lang periode. Men at Sissel reiste var så traumatisk at jeg kunne ikke fatte det, sier Bjørn Aslaksen (60).
De to hadde vært gift siden 18. august 1991, da de sa ja til hverandre på Strand hotel på Fevik.
– Jeg kjente på skam, og på håpløshet. Og da jeg satt der med psykologen, og han spurte om hvordan jeg forestilte meg livet uten Sissel, så sa jeg at det kunne jeg ikke. Fra dag én tenkte jeg at uansett hvor lang det tar, så skal vi finne tilbake til oss. Så jeg jobbet, trente, og tok meg av ungene. Selv om mitt indre var et åpent sår, sier han.
Innfridde på alle punkter
Sissel og Bjørn møttes i Sørlandskirken på midten av 1980-tallet.
– Vi gikk i samme menighet i to år uten å prate sammen. Så jeg reiste til Sverige på bibelskole, og den sommeren imellom, da ble det tent en liten gnist mellom oss, forteller Sissel (57).
Men Sissel var allerede klar på hva slags mann hun ville ha, og hadde laget seg en liten liste over hvordan han burde være.
– Han måtte være huslig, kristen, snill og glad i barn. Og så måtte han gjerne være musikalsk. En mann som Bjørn Aslaksen, tenkte jeg da. Han innfridde alle mine punkter, sier Sissel.
– Jeg tok et initiativ, men jeg visste ikke om den lista, sier Bjørn.
Deretter gikk det fort til forlovelse og bryllup.
En kjent musiker
Bjørn var allerede en kjent musiker, så Sissel gikk rett i rollen til å være kona til Bjørn.
– For meg var den situasjonen litt voldsom. Jeg var verken trygg eller følte meg hjemme på første rad. Jeg slet med mye spiseforstyrrelser og hadde dårlig selvbilde. Så for meg var den kontrasten veldig stor, sier hun ærlig.
– Vi kom nok litt skjevt ut, vi ble kastet inn i det, og vi fikk ikke den tryggheten vi skulle, sier Bjørn.
– For det er bra å være ivrig med det man tror på, men vi fikk ikke den kjærestetiden. Det innhentet oss, legger han til.
Strevsomme år
I 1993 og 1995 ble Hannah og Markus Andre født. For som mange andre småbarnsforeldre var de første årene både strevsomme og krevende.
– Samtidig hadde Bjørn sine personlige utfordringer og jeg mine. Og vi fikk aldri jobbet med det. Det var hundre prosent jobb, menighet, trening og musikk. Det ble en slags medisinering for Bjørn. Jeg kjente på en mindreverd, og at jeg ikke følte mer enn hans kone. Jeg kjente meg bare nyttig. Og at det var blitt mitt kall i livet, å være til hjelp for han. Jeg visste til slutt ikke hvem jeg var, sier Sissel.
Det gikk 28 år. Ungene flyttet ut og etter hvert ble det alvorlig for Sissel at hun måtte finne egen verdi.
– Jeg ble deprimert, og sliten. Jeg visste ikke hva folk gjorde når de koste seg. Det var så mørkt. Og jeg så ikke lyset i tunnelen. Bjørn var dårlig av sin helseangst. Jeg hadde ikke lyst til å leve lenger. Jeg hadde ikke noe å leve for, sier hun.
– Zoomer du ut så har du Sissel som er veldig samvittighetsfull, men hun har ikke den tryggheten i seg selv. Så kommer jeg som en duracell og psykisk ustabil. Jeg gir henne ikke den tryggheten hun søker. Jeg ville være en god mann. Og jeg har alltid vært veldig glad i henne. Men vi fikk heller aldri noe hjelp, sier Bjørn.
Måtte bort
Etter 28 år reiste Sissel.
– Jeg våknet opp og tenkte at nå må jeg ut og vekk. Jeg ordnet alt uten å si noe til Bjørn, sier Sissel.
Bjørn ble fast bestemt på å vinne henne tilbake.
– Jeg tenkte aldri på en annen jente. Det fristet ikke. Det var Sissel eller ingen, sier han.
– Han hadde ringen på hele tiden. Det irriterte litt først. Men det påvirket meg også positivt. Han respekterte grensene mine. Han lot meg være i fred. Han spilte ikke et offer, men var flink med barna, reiste seg og ble en mann. Jeg satt på sidelinja og så hva han foretok seg, sier hun.
Det skulle gå 28 måneder før de fant tilbake til hverandre igjen.
– Høsten 2021 kjente jeg at jeg ville bli sammen med Bjørn igjen. Jeg hadde sett endringen, sier hun.
Felles mål
I dag har de det veldig fint sammen.
– Vi er ufullkomne mennesker med svakheter, men romslighet og raushet. Det var to forandrede mennesker som kom sammen igjen. Vår tro er sentral her. Vårt råd er å se inn i deg selv. Hva kan jeg gjøre?
– Jeg måtte finne min plass i dette bildet. Vi har felles mål, men vi har også våre egne, sier Sissel.
Mange tar kontakt
Nå opplever de at mange tar kontakt for å høre deres historie og hvordan de fant tilbake til hverandre igjen. Nylig var de i Betania for å snakke om veien tilbake til hverandre. Men det er ikke det eneste stedet de har snakket om ekteskapet. De har vært flere steder i Skien, Kristiansand, Arendal, Bergen, Tønsberg, Sandnes, Ålborg og Århus. For å nevne noen.
– Det var overraskende og overveldende å bli kontaktet av andre mennesker. Og det beste rådet vi kan gi er å stå i onde dager, kjemp for å vinne hverandre tilbake, kjemp for å vinne henne tilbake, respekter grenser, ikke push, ikke manipuler, sier Bjørn.
Han viser til at rundt 80 prosent av alle samlivsbrudd ikke har en alvorlig begrunnelse.
– Det går på at man ikke føler for hverandre, man har vokst fra hverandre. Det er risikabelt å gå ut av et forhold på grunnlag av at man ikke har følelser lenger, for følelser kan være en svikefull venn. For oss er vi tilbake til det tunge løftet. Vi har lovet å elske hverandre i gode og onde dager inntil døden skiller oss ad. Det løftet akter vi å holde, sier Bjørn.