For selv om hele Norge i gjennomsnitt er blitt varmere siden 1957, og fram til i dag, med 1,9 grader. Men for Grimstads del har økningen blitt enda større de siste 65 årene, og spesielt de siste årene har det blitt varmere og varmere.

Tallene til VG er hentet fra den mest folkerike delen av kommunen. Og viser at Grimstad er blitt 2,2 grader varmere siden 1960-tallet. Og fram mot 2100 kan snittet bli opp mot 2,9 grader høyere for gamle Aust-Agder.

Vått: Med mer nedbør får vi ofte overvann i veibanen. Slik så det ut i bunnen av Voss' gate 4. januar i år. Foto: Arkiv/Martin Haugen

Ifølge oversikten til VG var temperaturen i snitt 6,2 grader i Grimstad på 60-tallet. Men de siste ti årene har snitt-temperaturen vært på 8,4 grader. Med andre ord en økning på 2,2 grader. VG har valgt å sammenligne været i kommunene det siste tiåret (2013–2022) med det første tiåret vi har tilgjengelige data for (1960-1969).

Og savner du, som flere andre, snøen? Vel. Også der er det dårlig nytt å melde. For vi har fått 40 færre snødager siden 1960-tallet. Da var det i snitt 83 dager hvor snødybden var mer enn fem centimeter. De siste ti årene har vi i snitt hatt 43 dager. Dog taper ikke Grimstad like mange snødager som gjennomsnittet, selv om hele Norge har fått færre snødager.

Slufs: Med varmere og våtere vær, blir det færre snødager. Bildet er tatt på Biesletta ved Chr. Repstads Sønner AS i mars i år. Foto: Arkiv/Baard Larsen

I tillegg har det blitt en del våtere gjennom årene for kommunens del. Mens det i snitt kom 1.324 mm nedbør hvert år i Grimstad på 1960-tallet, har vi fått 202 mm mer nedbør i snitt de siste ti årene. Det vil si 1.526 mm nedbør. Og økningen er høyere enn for snittet i Norge.

I framtiden, mot 2100, kan økningen i nedbør bli fra null til 13 prosent høyere. Dette ut ifra modeller som Norsk Klimaservicesenter har presentert.

NB: VG ønsker å gi et mest mulig oppdatert bilde av hvordan temperatur, nedbør og snømengde har endret seg. Det innebærer at de ikke kan slå fast at endringene kun skyldes klimaendringer.