– Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov døde i kveld etter en alvorlig og langvarig sykdom, heter det i en kunngjøring fra sykehuset der han var innlagt, gjengitt av nyhetsbyråene Interfax, Ria Novosti og Tass.

Gorbatsjov satt på toppen i Kreml fra 1985 til 1991 og forsøkte å skape et mer åpent og demokratisk Sovjetunionen. Med sin glasnost-politikk utløste han imidlertid krefter som ikke lot seg stanse.

I 1990 ble han belønnet med Nobels fredspris, men året etter opphørte landet han styrte å eksistere og i august 1991 måtte han gi fra seg makten.

Enorm betydning

– Han hadde en enorm betydning for å få en slutt på den kalde krigen, sier Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen til NTB.

– Hans personlige ønske om å bruke den makten han satt med til å ruste ned, og til å ta det første skrittet før USA og daværende president Ronald Reagan ville svare, var helt avgjørende, mener hun.

– En kan ofte lure på hvor stor betydning en person kan ha i verdenspolitikken, men akkurat i dette tilfellet er jeg overbevist om at hans visjon var utrolig viktig, sier Wilhelmsen.

Ruvende skikkelse

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Nupi er enig.

– Vi snakker om en ruvende politisk skikkelse som spilte en hovedrolle i avslutningen av den kalde krigen, sier han til NTB.

– Gorbatsjov var en sterk og ambisiøs reformator, men han mistet etter hvert kontrollen over reformprogrammet, sier Lodgaard.

– Og det hele fikk en tragisk avslutning med overgangen til Boris Jeltsin, sier han.

Hyllet i vesten

Gorbatsjov ble hyllet i Vesten og får mye av æren for Berlinmurens fall og den tyske gjenforeningen.

– Han var nøkkelen, men amerikanske realpolitikere som president George Bush sr., hans sikkerhetsrådgiver Brent Scowcroft og utenriksminister James Baker bidro også til avvikling av den kalde krigen. Det gjorde de med respekt for russerne og de problemer de havnet i, men den tradisjonen har siden dødd ut, sier Lodgaard.

Hjemme i Russland var og er det derimot svært delte meninger om Gorbatsjov, konstaterer han. Det samme gjør Wilhelmsen.

– Der har ikke Gorbatsjov blitt sett på som helt, slik noen av oss i Vesten har gjort. Sovjetunionens sammenbrudd medførte så mye lidelse og kaos for så mange mennesker, sier Wilhelmsen.

Katastrofe

– Store deler av den russiske eliten så heller ikke Gorbatsjov som en helt, sier hun.

Dagens president Vladimir Putin har omtalt Sovjetunionens sammenbrudd som en katastrofe.

– Men Putin har aldri kritisert Gorbatsjov eksplisitt, og det har heller aldri kommet hard kritikk mot ham i retorikken fra Kreml, sier Wilhelmsen.

Løfte

– Vi kan også merke oss at Gorbatsjov på en måte har støttet Kreml i kritikken av USA for at de ikke har tatt hensyn til Russland og det Gorbatsjov oppfattet som et løfte om ikke å utvide Nato østover, sier hun.

En av Gorbatsjovs tabber var trolig at han ikke fikk dette løftet skriftlig, mener Lodgaard.

– Det er fullt av vitnemål om at vestlige ledere stilte i utsikt at Nato ikke skulle utvides østover, selv om noen nå forsøker å bortforklare dette. Men Gorbatsjov fikk aldri dette løftet skriftlig, og han ba heller aldri om det, sier han.

NTB-Nils-Inge Kruhaug