I korte trekker er saken, ifølge VG, følgende: Da Benestad og kona Elsa Almås ble Nordens første professorer i sexologi, ble de oppfordret av Universitetet i Agder til å foreslå kandidater til komiteen som skulle vurdere professorsøknadene deres. Et av komitémedlemmene hadde de sampublisert med, selv om interne retningslinjer ikke tillot det.
To av de tre eksterne medlemmene hadde Benestad kjent i mange år før de tiltrådte komiteen. Universitetet kan i dag ikke fremvise habilitetserklæringer fra komitémedlemmene. UiA vil nå se på eventuelle endringer i regler og praksis. Da Benestad og kona Elsa Almås ble Nordens første professorer i sexologi, ga det en ny tyngde til det toårige sexologistudiet på masternivå ved UiA.
Stemmer ikke
Ifølge jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er det ikke i seg selv diskvalifiserende å delta på konferanser sammen eller å ha annen kontakt i faglige sammenhenger, så lenge det ikke utvikler seg til et mer personlig vennskap.
Benestad vil ikke beskrive komitémedlemmene som venner.
– Men jeg vil nok si at Eli Coleman ble det etter hvert, fordi vi har møttes så innmari mange ganger på kongresser, sier Benestad til VG.
Samtlige medlemmer av komiteen «har bekreftet at de ikke har felles faglig publisering med søkerne», opplyses i et oppnevningsbrev fra Universitet i Agder.
I CV-en til Benestad fremkommer annen informasjon.
Vil ikke svare
Den finske professoren, Kontula, satt i en felles, nordisk arbeidsgruppe med Benestad og kona før de ble professorer. Arbeidet ble publisert i en artikkel i 2001 sammen med ni andre forfattere.
VG har kontaktet Kontula på telefon og e-post, men han ønsker ikke å svare på spørsmål. VG har fremlagt dette for UiA. I en e-post via kommunikasjonsavdelingen, skriver dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen at de selv burde ha oppdaget fellesarbeidet.
– Det kunne med fordel vært omtalt i oppnevningsbrevet, skriver han. To komitémedlemmer VG har snakket med, kan heller ikke finne dokumentasjon på at de har blitt spurt om habilitet.
Trengte professorer
Til VG skriver dekan Andersen at det er forståelig at komitémedlemmene ikke kan huske hver enkelt forespørsel om habilitet.
– Det betyr ikke, som VG antyder, at det ikke har skjedd, understreker dekanen.
– Universitetet trengte professorer, sier Benestad, som opplyser at det var deres nærmeste faglige leder ved Universitetet som foreslo at hen og kona burde søke.
Det er ikke ulovlig for en søker å selv foreslå kandidater. På generelt grunnlag sier likevel jusprofessor Karl Harald Søvig at det er lite ønskelig.
– Mener du i dag at Benestads professoropprykk foregikk i henhold til loven og retningslinjer for professoropprykk, har VG spurt dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen.
– Gjennomgangen hos oss nå viser at professoropprykket har foregått i henhold til lovens forskrift, men ikke UiAs egne retningslinjer. Disse har frem til nå ikke godt nok tatt høyde for det som er praksis, særlig for de mindre fagområdene, svarer Andersen.