Tirsdag kveld inviterte nemlig Grimstad forsvarsforening til sikkerhetskonferanse på Strand hotel Fevik, og hit kom mange interesserte for å høre på foredrag av flaggkommandør, historiker og forsvarsanalytiker Jacob Børresen og professor ved institutt for statsvitenskap og professor II ved Forsvarets Høgskole Janne Haaland Matlary. Til stede var også lokalpolitikerne Trond Erik Bognø (H) og Knut Mørland (KrF), samt flere andre.

Bakteppet for konferansen var forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), som ble lagt frem av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen 1. oktober.

– Det Forsvaret vi har i dag er ikke godt nok til å møte fremtidens utfordringer, sa Bruun-Hanssen til VG da FMR ble lagt frem.

FMR gir en rekke anbefalinger til hva som bør kuttes, styrkes og endres i Forsvaret for å gjøre det bedre rustet for fremtidens utfordringer. Dette vil koste, og Forsvarsforeningen er derfor bekymret for at stortingspolitikerne ikke vil følge anbefalingene i FMR.

Uenige om Heimevernet

Fullt. Det var ikke mange ledige stoler i konferansesalen.
Glad. Knut Mørland (t.v.) var glad for å få høre på Janne Haaland Matlary og Jacob Børresen.

Heimevernet (HV) foreslås kuttet fra 42.000 mannskaper til 30.000, og en betydelig reduksjon i Sør-Norge. Dette skal frigjøre midler til å styrke Heimevernets evne til å forsvare Nord-Norge, særlig Finnmark.

Jacob Børresen forklarte i sitt foredrag hvorfor han i det store og det hele støtter tankene i FMR, og hvorfor han mener Norges forsvarsevne er sterkt svekket. Han nevnte imidlertid ikke Heimevernet spesielt.

HV utgjør en liten del av det totale forsvarsbudsjettet, men engasjerte flere av deltagerne og tilhørerne under konferansen.

– Det forundrer meg at Jacob ikke nevnte HV. HV skal, i tillegg til de oppgavene de har i dag, løse en ganske stor del av de fremtidige utfordringer utover de rent militære. Vi går inn i et klima- og beredskapsbehov som langt går utover de muligheter som ligger i kommunene og fylkeskommunene som nok kommer til å komme, sa Trond Erik Bognø.

– Det HV vi ble kjent med under den kalde krigen, har ingen militær funksjon i dagens situasjon. Å gjøre HV mer egnet tror jeg helt korrekt vei å gå. De må få bedre utstyr, mer slagkraft, og bli mindre stedegent, svarte Børresen, som ikke delte Bognøs oppfatning om HV som viktig i håndteringen av naturkatastrofer.

– Jeg sier som Sverre Diesen: det er veldig lite kostnadseffektivt å sette inn militært utdannet personell på flomkatastrofer og lignende, da får vi heller styrke Sivilforsvaret, sa Børresen.

Flere heimevernsfolk i publikum var tydelig skeptiske til forslaget om å kutte kraftig i HV-mannskapene og i strukturen i Sør-Norge. De spurte ekspertene i panelet om dette store kuttet virkelig vil være klokt.

– Det var ikke noen militærfaglig begrunnelse for at Jens Christian Hauge opprettet Heimevernet, men det var erfaringen fra alle landene med oppbygde militser under andre verdenskrig som gjorde det. Man fryktet det som trussel, og kanaliserte patriotismen inn i HV. HV skulle beskytte mobiliseringen, men mobiliseringsforsvaret er borte, og nå er det ikke behov for et territorielt stående landforsvar, sa Børresen, som understreket at han er en stor tilhenger av Heimevernet.

– HV er en kjempeviktig ressurs, det er fantastisk mye kompetanse og mye bra der, men vi er nødt til å omstrukturere HV så det får større militær verdi, blir mer mobilt og får mer kampkraft. Det gjør vi ved å redusere noe for å få råd til det, sa forsvarsanalytikeren.

Trusselen fra øst

Janne Haaland Matlary brukte mye av sitt foredrag på å snakke om endringen i den sikkerhetspolitiske situasjonen, den såkalte «Putin-effekten», og at Russland på ny vurderes som en trussel. Forsvarets rolle i den forbindelsen er ifølge Matlary å avskrekke. For at denne avskrekkingen skal fungere, mener hun i likhet med forsvarssjefen at forsvaret av Nord-Norge må styrkes.

– Vi foreslår mer tilstedeværelse i nord og noe kampkraft i Finnmark. Det bør være patruljering med fregatter i Barentshavet, og en del tiltak på mobilisering og beredskap. Man må tilbake til mye av opplegget fra den kalde krigen. Det er ikke snakk om holdetid eller en terskel, men å integrere med amerikanske og britiske styrker, at du skal møte NATO når du går over grensen, ikke Norge, sa hun, og forklarte at tiltakene hun etterlyser vil koste et par milliarder kroner mer enn det FMR legger opp til.

– Forsvarssjefens forslag, det er det som kreves for å unngå nedbygging. Det er et veldig nøkternt forslag, sa Matlary.

Takknemlige politikere

Forsvarsforeningen hadde invitert flere stortingspolitikere til konferansen, men ingen kom. Det gjorde derimot Knut Mørland (KrF), som sitter i kommunestyret i Grimstad. Han satte pris på å få all denne informasjonen om Forsvaret.

– Jeg ønsker at våre barn i barnehagene, skolene og på videregående skoler skal bli ivaretatt. Vi ser hva som skjer med terror på mange skoler i USA og i Finland. Vi vil ha et forsvar som tar vare på oss mennesker. Det er viktig for oss politikere at vi får riktige innspill. Det er viktig at vi får riktig informasjon, enten det er i kommunestyret i Grimstad eller på Stortinget, sa Mørland.

– Naive stortingspolitikere

Nils Johannes Nilsen fra Aust-Agder Ap lovet at han skal gjøre det han kan for å påvirke innad i sitt parti.

– Det er veldig skremmende å se kunnskapsløsheten hos de unge politikerne. Det er en utrolig naivitet. Mange stortingsrepresentanter har svært lite livserfaring. Jeg skal bruke mine muligheter til å påvirke mitt parti.Det skulle bare mangle at vi betalte dette, sa Nilsen.

– Vi savner en Haakon Lie i Arbeiderpartiet, for du er enslig svale, sa Bjørn Arne Engen, som deltok som privatperson i publikum.

Han etterlyste vilje hos stortingspolitikerne til å bruke oljepenger til en engangsinvestering for å gjøre en stor opprustning.

– Det er ikke så enkelt. Man må videreføre et budsjettnivå, man kan ikke bare kaste noen milliarder på Forsvaret. Vi kan ikke ruste opp når det plutselig dukker opp en trussel på horisonten, og så ruste ned i fredstid. Da vil vi alltid være i motfase. Hvis Putin plutselig nyser, og politikerne kaster noen penger på oss, vil forsvarseffekten være omsatt lenge etter at Putin-effekten er borte. Vi må ha en vilje til å opprettholde selv om Putin ikke er der og skremmer oss, sa Børresen.