– Mange har det veldig vondt her. Øynene våre blir åpnet opp av det, men samtidig er det motiverende å se hvordan vi kan kanskje være med og finne en løsning på det, sier Maria Haugum Berge.

Slummen: Familien bor like ved slumområdet, og der handler det kun om å overleve, sier Maria. Hun har vært på omvisning i området. Foto: privat
Ny venninne: Maja har fått en ny venninne, Miih, foran et slumområde. Foto: privat
Kirkeområdet: Her er Maria Haugum Berge og datteren Maja på kirkeområdet til Norwegian Settlers Church. Foto: privat
Matutdeling: Her er Maja med på matutdelingen på MCC, Murchison community centre. Foto: privat

I begynnelsen av april flyttet hun sammen med mannen sin, pastor i Misjonskirken Odd Arild Berge og deres tre barn, Gabriel (14), Jonatan (10) og Maja (5), fra Grimstad til helt sør i Sør-Afrika, to timer unna Durban.

– Vi dro ned hit for å bidra, og for å se på en måte å drive kirke på. Måten de gjør det på her er absolutt noe vi kan ta med oss hjem, både når det gjelder inspirasjon og hvor dedikerte de er, i tillegg til det konkrete arbeidet de gjør her, sier Haugum Berge.

Kommer fra hele verden

Hun forklarer at kirken har et strukturert arbeid for folk som sliter med blant annet avhengighet.

Landsby: Dette bildet er fra landsbygda ved MCC, Murchison community centre. Der er blant annet etterskolearbeidet som kirken driver. Foto: privat
Apekatter: Det er apekatter like på på utsiden av huset hvor familien bor. Foto: privat

– Det er høy arbeidsledighet her, og det vet man fører med seg mye narkotika og alkoholmisbruk. Men samtidig er folk så åpne her, og derfor kommer folk fra hele verden for å lære om hvordan de jobber med problemene her. Troa er en motivasjon her, sier Haugum Berge.

29. august 1882 dro en gruppe bestående av 229 nordmenn fra Ålesund til Port Shepstone i Sør Afrika, der familien Haugum Berge nå bor. Der fikk de en 100 mål stor tomt, inkludert en tomt til kirken. Emil Berg hadde kommet med disse nybyggerne som deres pastor, og den første søndagen etter ankomst ble første gudstjeneste holdt i åssiden, hvor det senere ble bygget kirke.

Slumområde: Søppelet flyter ved slummen. Familien bor ikke der selv, men har fått omvisning i området. Det gjorde et sterkt inntrykk på dem. Foto: privat

Fra 1800-tallet

Kirken heter fortsatt Norwegian settlers Church og kapellet fra 1800-tallet er fremdeles i bruk.

– Gatene her vi bor har norske stedsnavn, som Skogheim, Alesund road og Oslo beach. De fleste innbyggerne i byen her vet om kirken, mye på grunn av deres fantastiske utadrettet arbeidet, Genesis, som hjelper mennesker i nød og berører lokalsamfunnet. Her er arbeidsledigheten og kriminaliteten stor, hvor blant annet mange barn lider som følge av dette, sier Haugum Berge.

Familien flyttet ned 2. april og skal være i tre måneder.

– Vi har vært her en drøy måned nå, og begynner å bli kjent og vet en god del av hva kirken holder på med, sier hun.

Vondt å se

Men det har vært mange inntrykk å fordøye i løpet av den første måneden.

– Det gjør et sterkt inntrykk å se nabolagene, som er den verste slummen, det er sånn folk faktisk lever. Vi bor ikke i slummen selv, men vi har fått omvisning der. Slummen er som en flyktningeleir. Det er vondt å se. Man tenker at det går ikke an å bo der. Likevel så er det der de bor, sier hun.

Deler ut: Her er det Gabriel som hjelper til under utdelingen av mat. Foto: privat

De fleste har et skoletilbud, men det er så som så. Og foreldrene er ofte uten jobb, og faren er kanskje rusmisbruker eller alkoholiker.

– Det er nok hovedproblemet. Og så er det mye vold, voldtekter og innbrudd. Folk bor som sild i tønne. Der handler det kun om å overleve, sier hun.

Hun forteller at hun har møtt en mor som selger kake i poser, og har med seg en autistisk sønn.

– Vi ønsker å finne en løsning for å hjelpe dem. Det er så mange i hennes situasjon, sier hun.

Safe place

Hun sier det er vondt å se de foreldreløse ungene, små babyer som er forlatt.

– Men de blir tatt vare på på barnehjemmet, som drives av kirken. Der kan de få en telefon fra sykehuset om at en liten baby trenger plass. Og så er det nydelig å se at ting ikke bare er et plaster på såret, men i denne kirken tenker de helheltig, forklarer hun.

Safe place er et av de mange prosjektene som kirken/Genesis driver. Der har de små safe place «hus» mange steder i områder i byen hvor fattigdommen og kriminaliteten er stor. Dette er områder ikke politi eller ambulanse vil komme til.

– Her løper bla annet barn som blir utsatt for vold på kveld- og nattestid og søker hjelp hos dem. Alle vet at her er det tryg. De som jobber her drar også på hjemmebesøk for å kartlegge å hjelpe hele familien, sier Haugum Berge.

Kjøpt inn: Odd Arild og Gabriel på MCC, Murchison community centre, hvor de leverer ting som er kjøpt inn til noen av ungdommene som går der. Foto: privat

Dedikerte

Hun merker at nøden er mer synlig og behovene annerledes enn hjemme i Grimstad.

– Men folk virker mer åpne om sine liv og de er ærlige på at de har, eller ønsker å ha, Jesus med i alt de står i. Og de som er heldige å ha jobb har høy arbeidsmoral, og jobber gjerne seks dager i uken, og lange dager. Alle vi møter i jobb her er super dedikerte til jobben sin, sier Haugum Berge.

Kirken driver også egne treningssentre for å få folk bort fra gatene og hvor trygge voksne kan møte dem. De driver spesialskole for barn med spesielle behov, barnehjem, etterskoleprogram for 200 barn. De har community Care, hvor de er ute på landsbygda og går milesvis for å hjelpe gamle og syke i hjemmene sine, de har Wave of hope, surfeprogrogrammet og Music Acadamy skole, hvor de tar inn barn fra gata for å lære de instrumenter.

Odd Arild er også med på alt av hjelpearbeid , men får også være med pastorene for å lære og se hvordan de driver kirken.

– Og så er det andre som tar seg av foreldrene. De skjønner at når et barn sliter så kan det være foreldre sliter, sier hun.

Høy sikkerhet

Familien bor i et hus som er godt gjerdet inne og hvor vinduene har ekstra sikkerhet. I tillegg har de alarmsystem og sikkertsvakter som kommer kjørende med jevne mellomrom.

Huset: Dette er huset hvor Maria Haugum Berge og Odd Arild Berge bor sammen med de tre barna sine. Det er godt gjerdet inne og vinduene har ekstra sikkerhet. Foto: privat

– Dette minner oss jo på at tilstanden her er annerledes enn hjemme, sier hun.

For de tre barna deres har de fått en helt annerledes hverdag enn de ellers er vant til.

– De syns det er spennende, og vi er heldige, for vi bor i et hus og vi koser oss masse som familie. Vi har mye tid sammen. Og selv om det er tøffe inntrykk, hjelper det ikke noen at vi går rundt her og griner. Og barn er barn, de venner seg raskt til situasjone. De er med barna på barnehjemmet, leker med de og spiller fotball. Så det er veldig mye glede, sier hun.

Familien bor ti minutter unna kirkeområdet, og starter dagen med samling med de ansatte.

– Vi er ofte nede på barnehjemmet, og bidrar som vi kan der alle sammen. Siden Odd Arild er pastor er han ofte med de andre. Midt på dagen erd et pause og da drar vi hjem for å spise. Så drar vi til et annet område, hvor det er et opplegg for ungene etter skoletid. Da er det lek, aktiviteter og måltid, forklarer hun.

Ta med seg hjem

Det er vinter i Sør-Afrika nå, men det er opp mot 30 grader.

– Det er veldig fint her, og vi har det veldig gøy. Man føler seg hjemme selv om man er på andre siden av jorda. Og til helgen får vi besøk hjemmefra, da skal vi på safari og til Cape Town. Det blir fine opplevelser, sier hun.

Og underveis i jobben ser de at det er mye de kan ta med seg hjem til Misjonskirken i Grooseveien 36.

– Vi har ikke de samme utfordringene hjemme, men det som er likt er hva kan vi gjøre for å møte utfordringene vi står overfor. Det er relevant for oss. Vi jobber med Til stede, og dette oppleves som en praksis. Jeg tenker at jeg har lyst til å ta deltakere derfra og ned hit for å lære mer, sier hun.

Hjelper til: Her er Maja på vei inn med ting til MCC, Murchison community centre. Foto: privat