For det lille stabburet er over 500 år gammelt.
– Det er litt stas, og man begynner jo å lure. Hvor kommer huset fra, spør Aurora Nilsen.
Sammen med mannen sin Arne Kristian Viken flyttet de for få år siden til Reddal, etter flere år i byen.
Nå bor de på Hesseldalen gård, en gård som består av hovedhus og låve, og et lite stabbur.
– Vi har lyst å finne ut mer om huset, for man blir nysgjerrig på det, sier hun.
For det eneste de visste om stabburet var at det var fra 1836, samme som huset.
– Men vi så at tømmeret så mye eldre ut, sier Nilsen.
Tror det ble flyttet
I dokumentasjonsrapporten fra Agder fylkeskommune, står det følgende:
– I stolpehuset er 6 av 8 stokker datert til 1476, men 2. og 4. omfar i sørveggen er hogd ca. 1510. Det er vanskelig å fastslå om de eldste stokkene har blitt liggende uoppført på slutten av 1400-tallet eller om de to nevnte omfarene er blitt satt inn ved en senere reparasjon e.l. Det er all mulig grunn til å tro at stolpehuset ble flyttet fra den opprinnelige plassen og til nåværende tun ved gårddelingen på 1830-tallet. Ved en branntakst i 1873 nevnes stolpehuset med kledning og tegltak. Eieren da var Terje Terkelsens enke og det var Terje Terkelsen som bygde opp tunet på 1830-tallet.
Eldre enn 1836
Øyvind Mauren, tømrer og driver med restaurering av bygninger, og særlig de gamle bygningene, kom og kikket på det.
– Han mente det måtte være eldre enn 1836, han mente at det er ytre Agders eldste bygg, sier Nilsen.
Tre år senere ble det tatt en dendrokronologisk prøve, og da ble en del av tømmeret datert til 1476 og 1510. Det vil si at det er ytre Agders eldste trebygg.
– Så han hadde rett i det, sier Nilsen.
Bygget ble dermed automatisk fredet siden det var fra før 1537, for skillet for fredning går ved reformasjonen. Og dermed kunne Nilsen og Viken søke om penger til å fikse den nederste tømmerkassa.
– For noen av stokkene hadde råtnet bort og kassa var ustabil, sier hun.
Fikk støtte
Det koster å sette det i stand, og derfor har de også fått støtte.
– Det er et viktig bygg å ta vare på. Men samtidig har det også en lav bruksverdi, og derfor får man også en del støtte, sier Nilsen.
I fjor hogde de tømmer som skal brukes til å reparere kassa. og dro det ut med hest. Så la de det i et saltvannsbasseng i flere måneder.
– Det var for å skylle ut en del av sukkerstoffene, slik at det ikke blir blått. Det har fungert, sier hun.
Nå er Mauren i gang med arbeidet. Målet er å sette det i godt stand, og gjøre det på antikvarisk vis.
– Øyvind er god på det, sier hun.
Gjenbrukt tømmer
– Jeg er spesielt interessert i det gamle, sier tømrer Øyvind Mauren.
Huset han er i gang med nå har vært brukt som stabbur på gården, forklarer han.
– Så vidt jeg vet er dette Grimstads eldste. Det kan finnes skjulte bygg som er eldre, men så langt det er kjent, er dette det eldste, dokumentert ved hjelp av vitenskapelige metoder, sier Mauren.
Han forklarer at det er en bygning som består av gjenbrukt tømmer.
– Utvendig så ter det seg som et bygg fra 1800-tallet. Innvendig er det mye eldre. Det eldste tømmeret er fra 1476 og 1510. Det er gammelt. Og på grunn av at det er to dateringer kan det bety at det er tømmer fra to bygninger, sier han.
Er kortet inn
Han forklarer tømmeret antakelig også kommer fra et stabbur, men større enn det som er i dag.
– Fordi stokkene er kortet inn. Så stabburet har nok vært både lengre og bredere, og kanskje også høyere, sier Mauren.
Stabburet på Hesseldalen gård er et ettroms stabbur, av en modell som er ganske klassisk for stabbur i Agder.
– Det er en firkantet kasse, som har et hovedrom og et rom foran. Stokkene er mageteljet, som vil si at de er hogd til i en oval form. Det er uvanlig å finne langs kysten. Det gikk av mote for lenge siden. Og det var på det grunnlaget av at vi antok at dette bygget var veldig gammelt, sier han.
Selve laftehogget, måten det er felt i sammen på, viste også at det var veldig gammelt.
– Det er moro å finne så gammelt. På denne måten kan vi få en forståelse av bygningshistorien. Vi har ganske mange middelalderbygninger. Men ikke så nærme kysten som dette, sier han.
Ble flyttet på
Stabburet i Reddal mener han er blitt flyttet på.
– Bygget kan ha stått et annet sted i Reddal opprinnelig. Det var veldig vanlig å flytte på bygg, ved å numre tømmer og sette det opp et annet sted. Når bygget ble gammelt, kunne man plukke det ned og bruke det som var helt. Det er det som har skjedd her også. Det er mye historie inni dette. Det blir over 500 år med historie, sier Mauren.
Hans jobb er nå å jekke opp huset og reparere tømmerkassa som står under.
– Kassa er fra 1800-tallet, men den har råtnet, og reparere litt på kledning og tak. Det er godt konservert inni bygget. Men vi vil se så grundig som mulig på det gamle og se for oss hvordan det kan ha sett ut. Det kan lære oss mer om tidligere tiders bygningskultur i området og landsdelen. Ellers kan en si at det gamle tømmeret er av høy kvalitet, som det nå er vanskelig å finne tilsvarende av i området, sier han.