– Grimstad er faktisk ikke for alle, det er en veldig lite tilgjengelig by, og vi velger ofte bort Grimstad når vi skal på bytur med guttene våre, nettopp fordi det er vanskelig å komme seg fram siden en av guttene våre bruker rullestol, sier Evelyn Langballe. Hun var en av flere representanter fra rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser, som nylig var på befaring i byen for å se på alle de utfordringene som mennesker med nedsatt funksjonsevne møter på.

Utfordrende: Evelyn Langballe har en sønn på ni år som sitter i rullestol. Hun fortalte om hvor utfordrende det er å ha han med gjennom byen. Flere butikker, restauranter og kafeer er helt uaktuelle å stikke innom, fordi de rett og slett er så utilgjengelige for folk som sitter i rullestol. Foto: Anna Torp Kvasjord

Potetåker

Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse gir stadig sine råd til politikerne om hvordan ting bedre kan legges til rette for menneskene de jobber for. På befaringen denne gangen var rådets politiker-representanter Stein Gjulem og Nora Bastesen på plass, sammen med tre andre medlemmer i rådet (Trygve Helge Nielsen, Evelyn Langballe, og Yngvar Hodnebrog). Ordfører Beate Skretting tok seg tid til å bli med på en liten ferd gjennom byen, det samme gjorde Maria Lauvdal, som er arealplanlegger/saksbehandler i Grimstad kommune. Martin Svendsen fra Grimstad Min By var med, det samme var Dag Wirak fra Gårdeierforeningen. Ellers var det to representanter fra blindeforbundet med på ferden.

– Vi gjennomfører slike befaringer av og til for å avdekke og synliggjøre det som er en utfordring for dem som sitter i rullestol, er svaksynte eller har andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å ferdes gjennom byen. Det er første gang Gårdeierforeningen er med, første gang Grimstad Min By er med, og første gang ordføreren er med. Jeg tror det var nyttig for dem, sier Trygve Helge Nielsen, som er leder i rådet.

Utfordrende. Det kan være utfordrende både for folk i rullestol og for folk med dårlig syn å komme seg gjennom lyskrysset. Foto: Anna Torp Kvasjord

Først viste Yngvar Hodnebrog, som sitter i rullestol, hvilke utfordringer han møter på når han er i byen.

– Yngvar påpekte at i selve lyskrysset så er de hvite strekene litt for høye. For han er det som å kjøre på tvers over en potetåker, det var hans klare melding. Det er vel Statens vegvesen som må gjøre noe med det, men det går igjen gjennom hele byen at det er litt for høye kanter en del steder, og da er det skummelt for de med rullestol å ferdes der. De kan lett tippe, sier Trygve Helge Nielsen.

Gjennom ferden i byen synliggjorde Hodnebrog og resten av rådet at det er svært mange butikker og kafeer som er utilgjengelige for dem som sitter i rullestol, fordi butikkeierne ikke har tilrettelagt med for eksempel rullestolramper. Trappene blir for vanskelige å forsere.

– Og så er det steder som ikke har noen rullestolrampe, men hvor man kan komme seg inn om man tar bakveien. Men da er det jo veldig greit om det hadde vært skiltet om akkurat det, for som rullestolbruker føler man seg ikke så velkommen, når man kommer inn døra, og man bare møter en trapp man ikke klarer å forsere. Bedre skilting eller en ringeklokke for å få hjelp kunne hjulpet mye, sier Nielsen. Han er glad for å se at noen ønsker å ta grep.

Vrient: Mange av butikkene i Grimstad har trapper, som gjør det vanskelig for rullestolbrukere å komme inn. Nå undersøker Grimstad Min By om de kan gå til innkjøp av flere mobile ramper som butikkene kan dele på. Foto: Anna Torp Kvasjord

– Vi opplever at flere næringsdrivende i sentrum er løsningorienterte, sånn som Tommy Hushovd i Juskestredet. Han har planer om en mobil rampe, og så vil han få på plass en ringeklokke så man kan ringe på den når man trenger denne rampen. Det er en fin løsning, sier Nielsen.

Redd for å falle ned trapper

For de svaksynte er det heller ikke så greit å ferdes i byen. Ifølge Beathe Beckstrøm som var til stede for Blindeforbundet, er det flere ting som gjør det vanskelig for denne gruppen å bevege seg i sentrum.

– Det mangler varselfelt ved fotgjengerovergangen ved lyskrysset, som forteller at her kommer man ut i en vei. Ellers mangler det ledelinjer i gågata, som gjør det tryggere for dem som ikke kan se i det hele tatt å ferdes gjennom byen. Det som også uroet oss var at da vi var på befaring der så sto det en stor lift midt i gågata. Her var det ikke satt opp noen sperrebånd, så hadde det kommet en blind person der ville de gått rett på liften. Det er viktig at de som arbeider med store lifter og lignende i sentrum setter opp sperrebånd, sier hun.

Anne Turid Skarpeteig (62) har øyesykdommen retinitis pigmentosa, som gjør at hun nesten er helt blind. Skarpeteig er helt klar på hva sentrum trenger for å gjøre det enklere for henne og andre svaksynte å komme seg fram.

Varselfelt: På den ene siden av lyskrysset er det anlagt varselfelt, som er til stor hjelp for svaksynte. På den andre siden av lyskrysset mangler dette feltet. Foto: Anna Torp Kvasjord

– Det handler om at vi får ledelinjer og kanter å gå etter. Slik det er nå så er det ikke lett å gå i Storgaten, for det er jo ingen fortau eller annet å gå etter, her går alt i ett. Det er husvegger her og masse trapper som stikker ut, og det er en utfordring. Det er også en utfordring med mange av de blomsterdekorasjonene som er i sentrum, de gjør at vi må gå i sikksakk. Fra lyskrysset mot Odden er det flotte ledelinjer, men så bråstopper de rett før man kommer til Oddensenteret. Det er ikke lett å orientere seg derfra, sier hun.

Skarpeteig opplever at det stort sett er greit å gå i butikker, på kafeer og restauranter i byen.

– Det går stort sett greit, men et problem er at noen steder hvor det er trapper, så er det ofte ikke noe markeringsfelt på toppen og bunnen av trappa som viser at det kommer en trapp. Vår skrekk er å gå utfor en trapp vi ikke vet at er der, sier hun.

Skummelt: Da det var befaring dukket denne liften opp midt i Storgaten. Her var det ikke satt opp sperrebånd, og folk med dårlig syn, eller blinde kunne lett ha snublet i den. Foto: Anna Torp Kvasjord

Følger opp

Leder i rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser, Trygve Helge Nielsen, syns det var en god befaring.

– Jeg følte at vi fikk gehør fra dem som var med, og at de ser at dette er viktig. Jeg følte at de var positive til å gjøre enkelte endringer, og det er vi glade for, sier han.

– Hvor fort håper du å se disse endringene?

– Jeg håper jo at butikker, kafeer og restauranter som ikke har rullestolrampe kan få det på plass i løpet av vinteren, men så er det jo forståelig at de ikke kan gjøre ting i gatene før til våren. Vi kommer i alle fall til å følge dette opp fremover, både politisk, men også overfor Grimstad Min By, sier Trygve Helge Nielsen.

Nyttig befaring

Martin Svendsen i Grimstad Min By var med på befaringen, og han syns det var nyttig.

– Det var veldig greit å få være med på en slik runde for å bli gjort oppmerksom på, og se hvilke utfordringer enkelte mennesker kan ha når de ferdes i sentrum. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har lengst fram i pannebrasken mange av de utfordringene som for eksempel rullestolbrukere har i byen, så for meg var det veldig nyttig å få være med på en slik runde, sier han.

Mange av lokalene i sentrum er små, og bygningene er gamle. Det gjør at det ikke alltid er så lett å tilrettelegge for for eksempel rullestolbrukere.

Nyttig: Trygve Helge Nielsen (nummer tre fra høyre) sier at han tror mange syns befaringen var nyttig. Det kan Martin Svendsen i Grimstad Min By (nummer fem f.h.) bekrefte. Foto: Anna Torp Kvasjord

– Men det jeg mener vi kan få til, er at vi kan ha flere mobile ramper tilgjengelige, og at de kan settes fram ved behov. Jeg ser for meg at flere butikker kan gå sammen og få det på plass. Ellers mener jeg at vi må kunne få til bedre skilting i byen vår, som kan være til hjelp for rullestolbrukerne for eksempel. Det bør være en enkel sak, sier han.

Grimstad Min By er i gang med å undersøke priser på mobile ramper, og Svendsen er nokså sikker på at medlemmene hans er positive til å få dette på plass.

– Vi ønsker jo alle at Grimstad skal være en by tilgjengelig for alle. Nå har vi blitt gjort oppmerksomme på en del mindre og større utfordringer, og det har vært nyttig. Mye kan vi gjøre noe med, men så er det enkelte ting som jo er dyre kommunale oppgaver, som å endre gatebeleggingen. Det må kommunen ta seg av.