Dette kommer fram av et brev som Marie-Lisbet Amundsen, professor ved Institutt for pedagogikk og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, har sendt til Fevik skole, Grimstad kommune og Statsforvalteren i Agder.

Blant mottakerne er utdanningsdirektør Tore Haus ved Statsforvalteren, Grimstad kommune, en PP-rådgiver i kommunen og avdelingsleder ved Fevik skole. Amundsen uttaler seg som fagperson, ikke som ansatt ved universitetet.

Fagperson: Marie-Lisbet Amundsen har fått flere henvendelser fra lokal skoleungdom. Foto: Privat

Bekymringsmelding

Adressa har vært i kontakt med så vel skolesjef Arne Mowatt Haugland som kommunalsjef Anne-Grete Glemming for en kommentar til saken. Kommunens tilsvar, som kommer fra Glemming og Haugland, kan du lese lenger ned i artikkelen.

– Da jeg de siste ukene har fått fortvilte brev fra ungdom som går på Fevik skole, der det vises til at de utsettes for mobbing og ikke får hjelpen de trenger med faglig støtte, har jeg vært i kontakt med både saksbehandler på PP-tjenesten og rektor ved Fevik skole, innleder professor Amundsen sitt brev med, som har tittelen «Bekymringsmelding vedr. mangel på kvalifiserte spesialpedagoger».

– Det viser seg at begge instanser er klar over situasjonen, og de har begge en positiv innstilling med tanke på å hjelpe, men det hjelper lite når kommunen ikke har økonomi til å ansette kvalifiserte spesialpedagoger. Det må ansettes pedagoger med master i spesialpedagogikk, legger hun til.

Sjef: Roald Abrahamsen er enhetsleder ved Fevik skole. Her avbildet da han var rektor ved Frivoll skole. Foto: Arkiv/Martin Haugen

Bryter «Barnekonvensjonen»

– Barn skal være svært ressurssterke når de selv finner fram til en professor i spesialpedagogikk som de ikke kjenner, og ber om hjelp. Men de er ikke bare ressurssterke, men også fortvilte over egen livssituasjon som viser brudd både på Opplæringsloven og Barnekonvensjonen, fremholder Marie-Lisbet Amundsen.

– At de har tatt kontakt med undertegnede forstår jeg som et fortvilet rop om hjelp fra barn som opplevelser at gapet mellom egen mestringsevne og skolens krav og forventninger er for stort, står det videre å lese.

– Når de i tillegg blir utsatt for mobbing i form av sosial utestengelse, «blikking» og verbale utsagn som «idiot og mongo», sier dette noe om hvilken påkjenning de utsettes for i skolehverdagen. At flere i en slik situasjon velger å bli hjemme, er forståelig. Men verken menneskelig- eller samfunnsøkonomisk sett er dette en god løsning, understreker hun.

Kommenterer: Kommunalsjef for oppvekstsektoren, Anne-Grete Glemming. Foto: Arkiv/Baard Larsen

Til departementet

– Undertegnede opplever at både rektor ved skolen og saksbehandler i PP-tjenesten tar situasjonen på alvor. I denne forbindelse hjelper det lite at fagfolk nå skal få tilbud om kurs i regi av Læringsmiljøsenteret i Stavanger til høsten. Det hjelper heller ikke barna det gjelder at universitetene får tildelt store summer til spesialpedagogisk forskning og utvikling når kommunen ikke har råd til å ansette kvalifiserte spesialpedagoger, og PP-tjenestens sakkyndige vurderinger må tilpasses denne situasjonen. Undertegnede ber om at Statsforvalteren bringer bekymringen videre til Kunnskapsdepartementet, lyder Amundsens anbefaling.

– Det bør vurderes om det er mulig å omfordele spesialpedagogiske ressurser slik at disse i større grad kommer barna det gjelder til gode. Samtidig bør ekspertisen i Statped. flyttes til PP-kontorene slik at bemanningen styrkes med spisskompetanse innen språkvansker, lese- og skrivevansker, nevrodiagnoser, sammensatte lærevansker og sosiale- og emosjonelle vansker. I dag er de fleste PP-kontorer underbemannet, og utgjør en flaskehals grunnet lange ventelister, legger hun til.

– Å få Statped. inn i PP- tjenesten vil styrke fagmiljøene, og sikre at kompetansen i større grad kommer barna til gode, avslutter Marie-Lisbet Amundsen sitt brev med.

Inkludert: Amundsen kan fortelle at også elev(er) ved denne skolen i Grimstad har tatt kontakt. Foto: Baard Larsen

Spesielt

– Brevet ble skrevet fordi flere elever ved ungdomsskolen er engstelige for å være på skolen. Her snakker vi også om elever som ikke klarer å være på skolen fordi det oppleves utrygt å være der. Grimstad har ingen spesialpedagoger med masterutdanning, noe som fører til redusert livsmestring, fordi de ikke får den hjelpen de har behov for i skolehverdagen. Å bli utsatt for mobbing og sosial utestengelse kan få alvorlige konsekvenser langt inn i voksen alder for de det gjelder, sier Amundsen i en kommentar til Adressa.

Hun slår fast at kommunen må sette inn spesialpedagoger med utdanning på det aktuelle fagområdet.

– Jeg har snakket med rektor Abrahamsen, og min følelse er at skolen tar problemet på alvor. For lærerne er veldig dyktige. Men det går på ressurser. Nå har jeg fått henvendelser fra andre kommuner også, men spesielt mange fra Grimstad og Fevik. Elever holder seg hjemme fra skolen, og noen har skolevegring med tilhørende mye fravær, legger hun til.

– Jeg har fokusert mye på skolevegring de siste årene, og det er forsket en god del på dette området, med tanke på norsk skole og norsk forskning. Ettersom jeg mener at Opplæringsloven og Barnekonvensjonen brytes, ber jeg nå om at Statsforvalterne i hele Norge tar opp problemstillingen med Kunnskapsdepartementet. Så min kritikk går til Statsforvalterne. Hovedbudskapet mitt er at pengesekken må komme nærmere barna, forklarer Marie-Lisbet Amundsen.

Svarer: Arne Mowatt Haugland er ass. kommunalsjef for oppvekstsektoren ved Grimstad kommune. Foto: Arkiv/Camilla Hovstø

Tas på alvor

– Drøyt 25 prosent av de ansatte ved Fevik skole har spesialpedagogisk kompetanse, og det er mye høyere enn andre steder. Så jeg føler jeg ikke kjenner meg helt igjen i den beskrivelsen som Amundsen gir uttrykk for, i forhold til skolesektoren vår. For vi jobber alle for en best mulig skolehverdag for alle. Både PP-tjenesten og skoleeier, sier assisterende kommunalsjef og tidligere skolesjef Arne Mowatt Haugland i oppvekstsektoren.

– Etter mange år i skolen mener jeg Fevik skole gjør så godt de bare kan for barn og unge som er der. De har virkelig hjertet utenpå drakta. Når det gjelder Statdep., så skal de redusere antallet stillinger. Noe som selvsagt vil påvirke kommunene. Alle kommunene i Norge jobber med å ha mer satsing på tidlig innsats for barn og unge, noe som selvsagt også skjer i Grimstad, legger han til.

– Skoleeier og skolen tar selvsagt på alvor meldinger som måtte komme om mobbing, og om noen har blitt krenket på skolen. At elever sier sin ærlige mening om hvordan skolehverdagen er for dem, er veldig viktig for oss. Det er ingen som vil være kjent av å jobbe på en skole hvor det er mye mobbing. Derfor er lærerne veldig på når de hører om noe som ikke er greit. Mer enn noen gang er samarbeidet mellom hjem og skole viktig. FAU-ene ved de forskjellige skolene er det utrolig viktig å ha et godt samarbeid med, påpeker Haugland.

Samarbeidsprosjekt

– Utdanningsdirektoratet (Udir) har over noen år gjennomført et samarbeidsprosjekt med læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger (UiS). Statsforvalteren i Agder har nå plukket ut to skoler og to barnehager i Grimstad til å delta i pulje syv i prosjektet som er i perioden 2023-2025. Kommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) vil ha en sentral rolle i dette arbeidet, tilføyer kommunalsjef Anne-Grete Glemming.

– Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager, skoler og kommuner som ønsker å jobbe med trygt og godt barnehage- og skolemiljø, og som har behov for direkte støtte og veiledning, fortsetter lederen for kommunens oppvekstsektor.

– For å møte intensjonen med barnevernreformen (oppvekstreformen) har oppvekstsektoren i Grimstad, på tvers av tjenester og fagfelt, et stort fokus på tidlig innsats og jobber for å bli enda bedre på forebyggende arbeid, spesielt rettet mot risikoutsatte barn og unge. Grimstad kommune anser deltakelsen i læringsmiljøprosjektet som et godt bidrag i det forebyggende arbeidet, avslutter Glemming.