For Grimstad kommune gir han stadig avslag på BPA, brukerstyrt personlig assistanse.
– Jeg tenker ofte at det ikke nytter. Men jeg må finne krefter til det. For dette gjelder mange flere enn bare meg, sier Hege Sandnes.
Sandnes har CP, og er avhengig av hjelp i hverdagen. Hun bodde hjemme til hun var 31 år, da ble hun flyttet til Berge gård.
– Jeg fikk beskjed om at det var det eneste tilbudet de hadde for meg, sier Sandnes.
Hun trodde hun skulle bli værende en kort periode, i påvente av noe annet. Men hun ble der i 17 år.
– Jeg «måtte jo være fornøyd» med å ha kommet dit, sa de, for det var så koselige gamle damer der. Det var det jo, men jeg var en ung voksen. Og det ble forventet at jeg tilpasset meg. Hvis jeg lo for høyt, gråt, eller ikke fikk sove, så måtte jeg ikke skremme de gamle, fikk jeg høre, forteller Sandnes.
Egen leilighet
Med god hjelp fra støttespiller Stine Kocian fikk Sandnes egen leilighet. 11. april i fjor hadde hun sin første natt i leiligheten i Ravnåsen.
– Det var en gledens dag. Men jeg hadde trodd at det skulle bli lettere å få BPA da. For de hadde brukt det som avslagsgrunnlag, da jeg bodde på Berge gård, at jeg bare kunne ringe på personalet. Samtidig mente de at foreldrene mine burde hjelpe til mer. Men mamma var dement og bodde på Berge gård selv, og pappa var heller ikke i form, sier hun.
Sandnes har søkt om BPA tre ganger, og fått to avslag. For hvert avslag har hun sendt klage på avslaget. Nå venter hun på svar fra den siste søknaden.
– Jeg forventer avslag denne gangen også. Det er bare spennende å se hvilke grunner de bruker, sier Sandnes.
Hun er sikker på at dersom hun hadde bodd i Froland eller Arendal, hadde hun fått BPA med en gang.
– Jeg tror ikke de vet hva BPA er her i byen. Men det er likevel Grimstad jeg vil bo i. Leiligheten min er helt ny, her er foreldrene mine og vennene mine, sier hun.
Innlegg engasjerer
Sandnes skrev nylig et innlegg på Facebook, hvor hun forklarer om hverdagen sin med hjemmetjeneste. Innlegget vakte et stort engasjement, med mange kommentarer. I innlegget skriver hun blant annet at hun får dusje to ganger i uka.
– De fleste som søker om hjelp får dusj én gang i uken. Jeg får to ganger fordi jeg har menstruasjon. Det ble ansett som flaks, sier hun.
Hverdagen må styres etter når hjemmesykepleien skal komme. Det vil si at skal hun på en fest på kvelden må hun kle seg i finstasen på morgenen.
– En gang skulle jeg på trening samme dag som jeg skulle på en fest på kvelden. Da måtte jeg velge hvilken bukse jeg skulle bruke til begge deler, penbukse eller treningsbukse. Jeg tok treningsbuksa, for det var det jeg skulle først, sier hun.
En nyttårsaften satt hun ferdig pyntet fra klokken 9 på morgenen.
– Det føltes ganske stivt og rart. Jeg måtte passe på at jeg ikke sølte på meg da, sier hun.
Senker livskvaliteten
Etter runder med søknader er hun sliten av det hele.
– Jeg orker snart ikke mer og gir jeg opp får de det som de vil. Livskvalitet betyr ingenting. Lever jeg et godt liv blir jeg en langtekkelig utgift. Det forventes nærmest at venner og familie blir assistenter, sier hun.
Nå består hverdagen av mye som tapper henne for energi og senker livskvaliteten.
– Tenk deg at du knuser et glass og må vente til neste hjemmehjelp, eller få venner til å feie opp for deg fordi hjemmesykepleien ikke har lov til å bruke verktøy (feiebrett) når de hjelper deg. Tenk deg at noen andre enn deg bestemmer når du skal spise middag fordi det passer med en turnus du ikke har rett til å ha oversikt over. Tenk deg at du må ha full kontroll over hva som skal skje hele dagen når du skal ut, fordi hjemmesykepleien må vite hva du gjør slik at de kan skrive det ned så alle vet alt om deg til enhver tid, sier Sandnes.
Blir trøttet ut
Stine Kocian har engasjert seg i saken siden hun ble kjent med situasjonen til Sandnes for tre år siden. Kocian ønsket en bedre hverdag for Sandnes og hjalp henne med å sende inn søknader om BPA.
– Det siste som skjedde nå var at Hege leverte inn over 300 lokale underskrifter, som er kravet for at kommunen behandler saken politisk. Jeg skal etterspørre denne saken, så den blir tatt opp, sier Kocian, som også sitter i kommunestyret selv. Til daglig jobber hun som daglig leder ved Øygardens Institutt, et aktivitetshus for mennesker med demens.
– Som venn og grimstadborger syns jeg det er en rar ting, når en såpass ung person som Hege har vært på «gamlehjem» i 17 år, sier tydelig ifra hva hun trenger, og så får hun det ikke. Hege fortjener å ha styring på eget liv, sier Kocian.
Hun bekrefter at etter to avslag, så blir brukeren sliten av å søke.
– Man får følelsen av å bli trøttet ut. Det er ikke sånn det bør være. Jeg kan ikke som venn og medborger se på at Hege ikke skal få hjelp. Hun er for ung til å sitte og vente på hjemmesykepleien. Hun bør være ute blant folk og leve et vanlig liv, sier Kocian.
Skal behandles
Kommunalsjef Aase Synnøve Hobbesland bekrefter at saken til Sandnes skal behandles politisk.
– Det er et innbygger-initiativ som skal behandles etter retningslinjene som er for det. Kravet er oppfylt med tanke på antall underskrifter. Saken kommer ikke opp i denne runden, men jeg håper på neste. Den må behandles, det er helt klart, sier Hobbesland.
Hun forklarer at kommunen behandler søknader om BPA etter gjeldende retningslinjer.
– Vi har ikke fått tilbakemeldinger på at ikke kommunen behandler sakene korrekt, sier hun.
Svarte på spørsmål
BPA var oppe i kommunestyret 5.12.23, på bakgrunn av et spørsmål fra Sandnes.
– Hvorfor er Grimstad kommune strengere enn andre kommuner i Agder når det gjelder tildeling av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?
Det ble da gitt følgende svar:
– I Grimstad kommune finnes ingen egne tildelingskriterier for BPA. Kommunen anvender de lovkriterier for tildeling som følger av helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Her stilles krav om tre vilkår for å få innvilget BPA; aldersvilkåret, behovet for langvarige tjenester og et stort tjenestebehov. Grimstad kommune kjenner ikke igjen at vi skal være noe strengere enn andre kommuner i Agder, da vi anvender det samme lovverket som hele landet bruker. Hver kommune står likevel fritt til å organisere sine tjenester som de selv ønsker, og en er kjent med at enkelte kommuner ikke har en like godt utbygd hjemmetjeneste som oss, eller hvor geografien i kommunene gjør at ordinær hjemmetjeneste er vanskeligere å anvende.
Det ble vist til at kommunen i perioden 2020–2022 hadde 36 vedtak i saker om BPA. Av disse var 15 innvilgelser, og 21 var avslag. 14 saker ble i perioden påklaget til Statsforvalteren, hvor en sak ble opphevet grunnet saksbehandlingsfeil og en sak ble delvis omgjort.
Fullt medhold
– Kommunen har altså fått fullt medhold i 86 prosent av alle saker om BPA. Videre har ikke kommunen i denne perioden fått opphevet noen saker grunnet nivået på tildeling, eksempelvis at det er urimelig skjønnsutøvelse. Slike opphevelser ville ha kommet dersom Statsforvalter har vurdert kommunens tildelingspraksis som for streng.
Statsforvalteren i Agder fremla på saksbehandlerforum 08.11.23 tall for saker om BPA som de har hatt til behandling. Her fremkommer det at fra 01.01.2020 til nå har Statsforvalter opphevet 42 prosent av klagesakene om BPA, gitt medhold i 55 prosent og endret helt eller delvis tre prosent.
– En ser derfor at Grimstad kommune har fått medhold i langt flere saker enn ellers i Agder i samme periode. Dette gir også et godt bilde av at saksbehandlingen ikke er for streng sammenlignet med regionen ellers. Disse tallene illustrerer at kommunen i stor grad saksbehandler på det nivået som loven legger opp til, og ikke operer med et urimelig strengt nivå på tildeling av BPA.
I Grimstad kommune er det 12 aktive BPA-ordninger. Det er innvilget 1.020 timer og 23 minutter med BPA til sammen som har en forventet kostnad for 2023 på omtrent 20 millioner kroner årlig etter fradrag for refusjon for kostnadskrevende brukere. Av disse leveres ni av private leverandører.
Skuffet, men gir ikke opp kampen om BPA
Har startet underskriftskampanje for et verdig liv
Hege har flyttet fra Berge gård til egen leilighet:–Nå er jeg hjemme