Spøkelsesfiske: Tord Aslak Aslaksen (t.v.) er leder i Green Bay AS, Kjell Rune Ugland fra Green Bay (i rød kjeledress), og forsker ved Havforskningsinstituttet Alf Ring Kleiven har alle jobbet på prosjektet. Foto: Liv Eva Kikesther

Har tatt opp nesten 1.000 spøkelsesteiner i Raet nasjonalpark

Trolig er flere hundretusen fiskeredskaper tapt langs norskekysten. Havforskerne har i løpet av ett år tatt opp mange hundre bare i Raet nasjonalpark som omfatter østre deler av Grimstad.

Havforskningsinstituttet har samlet spøkelsesteiner i et år. Hver fjerde teine fisket aktivt, og kan ha gjort det i mange år.

– Disse teinene driver rovfangst på livet i havet, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond i en pressemelding.

Det som typisk skjer er at et dyr fanges av teinen. Dyret fungerer så som åte for større dyr som deretter blir fanget, og slik fortsetter det.

Fiskeredskap tatt opp i Raet Nasjonalpark

Teiner: 928

Ruser: 92

Garn: 112

Liner: 9

Totalt: 1141

– Gjenglemte fiskeredskaper i plast utgjør hundretusener av naturstridige, nesten evigvarende dødsfeller for dyr i havet. De bare dreper og dreper, feil dyr, til ingen nytte og i massevis. Stadig flere fisk og andre dyr som ute i naturen lett skulle smette unna, fanges i gamle teiner og blir mat for krabber og sjøstjerner. Disse teinene driver rovfangst på livet i havet, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond i pressemeldingen.

Les også
Mener 1.400 teiner forsvinner hvert år rundt nasjonalparken

– Et enormt miljøproblem

Havforskningsinstituttet og samarbeidspartner Green Bay AS fikk støtte av Handelens Miljøfond til å gjøre grundige undersøkelser av tilfeldig valgte områder for å beregne tetthet av og totalt antall redskap. På et år fant de 1.141 tapte fiskeredskap bare i Raet Nasjonalpark.

– Vi fant at tettheten av spøkelsesredskaper er størst på 30 til 60 meters dyp, hvor det er 140 tapte redskap per kvadratkilometer. Det tilsvarer omtrent et fiskeredskap per område på størrelse med en fotballbane, sier Susanna Huneide Thorbjørnsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Store tall: Susanna Huneide Thorbjørnsen ved Havforskningsinstituttet viser frem spøkelsesredskap som er funnet i Raet nasjonalpark. anslag tyder på at det kan ligge 200.000 spøkelsesredskap i Skagerrak. Foto: Liv Eva Kirkesæther

Raet nasjonalpark utgjør 6 prosent av et totalareal med havdybde på 0-90 meter i Skagerrak.

– Hvis dette området er representativt for de andre kystområdene i Skagerrak, vil vi forvente at det ligger opp til 200 000 spøkelsesredskaper bare langs kysten i Skagerrak. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg til de mengdene tapte fiskeredskap vi trolig har langs Norges langstrakte kystlinje. Teiner og andre fiskeredskaper i plast utgjør et enormt miljøproblem, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Miljøproblem: Daglig leder Rasmus Hansson i Handelens miljøfond mener bortkomne fangstutstyr i plast utgjør et enormt miljøproblem. Foto: Handels miljøfond

Havet får juling

Havforskningsinstituttet har undersøkt tilfeldig valgte områder i Raet Nasjonalpark for å kunne beregne hvor mye spøkelsesredskap som finnes på havbunnen. I tillegg har de registrert fangst i all spøkelsesredskap de har funnet i nasjonalparken for slik å kunne beregne hvor mange dyr som står fanget til enhver tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Tallene er ingen hyggelig lesning. Til enhver tid står det rundt 6500 krabber, 2900 fisk og 500 hummer fanget på havbunnen bare i Raet nasjonalpark, forteller Thorbjørnsen.

Skalldyr: Mange skalldyr, som kreps, står fanget i tapte teiner. Foto: Liv Eva Kirkesæther

– Havet er i dag utsatt for en rekke belastninger, som klimaendringer, miljøgifter og overfiske. Havet får alt for mye juling, og trenger ikke enda en belastning som ødelegger for marint liv. Vi må få vekk unødvendig dreping i stor skala, som kommer av at vi etterlater teiner i havet. Tapte fiskeredskap er bare et eksempel på plastens mange miljøproblemer, og vi må få dem vekk, sier Hansson.