Fredens hage. Guri Linn har gitt navn til de ulike stedene i hagen, her går hun i Fredens hage, som hun kaller den.
Fredens hage. Guri Linn har gitt navn til de ulike stedene i hagen, her går hun i Fredens hage, som hun kaller den.

Gård fra 1800-tallet sto tom i 35 år

Aanon Bernt Winge Grimnes og Guri Linn har restaurert gården Amtedal som sto tom i drøye 35 år. Stedets historie og særpreg er noe paret har lagt stor vekt på å bevare.

– Vi har tenkt 1860, og restaureringsprosessen er gjort med omhu og omtanke, sier Guri Linn.

I 2003 overtok Aanon Bernt Winge Grimnes Amtedal gård fra 1860, som har vært i slektas eie siden slutten av 1800-tallet. Hans bestefar var den siste som hadde bodd i huset, og da Winge Grimnes overtok gården som ligger i Eide hadde den stått tom i 35 år.

Trær vokste fra låven

– Det vokste asketrær opp fra ruinene i låven, og inne var det musefest, forteller Linn.

De to bestemte seg for å restaurere stedet, og som storbyjente fra Oslo innrømmer Linn at hun ikke visste hva som lå foran med tanke på arbeid.

Nyter gårdslivet. For å få tid til alle dyrene og byggeprosjektene på gården i Eide, har paret droppet TV-titting. – For min del er det mye mer avslappende å sitte ute med kaffekoppen og se på dyrene som går fri, sier Guri Linn.
Nyter gårdslivet. For å få tid til alle dyrene og byggeprosjektene på gården i Eide, har paret droppet TV-titting. – For min del er det mye mer avslappende å sitte ute med kaffekoppen og se på dyrene som går fri, sier Guri Linn.
Bevaring. Restaureringen av gården Amtedal i Eide er gjort med omhu og omtanke. – Vi ville bevare stedets historie, sier Aanon Bernt Winge Grimnes.
Bevaring. Restaureringen av gården Amtedal i Eide er gjort med omhu og omtanke. – Vi ville bevare stedets historie, sier Aanon Bernt Winge Grimnes.
Guttestua. – Denne har jeg valgt å gi navnet guttestua. Her kan de slå seg ned, sier Guri Linn.
Guttestua. – Denne har jeg valgt å gi navnet guttestua. Her kan de slå seg ned, sier Guri Linn.
Rikt dyreliv. Guri Linn har gitt alle dyrene på gården egne navn. – Dette er Blackié, forteller hun.
Rikt dyreliv. Guri Linn har gitt alle dyrene på gården egne navn. – Dette er Blackié, forteller hun.
Glad i mønster. Store mønster er noe Guri Linn foretrekker, noe som gjenspeiles i flere av tapetene i huset.
Glad i mønster. Store mønster er noe Guri Linn foretrekker, noe som gjenspeiles i flere av tapetene i huset.
Gammeldags. Paret har lagt stor vekt på å bevare stedets særpreg. Her fra en del av kjøkkenet.
Gammeldags. Paret har lagt stor vekt på å bevare stedets særpreg. Her fra en del av kjøkkenet.

– Det var nok like greit. Jeg hadde drømt om dette i mange, mange år, og det har vært mye stahet og vilje for å få gjennomført prosjektet. Jeg var ivrig etter å flytte ut hit, sier hun.

Mannen trekker fram at de brukte mye tid på planlegging før de gikk i gang med selve byggeprosessen. De forhørte seg også med flere eksperter i forkant.

– Bygningsbevarer Else Rønnevig er blant dem vi har fått god og viktig hjelp fra, sier de.

Fire år med bygging

Etter fire lange og snøfylte vintre, var stedet innflytningsklart for halvannet år siden. Da var materialer til reisverk og kledningsbord hentet fra egen skog og skåret på lokal sag. Den gamle profilen på kledningsbord ble funnet og frest på nytt. En del gammel kledning er brukt om igjen. Gamle plassbygde skap og benker er beholdt, gulvene fremstår med sin slitasje etter 150 år bruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Alle vinduene i huset er restaurert, og de enkle glassene er beholdt. I tillegg har vi også bygd en ny vinterhage sier Winge Grimnes.

Tørrsteinsmuren til denne er hentet fra et tidligere uthus som det ikke var mulig å redde. Innendørs er de gamle etasjeovnene restaurert; det samme med grua på kjøkkenet. De gamle tapetene er bevart bak restaureringsplater. På spørsmål om de har hatt noen utfordringer i løpet av den omfattende restaureringsprosessen, har Winge Grimnes svaret klart.

– Å holde ut. Rett og slett. Prosjektet har krevd mye, og det har blitt mange lange, sene kvelder.

Historie og identitet

For paret kunne ha valgt nye og enklere løsninger, men for dem var det viktig å bevare stedets historie og særpreg.

– Det handler om identitet, og det at gården har vært i Aanons slekt i over 100 år setter det også i et større perspektiv. Vi ønsket ikke å endre på uttrykket, sier Linn, og legger til: Det har også med estetikk å gjøre. Mye av det som ble bygd på midten av 1800-tallet var veldig vakkert.

Drømmer om alpakka

Linn har stått for arbeidet i hagen, og hun har også sørget for å fylle gården med liv. I tillegg til parets to tenåringsgutter bor det en hest, flere kaniner, høns og kyllinger, ender, pinnedyr, en undulat, skorpion og to katter i Amtedal 2. Hun drømmer også om brevduer, og paret har opprettet en alpakka-konto.

– Det hadde vært utrolig moro. Men de er nokså dyre, så vi får spare litt først, sier hun med en latter.

Begge har aktive yrkesliv, og forteller at de har droppet TV-en for å få tid til gårdslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi har TV-en på fredag kveld, men det er det. Jeg tror det er mange timer spart, og for meg så er det en rekreasjon i seg selv å sitte i vinterhagen og se på dyrene eller ta meg en liten rusletur i hagen, sier hun, og legger til: Det har tatt tid å komme dit vi er i dag, men nå er det harde arbeidet tilbakelagt, og nå nyter vi livet her ute, forteller hun.

Fredag mottok de to Bygningsvernprisen for arbeidet de har gjort med å restaurere stedet.

– Det var utrolig moro. Vi visste ikke engang at vi var nominert, så det var en hyggelig overraskelse å få vite at vi hadde vunnet, avslutter Guri Linn.