Gundersholmen: Bare tre bobiler sto igjen da uværet herjet tirsdag morgen. Foto: Stian Bringsverd Olsen

Mener disse bobilturistene blir ignorert i Grimstad

Knut Hvidberg Syvertsen skriver at bobilturister har forskjellige ønsker og behov. Noen vil ha komforten på en campingplass. Andre vil ha det helt enkelt, som på Gundersholmen.

Lesernes mening: Det vises til innlegget til Bjørg Engeset Eide og redaktørens meninger om bobilparkering.

Først, bobilferie er vel neppe den beste form for grønn ferie? Men den har kommet for å bli. Blant annet så bidrar kjøpesterke etterkrigs-fødte pensjonister til dette. Men også Hvermansen og småbarnsfamilier er på veien i sine hytter på hjul. Kjøpt eller leid. Men stenger vi dem ute fra å kunne feriere hos oss, blir det vel bare trolig en enda lengre reise og mer karbon-utslipp fra dem.

Les også
Er det nødvendig å rydde vekk «ulovlige turister»?
Les også
– Hvorfor i all verden kan ikke bobiler få stå på Gundersholmen?

Så hvordan da gjøre det beste ut av det? I all fall ikke på den måten de som kommer i sine bobiler møtes med når de krysser grensa til Grimstad kommune per dags dato! Det er tydeligvis blitt en gjengs oppfatning blant våre politikere at våre campingplasser skal ha en enerett på at samtlige av disse skal innlosjeres hos dem.

Grått: Det har vært mye fokus rundt bobilparkeringen på Gundersholmen. Nå er det få biler igjen. Foto: Stian Bringsverd Olsen

Bobilturister kommer i alle former og fasonger. Det er dem som søker frisk natur og grønne skoger. De som ønsker svært gode fasiliteter på våre flotte campingplasser. Og til sist, de som kun klarer seg med en strømtilkobling, vann, tømmemuligheter og eventuelt muligheter til en dusj, toalett og Wi-Fi. Den siste gruppa er blitt totalt ignorert her i vårt nærområde. Det er plass til alle kategorier. De utfyller de hverandre.

Lillesand: Innsenderen viser til Lillesand og den kommunale plassen på Kokkenes. Foto: Arkiv

Det har vært nevnt før, men se til Lillesand. Der fikser de det med og både ha en kommunal parkering på Kokkenes, som er fullbooket i hele sommerhalvåret, uten at det går ut over lokale campingplasser. Likeså har det vært minnet om hvor mye det estimeres at hver bobilturist legger igjen per døgn der de ferierer: 1.000 kroner per person er ganske mye penger i døgnet om man ser for seg at det er forventet at det cirka bor 2,5 personer i hver bobil. En inntekt som man mister, om det ikke er et tilbud, på for eksempel Gundersholmen.

Multipliser det opp med antall potensielle biler, så ser man fort hva kommunen går glipp i av. I form av inntekter til næringslivet, påfølgende skatteinntekter, arbeidsgiveravgift og ikke minst arbeidsplasser. For og ikke å nevne hva underleverandørers og de omkringliggende inntekter er kalkulert til.

Potensialet, ved for eksempel 40 parkerte enheter, gir 100.000 kroner som tilfaller restauranter, butikker, bedrifter og kommunal utleie av parkering for bobiler. Og det er kun på et eneste døgn ved en fullsatt plass! Regn med et forsiktig estimat på 3.600 overnattinger i løpet av en lang sommersesong, så er vi oppe og snuser på en direkte inntekt til næringslivet på 9 millioner kroner. Så det er ikke snakk om småpenger. Som kommer alle til gode.

Jeg har notert meg at Lars Erik Ødegården har satt sitt eget prisestimat på området Gundersholmen.

Men bare avkastninger som vist til i i dette nnlegget, kan det forsvares å bruke det til bobil-parkering. Gitt ut ifra rentenivå og potensiell interesser. Og ikke minst hva det fører til for Grimstad, reklame for oss og goodwill. Det kan vanskelig måles i penger.

Dette ble nevnt i innlegget til Bjørg Engeset Eide. Det trengs ingen ekstraordinære investeringer om man tenker en smule innovativt når det kommer til fasiliteter på en kommunal plass for bobiler. Det er egentlig bare knapper og glansbilder som skal til for at vi skal få et fint kommunalt tilbud i vår by.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det eneste som er sikkert, er at det snakkes åpent i bobilmiljøet om hvor det ikke finnes gode tilbud. Og da er nok, dessverre, Grimstad det stedet som det ofte reises forbi.

Knud Hvidberg Syvertsen