KJEÅSEN: Under ferieturen i Norge i sommer, var det på vei opp til Kjeåsen at dårlig kondis virkelig ble konstatert. Foto: Baard Arvid Larsen

Mann (45) har havnet på kjøret

Høyere hårfeste, gråere skjegg, rundere kinn og mer mage. Nå var tiden inne for at mann (45) tok noen grep, og resultatet er livsstilsendringskjøret.

Kondisen var blitt dårligere og dårligere, og mistanken om at blodtrykket hadde økt i takt med antall arbeidstimer og vekt, kom like snikende som dårlig samvittighet etter å nok en gang ha funnet en unnskyldning for å ikke trene litt.

UTROLIG: Også min bror, som har litt mer å gå på enn meg, er blitt med på treningsturer. Som støttekontakt. Foto: Baard Arvid Larsen

Så kom Facebook og virkelig bare trøkka trynet ned i de harde fakta, med bilder fra Italia og Lillehammer for åtte år siden. Og nesten dobbelt så mange kilo. Det nytter ikke å skryte av Marcialonga, trippel-Birken og Flandern Rundt lenger. Trening er ferskvare.

Tupp i baken

I forbindelse med en kadaverkontroll av kroppen hos fastlegen gjennom nesten en mannsalder, var dommen fra Torgrim klar. Mann (45) var blitt for feit og for passiv. Derav noe forhøyet blodtrykk. Så med klar beskjed om å gå ned x antall kilo på en måned, ellers ble det tupp i ræva ved kontroll, ble undertegnede sendt hjem med beskjed om livsstilsendring.

NEI: Det er slutt på middager som denne, for det er fy-fy når bildekket rundt navlen og 14-15 kilo skal bort. Foto: Baard Arvid Larsen
Les også
Mann (45) på bærtur ved Syndle
Les også
Mann (45) fikk endelig napp

Nå skal det legges til at Torgrim kjenner meg så godt, at han vet jeg ikke tar meg nær av direkte tale. For denne middelaldrende kroppen er ikke akkurat kjent for å være beskjeden heller. Da er det jo rett og slett en fordel at legen ikke pakker ting inn, men har klar tale. Krenket? Absolutt ikke! Viktig med litt humor også i helsevesenet. Og mannen har jo rett.

Så da var det rett hjem, og begynne livsstilsendringskjøret. Ut på tur, stort sett alltid sur. I starten. For dørstokkmila er ikke en myte. Den dørstokken må stå i ett hemmelig brorskap med sofaen, alkoholfri øl og Ostepop. Det er jeg sikker på. Men nå har de tre også blitt sendt på dør. For ingenting kommer av seg selv, bare alderen. Og kiloene, som har fått tilnavnet «Smygende hengebuk».

SNADDER: Bortsett fra bønner, er egg og bacon ypperlig "slankemat". Nok protein har det i alle fall. Foto: Baard Arvid Larsen

Et slit

De første par ukene var jo et slit, med nesten daglige treningsturer til fots. Her tok man ikke sjansen på å bokstavelig talt fleske til med sykkel, for både racersykkel og terrengsykkel sto nedstøvet og smårustne i kjelleren. Den duoen har vært like mye brukt de siste to-tre årene som joggeskoa. Pluss at Lucas-maskinen til ambulansen i Grimstad ikke er noe som frister å få testet ut.

Men aldri så ille at det ikke blir bedre. For de første ukene var matchvekten på 95,6 kilo for en middelaldrende trebarnsfar virkelig i fritt fall. Vekten altså! Bikket akkurat fem kilo minus første måneden, men så begynte ting å gå litt tregere. Å gi opp var ikke, og er ikke, et alternativ. For her var det bare å bruke «egenskapen» tresk og sta til det fulle.

ENDELIG: Å komme seg opp til Kollen på en mellomvarm sensommerdag, var tungt. Men absolutt verdt turen. Foto: Baard Arvid Larsen

Frokostblandingen som ble valgt, smaker mer som sagflis og trespon, men gjør en i alle fall mett. Selv om jeg har litt dårlig samvittighet for matvalget, som vel nesten er mer passende for en gamp. Så beklager til de firebeinte hestene i distriktet som lukter mat, men oppdager at det bare er svetten fra en andpusten familiefar som er ute på tur. Var det ikke noe i gamle dager som het Trim for eldre på TV, forresten?

Girer opp

Lunsjen har etter hvert blitt bestående av egg og bacon, for det gjelder visstnok å få i seg nok protein også. Med kjøkken på kontoret er det blitt helt slutt på usunn og lettvinte løsninger fra Liens konditori eller Spar Røysland. Egentlig like greit at sistnevnte flyttet til Blakstad, så man ikke ledes inn i fristelse. For den veien er lett å ta. Mellommåltider ender som oftest opp med å bli kaffe, Mellombar med sjokolade og krisp, og honning (?), samt Nutrilett Smart Meal. Og nå er det også blitt en del Herbalife-shaker også. Greit å kjenne folk som driver med salg av slikt.

MATEN: Frokostblandingen ser ut som gampefor, mens lunsjen i midten er ok. Mellommåltider fra Nutrilett og Herbalife tok det tid å venne seg til. Foto: Baard Arvid Larsen

Syklene er også begynt å få sitt comeback. Faktisk ser jeg positivt, på en ironisk måte, på Koronakrisen i Norge. For nå skjer det nesten ingenting etter jobb på hverdager og i helgene. Dermed blir det enda mer tid til trening. Rundetidene per kilometer til fots og på sykkel synker på treningsløypene. Og Kollen er besteget for første gang på fire-fem år. Fjæreheia og Dømmesmoen er jo gull å ha i nabolaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vekten tikker også nedover. Og er endelig på riktig side av 90-tallet. Min kokkevenn, som jobber i nabokontoret til Agder Storkjøkkensenter, mener at ekte mannfolk veier 100 kilo. Pluss moms. Så det blir litt tilbakemeldinger av ymse slag når Mellombar og vektreduksjonsmåltider inntas på jobb. Men i det fjerne ser vi endelig målet. Vekt mellom 80–82 kilo, god kondisjon og Birken-deltakelse igjen i 2021. Nå mangler vi bare snø, så det i vinter kan bli skiturer på Øynaheia. Pluss at snømåking også er en form for trening.

STRÅLENDE: Grimstads vakre skjærgård skal nytes mer neste år. Kokke-Magne i bakgrunnen mener dog at en ekte mann veier 100 kilo. Pluss moms. Men fastslår at jeg ikke er blitt lettere å prate til. Foto: Baard Arvid Larsen

Båter

Hva med skipsreder-statusen, tenker du kanskje? Jo. Den er det en enkel forklaring på. Noe må jo fritiden brukes til, spesielt i helgene. Og det er ikke akkurat familievennlig at gubben i huset står ved Nidelva og forsøker å fange laks. Selv om kona sikkert er glad for at jeg av og til kom meg ut av huset. Så når det målet med laksefangst ble nådd i sommer, var sjøen neste stopp.

Dermed ble det innkjøp av en pent brukt GH 15 de luxe, slik far min hadde i min ungdom. Kjerring og arvinger var da litt mer interessert i å bli med på tur til sjøs, enn når jeg fikk lurt dem med ut i en Ryds 390. For den gang blåste det litt opp underveis. Valøyene og Nidelva er testet ut, og det ble jammen også tid til en stopp på Kokkeplassen hos Wenche og Bjørn for lunsj. Av det sunne slaget selvsagt, med salat. Det hadde neppe mange trodd før sommeren!

BÅTLIV: Den gamle båten var ikke akkurat optimal til familieturer til sjøs, men du verden så avslappende det er å nyte sjølufta. Foto: Baard Arvid Larsen

Intet er mer avslappende enn laksefiske i Nidelva, som en båttur i Grimstads vakre skjærgård. Så neste sommer blir det flere turer. Kanoen, som har hengt i garasjen siden før de to siste jentene så dagens lys, hun mellomste er forresten seks år, skal også få kjørt seg neste år. Må bare få edderkoppene som har bodd i den siden 2014, til å flytte først. Sykle til jobben står også på planen. Så får det heller stå til at gutta i UP mest sannsynlig vil kreve promilletest om jeg kommer tråkkende til en av deres mange laserkontroller i distriktet ….

DEBUT: Første båttur som skipsreder. Turen endte på Kokkeplassen, med en god og sunn lunsj hos Wenche og Bjørn Bakke. Foto: Baard Arvid Larsen
SYKKELDEBUT: Årets første sykkeltur endte i pøsregn i høst. Men det fristet til gjentakelse. Utrolig nok. Foto: Baard Arvid Larsen
BÅTENE: Bakerst den nyinnkjøpte familiebåten, med en kamerats båt i forgrunnen. Valøyene en søndag kan virkelig anbefales når det skal stresses ned. Foto: Baard Arvid Larsen