Lesernes mening: NRK Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» berørte meg dypt. Det tror jeg gjelder mange. Nå har jeg en idé, en visjon, som har surret i hodet mitt en stund. Ideen er upolert, og må videreutvikles, men jeg håper mange vil tenke: dette kan jeg noe om, her vil jeg bidra! Ideen handler om å gjøre Grimstad til en enda bedre kommune å bli gammel i.
Visjonen er å lage et slags bofellesskap for eldre. Noen kan bo i leiligheter, andre i rom avhengig av helsetilstanden deres. Noen trenger kanskje å få hjelp til husvask og matlaging. Andre trenger kanskje først og fremst sosialt samvær og stimuli. I selskap med andre øker ofte matlysten, og kanskje blir det lettere for en del å selv sørge for tilstrekkelig inntak av mat og drikke. I bofellesskapene må det være sosiale arenaer, først og fremst kjøkken og kantine eller restaurant.
De som bor der må ses som hele mennesker med behov for følelsesmessige, estetiske og intellektuelle stimuli. Det kan arrangeres konserter, håndarbeids- eller snekkerkvelder (å skape noe føles godt og meningsfullt), foredrag, språkkurs eller andre typer kurs, kanskje debattkvelder, trening, sorggrupper, pårørendegrupper, frivilliggruppe, dans, kor, orkester alt etter hva beboerne liker og interesserer seg for.
Jeg ser for meg at slike bofellesskap kan utvikles av forskere og fagfolk i samarbeid med det offentlige. På UiA har vi for eksempel senter for e-helse og forskningsgruppe for bærekraftige byer. De har allerede godt samarbeid med fylket og kommunen. Vi har også sterke kompetansemiljø for psykososial helse. Det kunne for eksempel vært et pilotprosjekt, og kanskje fått noen forskningsmidler for å utvikle et godt konsept. Det ville bidra til finansiering, og blir det bra kan Grimstad være foregangskommune for prosjekter andre steder. Det vil være bra både for omdømmebygging, og for yrkesstoltheten til de involverte.
Lignende modeller er prøvd ut andre steder, så vidt jeg vet i begrenset grad i Norge, men vi kan jo prøve å finne ut av hva det er som gjør at så mange nordmenn trives så godt som pensjonister i Spania, og kopiere noen av suksessfaktorene.
Med det engasjementet som er skapt i kjølvann av Brennpunkt-dokumentaren er jeg sikker på at vi får frivilligheten med på laget. Noen vil kanskje bidra på kjøkkenet, holde foredrag, konserter eller kurs. Men kultur og kompetanse skal også koste litt, så det må finnes penger til å leie inn hjelp og aktiviteter av så høy kvalitet som beboerne fortjener.
Beboerne selv vil sikkert også finne det meningsfullt å bidra, for eksempel på kjøkkenet.
Et sted av denne typen må ledes slik at aktiviteten opprettholdes. Hvordan er jeg usikker på. Her må vi stikke hodene sammen, oppdatere oss på forskning og erfaringer og utarbeide gode løsninger. Mange har sikkert lest om «generasjonshuset» i Århus i forrige helgs Aftenposten, for eksempel. Helst skulle vi kanskje hatt Kjetil Jørgensen, sjefen for hele byens storstue, til å drive det. Han har skjønt at gode sosiale arenaer ikke drives av gode rom alene, men også av mennesker.
Jeg er ingen økonom, men jeg vil tro at dette på mange måter kan fungere forebyggende for sykdommer og plager som mange får i alderdommen, og dermed ha en samfunnsøkonomisk nytteverdi. Å stimulere hjernen og ha noen å prate med virker forebyggende både mot demens og depresjon. Hvis flere spiser sammen trengs bare en person fra hjemmesykepleien for å sørge for at alle får i seg nok mat og drikke. Trening kan være lettere tilgjengelig og mer motiverende i fellesskap, og trente kropper får færre plager. Kommunal hjelp kan foregå mer effektivt når flere er samlet på ett sted. Dessuten kan beboerne være en ressurs for hverandre.
«Fem steg til mer hverdagslykke» kunne vi lese om i Aftenposten nylig. De hadde blant annet intervjuet psykolog og forsker Ragnhild Bang Nes. De fem var: Å knytte bånd, å være aktiv, å være oppmerksom, å fortsette å lære og å gi. Vi må legge til rette for at eldre mennesker har mulighet til å fylle livene sine med aktiviteter som gir glede og mening. Et bofellesskap av denne typen kan være et bidrag til dette. Jeg tror vi kan få det til.
Astrid Stifoss-Hanssen
Grimstad SV