Lesernes mening: Grimstad forsvarsforening er i kveld vert for nok et spennende møte om Russland og det nye trusselbildet i Europa.
Kan den omfattende vestlige støtten til Ukrainas frihetskamp etter hvert henge i en tynn tråd? Innbyggerne på det europeiske kontinent opplever nå dramatisk økte levekostnader. En rådyr såkalt «grønn omstilling» medfører at folket tar til gatene i europeiske storbyer i demonstrasjoner og illsinte opptøyer. I Storbritannia er det flere steder mangel på basisgrønnsaker grunnet skyhøye drivstoff- og strømpriser. Håpløsheten, oppstanden og protestene er så store at britenes støtte til Ukraina er i ferd med å forvitre.
Tysklands ledende økonom og professor ved universitetet i München, Hans Werner Sinn, betegner «det grønne skiftet» til å være altfor dyrt .«Den massive satsingen på fornybar energi i Europa resulterer i høyere inflasjon og lavere levestandard».
På tross av røde varsellamper velger regjeringen Støre likevel å la enorme klimautgifter i hundre milliardersklassen ha ubeskåret førsteprioritet uten videre debatt. Et forsømt sjø- og landheimevern får kun en moderat oppjustering. Tausheten er påtakelig rundt hva rådyr og ødeleggende klimapolitikk vil bety for samfunnssikkerheten og -beredskapen.
Hvordan i all verden er vi kommet dit hen at motforestillinger og kritiske analyser ikke lenger er nødvendige for robuste og gjennomtenkte beslutninger?
Putins strategi når Ukraina krigen ikke går hans vei, er åpenbart å la krigen bli så langdryg at innbyggerne i Europa går lei. Folket har nok med å overleve. Sannsynligvis uten å ville det selv, er vestens klimasvermere blitt Putins nyttige verktøy for å «male» ned fortsatt vestlig støtte til Ukraina. Hvordan opprettholde denne militære og økonomiske bistanden i økonomiske ulvetider?
Bjørn A. Engen, Konservativt