Lesernes mening: Hva tenker du når du hører ordet «likestilling»?

Mange, kanskje til og med de fleste, tenker kvinnekamp og likestilling mellom kjønn. Kanskje du også på tenker på LHBT+ rettigheter eller antirasisme. Ingenting av dette er feil, men det er ofte en samfunnsgruppe vi utelukker i likestillingsdebatten.

Største minoriteten

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er verdens største minoritet, og utgjør ca. 15 prosent av verdens befolkning.

Allikevel blir de altfor ofte glemt. Norge har på mange måter kommet et godt stykke på likestillingsfronten, men vi er på ingen måte i mål. Mennesker med funksjonsnedsettelser er langt fra likestilt med andre i samfunnet.

Tilrettelegging

Aldri har jeg måtte gå inn bakdøra på et utested, imens alle andre fikk bruke inngangen. Aldri har noen sett meg gjøre dagligdagse gjøremål, og insistert på å hjelpe meg fordi de automatisk antar at jeg ikke klarer meg selv. Aldri har jeg fått avslag på en jobb grunnet frykt for at jeg skal ha høyt sykefravær, eller fordi man tror det blir «for slitsomt og dyrt» å tilrettelegge arbeidsplassen for meg. Aldri har jeg bladd igjennom boligannonser og innsett at jeg ikke kan bo noen av stedene som er listet opp. Aldri har en nær tom buss nektet meg å sitte på.

Selvfølgeligheter

For meg, og trolig for de fleste andre, er dette selvfølgeligheter. Ting vi tar for gitt.

Samfunnet tar ikke utgangspunkt i et funksjonsmangfold, men i oss som ikke har noen funksjonsnedsettelser. Funksjonshemming oppstår først og fremst gjennom samfunnsskapte barrierer. Disse barrierene må bygges ned. Vi har kunnskap og hjelpemidler som vil gjøre samfunnet vårt mer inkluderende og likestilt, men vi er ikke gode nok til å ta i bruk disse ressursene.

Omdiskutert: En plassering av den planlagte dagsturhytta, som skal være åpen for alle, på Veråsheia har skapt mye debatt. Råd for personer med funksjonsnedsettelse i Agder har reagert på kommunens foretrukne plassering. Foto: Feste sør

Rettigheter

Likestilling handler om rettigheter, og ikke minst om muligheten til å benytte seg av disse rettighetene.

Alle barn har rett til å gå på nærskole sammen med barn i sitt nærmiljø, men om nærskolen er gammel og ikke tilrettelagt for rullestolbrukere, så får ikke barn i rullestol benyttet seg av denne retten. Begrunnelsen for dette, og andre tilfeller hvor mennesker med funksjonsnedsettelser ikke får sine rettigheter innfridd, er ofte økonomisk.

«Det koster mindre å transportere rullestolbrukere til en annen skole, framfor å tilrettelegge nærskolen.»

«Det koster mindre å plassere mennesker med funksjonsnedsettelser sammen i institusjonaliserte bofelleskap, enn å bygge tilpassede boliger hvor man får mer selvstendighet og frihet.»

Mangfoldig gruppe

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er en mangfoldig gruppe, men en fellesnevner er at de opplever diskriminering fra samfunnet.

Altfor ofte blir de sett på som en gruppe mennesker med feil eller mangler, og politikkutforming og utforming av tjenester bygger ofte på en velferdstilnærming fremfor rettighetstilnærming. På denne måten sikrer vi ikke selvbestemmelse, beslutningsstøtte, deltagelse og ikke minst likestilling. Det vil kreve mye arbeid, men vi trenger holdningsendringer og handling.

Rettigheter og tilgjengelighet: SVs andrekandidat Renate Løland mener at det bør være mer fokus på universell utforming for å bedre kunne tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne. Foto: Baard Larsen

Universell utforming

Et godt sted å begynne er universell utforming. Universell utforming vil si å planlegge produkter, omgivelser, programmer og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig på en likeverdig måte. Selv om universell utforming er et lovfestet krav for private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten, så betyr det absolutt ikke at vi gjør en god nok jobb på feltet. Enda er mange eldre bygg ikke tilrettelagt, eller vi fokuserer kun på tilgjengelighet for rullestolbrukere.

Kan vi faktisk si at Grimstad er universelt utformet? Vi som klarte å vedta beliggenhet på en dagsturhytte uten universelt utformet tilgjengelighet for alle, og opprettholdt dette vedtaket til tross fra forslag fra både eldrerådet og råd for personer med funksjonsnedsettelser om å endre beliggenheten?

Politisk enighet

Vi må ha som mål at Grimstad skal være for alle. Universell utforming og fokus på funksjonsmangfold må gjennomsyre absolutt alt vi gjør, slik at det blir en selvfølge og ikke en ettertanke. Dette burde det være full politisk enighet om. Ingen tar skade av at steder får eksempelvis rampe for rullestolbrukere, ledelinjer for blinde, bedre skilting og blinklysanlegg (bl.a. for brannvarsling) for hørselshemmede. Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle.

Jeg synes Norges Handikapforbund sier det fint: «Ikke stem inn de som stenger andre ute».

Renate Løland

2. kandidat for Grimstad SV