Lesernes mening: Det helt åpenbare er de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn. Kvinnekroppen er laget for reproduksjon med alt hva det innebærer av hormonelle og kroppslige endringer gjennom et langt livsløp.
Ulike sykdommer fremstår forskjellig for kvinner og menn. Kvinner får dårligere behandling for visse sykdommer enn menn. Hjertesykdom er et godt eksempel. Tall fra Levekårsundersøkelsen om helse fra SSB i 2020 viser at det har vært en økning i psykosomatiske plager blant unge kvinner i alderen 16–24 år. Kvinner står for nær tre firedeler av forekomsten av spiseforstyrrelser. Samme undersøkelse slår fast at rundt 40 prosent av kvinner har vært plaget av smerter i kroppen de siste tre månedene. Blant menn er andelen 30 prosent.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til uførhet. Da kan det ikke overraske noen at blant de nå i overkant av 361.000 uføretrygdede her til lands er 58 prosent kvinner. Det er rundt 10 prosent av den kvinnelige befolkningen i yrkesaktiv alder. Flere kvinner enn menn får også sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Den til dels dystre helse- og trygdestatistikken for kvinner må sees i et større samfunnsperspektiv. Det forskes for lite på kvinners helse. Dette ble slått fast allerede i 1999 i NOU-en «Kvinners helse i Norge». Mer enn 20 år etter blir mer forskning på kvinners helse generelt, unge og eldre kvinner spesielt, etterlyst. «Kvinner lever lenger enn menn, men de har færre funksjonsfriske leveår», sier Christine Meyer. Hun har ledet arbeidet i kvinnehelseutvalget. Den eneste måten å få mer kunnskap på er å fortsette å forske på kvinnekroppen og sykdom som rammer kvinner i alle aldre. Men det er åpenbart at det også må forskes på kvinners helse i et samfunnsperspektiv.
Venstre lokalt og sentralt skal ha fokus på politikk som fremmer kunnskap og gode helsetilbud både for kvinner og menn, hele livet, helsetilbud basert på forskning og erfaringsbasert kunnskap
Anne Midtlien
Grimstad Venstre