Grimstadvalget er vedtatt og godkjent. Det skjedde på en åpen og ryddig måte da valgstyret behandlet resultatet i møtet onsdag under ledelse av Håvard Røiseland. Han tilhører en av valgets tapere – Arbeiderpartiet – men det er tillitvekkende å se hvordan partiene og politikere opptrer ordentlig og redelig i slike sammenhenger. Uavhengig av velgernes dom. Ser vi utenfor landets grenser, er det ingen selvfølge, dessverre.
Ordfører Beate Skretting får fire nye år. Og Kjetil Glimsdal (KrF), toppkandidat for det tredje største partiet, blir varaordfører. Han fikk flust med slengere og personstemmer. Sittende varaordfører, Lene Langemyr (FrP), må tre av og finne seg noe annet å gjøre etter fire år som en synlig varaordfører. Partiet får nå plass i teknisk og leder av oppvekst og utdanning.
Vi må også gi ros til forhandlerne som sitter samme og legger kabalen for fordeling av verv. Deres uttalelser vitner om respekt for demokratiet og velgernes dom. Det skal og bør ikke være mulig å forhandle seg frem til posisjoner som åpenbart går på tvers av velgernes ønske gjennom stemmeseddelen.
Men det er én ting som bekymrer. Valgdeltakelsen i Grimstad ble på bare 60,6 prosent. Klart dårligere enn landsnittet på 62,5. Og det samme var tilfellet i 2019.
Bildet er nok sammensatt. Noen stemte vel ikke fordi de ikke gadd. Andre satt muligens hjemme i protest mot de siste års politikerskandaler på riksplan. Det var også flere blanke stemmer enn tidligere. Uansett årsak: Dette representerer en trussel mot lokaldemokratiet og folkestyret.
Her må samfunnet inn og lete etter sammenhenger og finne årsaker. For denne utviklingen kan ikke fortsette. Det er ingen selvfølge at vi har et vitalt demokrati.
Rettelse: I en tidligere utgave av lederartikkelen skrev vi at valgdeltakelsen falt fra 64 prosent fra kommunevalget i 2019. Men dette var altså nasjonale tall. I Grimstad valgdeltakelsen 60,4. Valgdeltakelsen er altså 0,2 prosent høyere i 2023. Men altså godt under landssnittet både i 2019 0g 2023.