Lesernes mening: Noen ganger kan det virke som at enkelte politikere har mer penger å bruke enn andre. Men uansett parti har vi like stor pengesekk å ta av når vi skal gi gode tjenester til unge og gamle i Grimstad.
Flere år på rad har vi vært heldige, og dyktige, i Grimstad. Kommunen har gått med mer eller mindre overskudd. Vi har puttet penger på sparegrisen, også kalt disposisjonsfond. Det er viktig, som i privatøkonomien, å ha en buffer å kunne ta av om vi skulle gå på en økonomisk smell, eller det dukker opp situasjoner/muligheter der vi «bare må ta oss råd til» å handle raskt.
Øremerket
Disposisjonsfondet er på om lag 285 millioner. Av dette er ca. 100 millioner øremerket, gjennom politiske vedtak, til mange definerte formål (gang- og sykkelveier, lysløype i Morholtskogen, hall i Homborsund, pensjonsfond og mye, mye mer).
Et fritt disposisjonsfond på 185 millioner er veldig mye penger, selv i en så stor økonomi som vi har Grimstad kommune med totalbudsjett på om lag 1 800 millioner. Disposisjonsfondet er «sparegrisen vår», og gir oss et handlingsrom til prosjekter, investeringer og avgrensede tiltak. Men det er ikke forstandig å ta av disse midlene til å ansette flere i faste stillinger. Det vil medføre økte årlige kostnader, og bufferen kan være bort i løpet kort tid. Handlingsrommet er dermed borte.
Gjøre pengesekken større?
Noen mener vi kan gjøre pengesekken større ved å budsjettere med f. eks økte skatteinntekter. I inneværende år valgte KrF, Høyre, Sp og Frp å lage et budsjett som var mer optimistisk på inntektssiden enn det både statsbudsjettet og kommunedirektøren la opp til. Dette gjorde vi for å få på plass flere gode tiltak vi ønsket å finne rom for. Det er en viss risiko knyttet til budsjettet, så det blir spennende å se hvordan det går. Og det er en grense der optimisme går over til dristig uansvarlighet. Vi ønsker ikke å havne der. Det kan minne om en familieøkonomi der en baserer forbruket gjennom året på at en skal vinne i Lotto før jul.
Vi har foran oss store investeringer med to nye skoler og sykehjemsplasser. Selv om dette er langsiktige investeringer, er det ikke usannsynlig at pengesekken vi skal bruke til å levere gode tjenester i barnehage, skole og helse, også skal dekke investeringskostnadene med kanskje 70 millioner årlig. Det er like mye som det koster å drifte to store skoler.
Tåle svingninger
Det er ikke for å skremme eller være pessimist jeg skriver dette. Grimstad kommune har heldigvis en solid økonomi. Og vi er rustet for å tåle svingninger i økonomien. Med ansvarlig forvaltning vil vi kunne ha det framover også, ikke bare i fire år, men videre når de virkelig store utfordringen kommer om 20–30 år. KrF ønsker at vi skal lykkes i Grimstad – både på kort og på lang sikt.
Da er det ikke rom for store økninger i faste årlige utgifter som noen partier ser ut til å legge opp til. Så kjære velger, tenk på fremtiden til våre barn og barnebarn når du stemmer. Vi har en og samme kake til fordeling.
Kjetil Glimsdal
Ordførerkandidat for KrF
– En av de største truslene mot samfunnet og demokratiet vårt