Lesernes mening: Den 16. juni er det nøyaktig 20 år siden Øystein Djupedal fra SV og Siv Jensen fra Frp skaffet Norge full barnehagedekning gjennom et samarbeid mellom offentlige myndigheter og private barnehagedrivere. En sosialist og en liberalist la sine ideologiske kjepphester til side og fant sammen i barnehageforliket. Noen omtaler dette som norsk politikk på sitt beste.
Før barnehageforliket var det stor mangel på barnehager og mange foreldre benyttet dagmammaer for å kunne arbeide. Barnehageforliket ga mange norske familier en helt ny og trygg hverdag, der barna blir ivaretatt av profesjonelle fagfolk. Øystein Djupedal har selv uttalt at barnehageforliket er den viktigste likestillings- og velferdsreformen på veldig mange år. Og mange familier også i Agder og i Grimstad fikk for første gang mulighet til at begge foreldre kunne jobbe fulltid.
Valgfrihet
Barnehageforliket likebehandlet private og kommunale barnehager. Fortsatt får de to barnehagetypene tilnærmet samme tilskudd per barn fra kommunen, og foreldrene slipper unna med en nasjonal makspris.
Kommunene var ikke forberedt på dette forliket. Men private drivere sørget for full barnehagedekning gjennom 80 prosent av nyetableringene. Den samfunnsmessige verdien av dette er i en rapport fra analyseselskapet Menon anslått til 36,4 milliarder kroner.
Private bidrar med mangfold og lavere kostnader, lavere offentlig finansieringsbehov og med minst like god kvalitet i dag. Private barnehager får også gode resultater på foreldre- og brukerundersøkelser. Derfor mener vi det er feil å stramme for mye inn på vilkårene til private barnehager, noe både regjeringen og representanter for flere andre partier på venstresiden tar til ordet for. I Høyre mener vi at det er viktig at foreldrene får valgfrihet til å velge den barnehagen som er best for sine barn, uavhengig av hvem som eier den.
Full barnehagedekning
I 2001 gikk kun seks av ti barn i alderen 1–5 år i barnehage og 30.000 barn ventet på barnehageplass. Det var store forskjeller på både barnehagedekning og foreldrebetaling i kommunene, og de private barnehagene hadde ikke krav på offentlige tilskudd. Barnehageforliket var en milepæl i norsk barnehagepolitikk. Et av målene har vært full barnehagedekning, og den lovfestede retten til barnehageplass ble innført i 2009. Ifølge tall fra SSB var andelen barn som hadde plass i barnehage i 2022 på 93,4 prosent.
Det er nå altså 20 år siden barnehageforliket ble vedtatt i Stortinget. Vedtaket markerte starten på en tverrpolitisk barnehagesatsing som har vart i nesten tjue år, og det mener vi i Grimstad Høyre at det er verdt å markere.
Derfor er det også viktig å takke alle de dyktige ansatte i barnehagen som gjør en uvurderlig jobb for våre kommende generasjoner. Vi er stolte at de gode barnehagene vi har i Grimstad i dag, både de kommunale og de private. Og vi er glade for det mangfoldet av ulike tilbud vi har. Det ønsker vi å jobbe for at vi skal videreutvikle.
Vi ønsker at barnehagene i kommunen skal ha et mangfold av profiler og ulike tilbud som familiene kan velge i, og vi vil sikre at foreldrenes behov og valg av barnehage er førende for barnehagestrukturen i kommunen. Det er også viktig å imøtekomme foreldrenes behov ved å legge til rette for fleksibelt opptak og barnehageplass når de trenger det. Derfor er vi glade for at vi nå har en sak til behandling i kommunestyret om et ekstra telletidspunkt – det er et steg i riktig retning på vei mot løpende opptak.
Grimstad Høyre er opptatt av god kvalitet på innholdet i barnehagene i kommunen vår, og mener det er viktigere enn om barnehagen er drevet av kommunen eller av private. Og 20 år etter at barnehageforliket ble inngått, mener vi at vi kan se tilbake på et vellykket samspill mellom offentlig og privat sektor for å gi gode tjenester til innbyggerne våre. Det har vi tro på også fremover.
Listekandidater for Grimstad Høyre,
Beate Skretting, ordførerkandidat
Gase Handeland
Per Øyvind Erlandsen